Kvæfjord kirke

Kvæfjord kirke
Foto: Asbjørn Håkonseth
Område		Kvæfjord kommune
Bispedømme		Nord-Hålogaland bispedømme
Byggeår		1865–1867
Arkitektur
Periode		Nygotikk
Arkitekt		Jacob Wilhelm Nordan
Teknikk		Tømret
Byggemateriale		Tre
Kirkerommet
Plasser		550
Beliggenhet
Kvæfjord kirke 68°46′22″N 16°11′00″Ø
Kvæfjord kirke på Commons

Pila utenfor Kvæfjord kirke

Kvæfjord kirke ligger på Rå, Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms fylke. Kirka er ei langkirke i tømmer. Den ble innviet 30. juli 1867 og har 550 plasser. Arkitekt for kirka var Jacob Wilhelm Nordan.

Kirka er hovedkirke for Kvæfjord sogn, som tilsvarer kommunen.

Interiør

Våpenhuset

Fra våpenhuset går det trapper opp på hver side til det første tårnrommet, hvor det er inngang til de to sidene av galleriet. Over døra inn til kirkeskipet er bibelteksten fra første del av salme 84,11 skrevet inn.

Kirkeskipet

Kirkeskipet har tømmervegger som er malt lys blå, mens søylene som holder galleriet og taket oppe, samt rekkverket på galleriet, er malt i en mørkere blåfarge. Kirkebenkene er fastmonterte i gulvet. Disse har endestykker som har en enkel, buet form som en del av det dekorative temaet i kirkerommet.

I 2007 ble de to fremste benkene på hver side fjernet for å lage bedre plass fremst i kirkeskipet.

Koret

Veggene i koret er malt i samme lyse brunfarge som kirkebenkene. Det er to trappetrinn opp til koret fra skipet, koret er dessuten lavere og smalere enn skipet. Prekestolen henger på det nordre hjørnet mellom koret og skipet. Øverst i overgangen fra skip til kor er det to støttebjelker som danner en butt vinkel oppover der de møtes, en repetisjon av pediment-triangelformen som går igjen i kirkas arkitektur, men mellom bjelkene og taket er det buede ornamenter som skaper en kontrast til de rette linjene.

Galleriet

Galleriet er bygget rundt hele kirkeskipet i hesteskoform, bortsett fra at det stopper ved den siste søylen på nordsiden for å gi plass til prekestolen. Det er bygget i trinn, som et amfi. Orgelet og orgelbenken fyller hele galleriet på kortveggen mellom de to inngangsdørene.

Rekkverket til galleriet er malt i en blåfarge som er mørkere enn veggene, med innfelte flater som er malt for å se ut som marmor, i likhet med deler av altertavla.

Dåpssakristiet og sakristiet

Dåpssakristiet er bygget som en sideinngang på sørsiden av skipet. Det var ifølge arkitekttegningene planlagt en tilsvarende sideinngang på nordsiden, men den ble ikke bygget. Inngangen til sakristiet fra koret er skjult bak altertavla, som står et stykke ut fra veggen.

Inventar

Altertavla

Altertavla er fra 1766, og ble restaurert og gjenoppsatt i 1930. Hovedmotivet er Jesu korsfestelse. Maleriet viser Jesus på korset, og Jesu mor Maria og disippelen Johannes som står ved siden av og sørger. Bildet viser også mørket som la seg over Jerusalem på langfredag. På henholdsvis venstre og høyre side av dette bildet er det malerier av Moses med lovtavlene og Aron med et røkelseskar. Moses er avbildet med horn i panna. Over hvert av disse bildene sitter en engel. Nederst på altertavla er nattverden avbildet. Jesus og apostlene sitter rundt et bord. Judas Iskariot er den eneste som sitter med ryggen til betrakteren, og er malt som en mørkere figur enn de andre. Over hovedmotivet er det et maleri av stallen i Betlehem, og aller øverst er Kristi himmelfart.

Altertavla har flere detaljer som er malt for å ligne på rosa marmor: På hver side av hovedmotivet er det en halvsøyleimitasjon. Søylene har forgylte joniske kapitéler. I søylenes sokler er det innfelt slike «marmor»-felter, og gesimser, både i sokkelen ved alteret, som båndgesimser og på toppen, er malt som marmor.

Bildene av korsfestelsen, Moses, Aron og nattverdener er innfelt i den blå altertavla, og har forgylte rammer som bukter seg rundt bildene.

Mellom de to søylekapitélene, over hovedmotivet, er det malt inn en forgylt tekst som forteller hvem som skjenket altertavla til kirka.

