Hopp til innhold

Leonard Bernstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonard Bernstein
Louis Bernstein
FødtLouis Bernstein
25. aug. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lawrence[3][5]
Død14. okt. 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
New York[6][3]
BeskjeftigelseDirigent, pianist, komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHarvard University
Curtis Institute of Music
Eliot House
EktefelleFelicia Montealegre (1951–1978)[7]
FarSamuel Joseph Bernstein[8]
MorJennie Resnick[8]
BarnJamie Bernstein[7]
Alexander Bernstein[7]
Nina Bernstein
NasjonalitetUSA
GravlagtGreen-Wood Cemetery
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Academy of Arts and Letters
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Wiener Philharmoniker
Utmerkelser
20 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ehrenring der Stadt Wien (1982)
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Grammy Lifetime Achievement Award (1985)
Praemium Imperiale (1990)[9]
Léonie Sonnings musikkpris (1965)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1987)
Kennedy Center Honors (1980)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Grammy Award
Brahms-Preis (1988)[10]
Ernst von Siemens' musikkpris (1987)[11]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Kommandør av Æreslegionen (1986)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1976)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Sibelius Medal
Ditson Conductor's Award
Sjangre/
former		Symfoni, klassisk musikk, opera
InstrumentPiano
IMDBIMDb
Signatur
Leonard Bernsteins signatur
Leonard Bernstein på Commons

Leonard Bernstein (født 25. august 1918 i Lawrence, Massachusetts, død 14. oktober 1990 i New York City, New York) var en amerikansk komponist og dirigent.

Biografi

[rediger | rediger kilde]
Bernstein i 1944, 26 år gammel og rett etter debuten med New York Symphony Orchestra

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bernstein kom fra en jødisk familie fra Rivne i Ukraina. Han fikk opprinnelig fornavnet Louis, etter at bestemoren hadde insistert på dette navnet. Foreldrene kalte ham imidlertid hele tiden Leonard og de endret offisielt navnet til dette da han var 15 år gammel. Faren Sam, som var forretningsmann, var i utgangspunktet ikke så begeistret for sønnens musikalske ambisjoner, men tok ham allikevel med på konserter. Etter å ha hørt pianomusikk i tidlig alder, var Bernstein svært fascinert og tiltrukket av dette. Han fikk utdannelse ved The Boston Latin School i piano og latin i 1934, han begynte deretter ved Harvard University hvor han studerte musikk med Walter Piston. Deretter gikk han ved The Curtis Institute of Music og tok eksamen i dirigering i 1939.

I 1940 deltok han for første gang ved Boston Symphony Orchestras sommerinstitutt, Tanglewood, og han kom til å være her i en rekke år sammen med dirigenten og grunnleggeren Sergej Koussevitskij.

Bernsteins siste opptreden som dirigent skulle vise seg å være nettopp ved Tanglewood, hele 50 år etter at han var her første gang.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Som ung mann i New York, levde Bernstein for sin tid ganske åpent som homofil, men etter en ganske stormfullt og intenst forhold, giftet han seg 9. september 1951 med den chilenske skuespilleren Felicia Montealegre Cohn. De fikk barna Jamie (1952), Alexander (1955) og Nina (1962).

Det ble hevdet at ekteskapet skal ha vært motivert ønsket om å unngå sladder og berolige den konservative styret for Boston Symphony Orchestra da Bernstein søkte en så fremtredende plass som dirigent. Men Bernstein skal ha hatt et oppriktig, hengivent og harmonisk forhold til sin ektefelle og forble gift med henne så lenge hun levde. Ikke desto mindre hadde han en del diskrete utenomekteskapelige forbindelser og bodde en periode hos vennen Tom Cothran, men han flyttet tilbake til ektefellen da hun fikk lungekreft og bodde hos henne helt til hun døde.

Dirigent

[rediger | rediger kilde]
Leonard Bernstein i 1955
27-år gamle Bernstein som dirigent ved New York Philharmonic Orchestra
Bernstein i The Albert Hall, 1973
Foto: Allan Warren

Kort tid etter at Bernstein hadde blitt ansatt som assisterende dirigent ved New York Philharmonic Orchestra, måtte han debutere 14. november 1943 på meget kort varsel og uten noen øvelse med orkesteret, da dirigenten Bruno Walter brått ble syk med influensa. Bernstein ble en øyeblikkelig suksess og populær blant publikum og musikere. Hans berømmelse kom raskt, særlig fordi debutkonserten også ble sendt på radio over hele USA.

Solisten var Joseph Schuster, som spilte Richard Strauss' Don Quixote, et stykke Bernstein aldri hadde dirigert tidligere, med Bruno Walter gikk igjennom og coached ham i forkant av konserten. Konserten forefinnes på CD.

I 1958 begynte han som musikalsk leder («Music Director») for New York Philharmonic og var i denne jobben fram til 1969. I 1966 hadde han sin debut ved Wiener Staatsoper, hvor han dirigerte Dietrich Fischer-Dieskau i Giuseppe Verdis Falstaff.