Døpefonten

Døpefonten har form som et åttekantet timeglass. En inskripsjon på den øverste kanten forteller at den er fra 1673. Den er malt for å ligne grønn marmor. Selve dåpsfatet er av messing og har et relieff som viser Adam og Eva. Den oppbevares ved sørveggen av koret, og flyttes til midten av koret ved gudstjenester med dåp.

Prekestolen

Prekestolen ble i likhet med altertavla restaurert og gjenoppsatt i 1930, men er opprinnelig fra 1764. Den har en sekskantet form, og på de fire sidene som vender ut fra veggen, er det innfelt bilder av de fire evangelistene med deres symboler. Den bakerste siden er trappa ned til gulvet i koret. Prekestolen har en baldakin med samme sekskantede form, som er festet i veggen rett over den. Fra baldakinen henger det en forgylt duefigur, som altså henger rett over predikanten når han står på prekestolen. Fargene på prekestolen er blå og burgunder.

Orgelet

I pinsen 2003 ble det nåværende kirkeorgelet innviet. Det ble produsert av Åkerman & Lund, og har 18 stemmer og to manualer.

Kirketekstiler

Kirka har en rød messehagel. Inntil nylig var det kun et grønt antependium i bruk, men det ble så anskaffet to nye, et hvitt og et fiolett. Det hvite er vevd med ei seierskrone som motiv, og det fiolette har et motiv som kan tolkes både som ei tornekrone og ei fiolett sol. Antependiene følger den liturgiske fargen i kirkeåret.

Tidligere inventar

I de kirkene som tidligere har stått på stedet, har det vært verdifull kirkekunst som forteller om kirkas velstand i middelalderen. Det er sannsynlig at Kvæfjord har vært et rikt sogn, med gode avlinger og derfor store tiender.

Alterskapet fra tidligere Kvæfjord kirke.

Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo / Eirik Irgens Johnsen

Alterskap

Utdypende artikkel: Alterskapet fra Kvæfjord kirke

I den eldste kjente kirka på Rå stod det et alterskap med figurer av Olav den hellige, St. Antonius og St. Egidius. St. Olav står med venstrefoten på en dragefigur som har helt likt ansikt og skjegg som Olav selv. Det ble laget i Tyskland rundt år 1520 av Benedictus Dreyer og en av Lucas Cranachs elever.

Alterskapet oppbevares nå i Oldsaksamlingen i Oslo. Det står en kopi i Olavskapellet i Sarpsborg.

Antemensale

I Oldsaksamlingen befinner det seg også et antemensale som har stått i middelalderkirka. Maleriet forestiller Olav den hellige og St. Peter som står på hver sin side av en figur som antas å være erkebiskop Øystein. Det har visstnok vært diskusjon blant kunsteksperter om det virkelig er ham som er avbildet.

Antemensalet er malt i en gotisk stil med trekk fra den trønderske antemensalestilen fra norsk middelalder, men påvirket av stilen fra Bjørgvin. Den trønderske stilen kjennetegnes ved at den har et alvorlig, kirkelig preg, mens den bergenske er friere.

Det er malt med temperamaling på kritt, på furuplater. Det at naglene også er malt viser at selve malerarbeidet er gjort i Kvæfjord kirke. Konturene er risset inn før plata ble malt. Som en ramme har antemensalet en list med regelmessige, rødmalte fordypninger, som kan forestille innfattede steiner.

Byggingen av kirka

Kvæfjord kirke i 1930.

Foto: Anders Beer Wilse

Grunnmuren ble påbegynt i juni 1865. Kommunestyret hadde vedtatt det første innkjøpet av stein i 1864, men det måtte suppleres i november 1865. Grunnmuren, med kjøp av stein, frakt og muring, kostet 236 spesidaler og 3 ort.

Tømmeret som ble brukt til byggingen kommer fra Bindalen og Målselv, i tillegg til noe tre fra Trondenes og Kvæfjord. Byggmesteren var F. F. Schmedling fra Kristiansund, som etter kontrakt fikk 2 800 spesidaler for arbeidet. Grunnsteinen ble lagt ned av A. Fochsen og P. O. Svanem, to viktige menn i bygda, den 21. mai 1866. Kirka var ferdig fra byggmesteren den 13. juli 1867, og ble innviet den 30. samme måned. Regnskapet ble ført av P. O. Svanem, og ble funnet i en vegg på Hemmestad brygge under restaurering i 1990.