Bernstein har hatt en rekke engasjementer som dirigent, og ble særlig verdsatt av musikerne i Wiener Philharmoniker, London Symphony Orchestra og Israels filharmoniske orkester.

Bernstein er ansett som en av de mest sentrale dirigenter, særlig av arbeider av vennen Aaron Copland, Gustav Mahler Johannes Brahms, Dmitrij Sjostakovitsj, George Gershwin (særlig Rhapsody in Blue og An American in Paris).

Det oppsto en stor kontrovers da Bernstein før en konsert med New York Philharmonic Orchestr 6. april 1962 i Carnegie Hall i New York tok offentlig avstand fra den tolkningen Glenn Gould skulle framføre av Johannes Brahms' Pianokonsert nr. 1.

Hans siste opptreden som dirigent var ved Tanglewood den 19. august 1990, med Boston Symphony Orchestra som spilte Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 7 i A-dur.

Komponist

[rediger | rediger kilde]

Et av Bernsteins mest kjente verk er musikken til musikalen West Side Story, men han har en stor og bred produksjon, som musikalen On the Town, operetten Candide, operaen Trouble in Tahiti, sangsyklusen I hate Music, filmmusikken i Storbyhavnen og tre symfonier. For lydsporet i Storbyhavnen ble Bernstein nominert til Oscar for beste drama- eller komediemusikk.[12] Filmmusikken ble også kåret til tidenes 22. beste filmlydspor fra USA av det amerikanske filminstituttet.[13]

Blant komponistens viktigste verk er:

Scenemusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Fancy Free (ballett), 1944
  • On the Town (musikal), 1944
  • Facsimile (ballett), 1946
  • Peter Pan (sanger), 1950
  • Trouble in Tahiti (opera i en akt), 1952
  • Wonderful Town (musikal), 1953
  • Storbyhavnen (filmmusikk), 1954
  • The Lark (musikkstykker), 1955
  • Candide (operette), 1956 (nye libretto i 1973, operetten revidert i 1989)
  • West Side Story (musikal), 1957
  • Christopher Fry/The Firstborn (musikkstykker), 1958
  • Mass (teaterstykker for sangere, musikere og dansere), 1971
  • Dybbuk (ballett), 1974
  • 1600 Pennsylvania Avenue, (musikal) 1976
  • A Quiet Place (opera i to akter), 1983
  • The Race to Urga (musikal), 1987

Orkestermusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Symfoni nr 1, Jeremiah, 1942
  • Fancy Free og Three Dance Variations fra «Fancy Free», uroppført 1946
  • Three Dance Episodes fra «On the Town», uroppført 1947
  • Symphony nr 2, The Age of Anxiety, (etter W. H. Auden) for piano og orkester, 1949 (revidert i 1965)
  • Serenade (etter Platons «Symposium») for solofiolin, strengeinstrumenter, harpe og slagverk, 1954
  • Prelude, Fugue and Riffs for soloklarinett og jazzensemble, 1949
  • Symphonic Suite fra On the Waterfront, 1955
  • Symphonic Dances fra West Side Story, 1961
  • Symphoni nr. 3, Kaddísj for orkester, blandet kor, guttekor, taler og sopransolo, 1963 (revidert i 1977)
  • Dybbuk, Suites No. 1 og 2 for orkester, konsert premierer 1975
  • Songfest: A Cycle of American Poems for seks sangere og orkester, 1977
  • Three Meditations fra «Mass» for cello og orkester, 1977
  • Slava!: A Political Overture for orkester, 1977
  • Divertimento for Orchestra, 1980
  • Halil, nokturne for solofløyte, pikkolofløyte, altfløyte, slagverk, harpe og strengeinstrumenter, 1981
  • Concerto for Orchestra, 1989 (opprinnelig Jubilee Games fra 1986, revidert i 1989)

Kormusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Hashkiveinu for solotenor, blandet kor og orgel, 1945
  • Missa Brevis for blandet kor og kontratenor solo, med slagverk, 1988
  • Chichester Psalms for guttesopran (eller kontratenor), blandet kor, orgel, harpe og slagverk, 1965

Kammermusikk

[rediger | rediger kilde]
  • Sonate for klarinett og piano, 1939
  • Brass Music, 1959
  • Dansesuite, 1988

Vokalmusikk

[rediger | rediger kilde]
  • I Hate Music: A cycle of Five Kids Songs for Soprano and Piano, 1943
  • La Bonne Cuisine: Four Recipes for Voice and Piano, 1948
  • Arias and Barcarolles for Mezzo-Soprano, Baritone and Piano four-hands, 1988
  • A Song Album, 1988

Priser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15860, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12936, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11963[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бернстайн Леонард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c «The True Story of ‘Maestro’ and Leonard Bernstein’s Complicated Marriage», verkets språk engelsk, utgitt 20. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ brahms-sh.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «The 27th Academy Awards (1955) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 2. oktober 2016. 
  13. ^ «AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 3. august 2016. Besøkt 16. juni 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leonard_Bernstein&oldid=23352920»