Det fortelles at det var uår i Kvæfjord dette året, og at det på innvielsesdagen gikk sklett-elinger.

Kirka kostet tilsammen 5 565 spd. 1 ort og 10 skilling. Av dette var 4 000 spd. et lån fra Tromsø Sparebank. Av pengene som sto til rådighet før byggestart var det igjen 383 spd.

Tidligere kirker på stedet

Den første kirka på Rå ble trolig bygget litt før 1250, for å erstatte gudehovet som hadde vært der i førkristen tid. Ingen vet om den første kirka stod i 500 år eller ble erstattet før det ble bygget en ny kirke litt etter 1760. Den neste kirka som ble oppført, er dagens kirke fra 1867.

Den eldste kjente kirka

Den eldste kjente kirka på Rå ble beskrevet da biskop Frederik Nannestad beordret kirkeettersyn i Nidaros bispedømme i 1750. Beskrivelsen av «Qvæfiordens Kirke» fortalte at den var en rødmalt korskirke i tre, med spontak og spisstårn, men uten skriftehus. Det var ganske lavt under loftstaket. Messehagelen var ny, laget i rødt fløyel med gullsnorer. Det hang en lysekrone i kirka, men en annen var falt ned og var «deels forkommen». Prekestolen ble beskrevet som «slet».

Kirkeettersynet beskriver dessuten alterskapet fra 1520 svært nøye, med alle figurer og malerier, det samme gjelder to malte tavler som hang på henholdsvis nord- og sørveggen av koret, og en altertavle som var stilt i den søndre korsarmen av kirka. Alterskapet og maleriet på nordveggen var hentet fra Trondenes, sier beskrivelsen.

Den forrige kirka

Litt etter 1760 ble det bygget ei ny kirke på Rå. Nicolai Christen Friis hadde kjøpt seg til biskop-tittel, selv om det var Johan Ernst Gunnerus som var blitt tildelt embetet. Friis var dessuten kasserer for misjonskassa, og brukte posisjonen sin til å fremskynde kirkebygging og -vedlikehold. Den nye kirka i Kvæfjord var et resultat av dette. Friis ble klandret for måten han hadde brukt kirkens penger på, og han ble gransket og tiltalt på grunnlag av de nye kirkeettersynene i 1770. Disse ettersynene ble beordret av biskop Gunnerus, og hadde fokus på regnskapene.

Beskrivelsen fra 1770 forteller om ei korskirke i tre med tilbygget kor, sakristi og våpenhus. Taket, bortsett fra sakristiet, våpenhuset og spiret, var belagt med takpanner. Den var bygget uten loft. Det ble gjort en nøye opptelling av gjenstander i kirka. Det var for eksempel kommet ei ny altertavle og en ny prekestol i den nye kirka. Altertavla og prekestolen er de som står i dagens kirke.

Regnskapskontrollen viste at sognepresten, Peder Leth, ikke var å klandre for uforsiktighet med kirkens midler, egenrådighet eller ødselhet, i motsetning til Friis. Byggekostnadene var 894 riksdaler 4–.

Grunnen til at det så måtte bygges ny kirke 120 år senere var sannsynligvis at denne kirka var blitt for lita for Kvæfjords økende befolkning.^{[trenger referanse]}

Gravlund

Den største av kommunens to gravlunder ligger rundt kirka. Den kalles også Rå gravlund. Kirkegården omtales i kirkeettersynet i 1750: «Kirkegaarden er vel innhegned med Steen, men for trang.» Den ble – naturligvis uavhengig av bemerkningen fra 1750 – utvidet i 2008. Det er i dag steingjerde kun langs delen som ligger nord for kirka.

På kirkegården står bautasteinen Pila, som ifølge et sagn skal være skutt mot Kvæfjordmøya av Senjamannen.

Det ble opparbeidet minnelund på kirkegården i 2020.

Litteratur

• Jenssen, Jens L. (1960). «Kjerker og kjerkeettersyn i Kvæfjord». I Erling Linde. Kvæfjordboka. 1. Kvæfjord kommune v. bygdeboknemnda. s. 65–69. 
• Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Kvæfjord kirke, Borkenes». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 135. ISBN 82-75-27022-7. 
• Ronny Trælvik og Lill-Karin Elvestad (2015). Kirkene i Troms I. Bok i Nord. s. 106–113. ISBN 9788293393054. 

Eksterne lenker

• (no) «Kvæfjord kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Sagnet om Senjamannen og Kvæfjordmøya Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine.
• (no) «Kvæfjord kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Kart over Rå gravplass (allslekt.org)