Kunst

For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)

Oljemaleriet Maria Magdalene av José de Ribera fra ca. 1638-1640

Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.

Skulpturen av Laokoon i Vatikanmuseet i Roma er et karakteristisk eksempel på gresk skulptur og antikkens kunst.

Denne detaljen fra en veggmosaikk i San Vitale i Ravenna viser keiserinne Teodora og er fra før år 547.

Dette freskomaleriet fra San Marco-klosteret i Firenze er malt av Fra Angelico ca. 1460

Nattevakten av Rembrandt van Rijn fra 1642 er blant malerkunstens mesterverk.

Daniel Libeskinds aluminiumskledde Imperial War Museum i Manchester er typisk for den moderne arkitekturen og dekonstruktivismen.

Etymologi og flere betydninger

Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter. Med denne betydningen brukes ordet særlig i sammenstillinger som for eksempel ingeniørkunst, kokekunst, krigskunst eller legekunst. Brukt aleine mener en i dag som oftest estetiske kulturuttrykk og -disipliner som billedkunst, arkitektur, brukskunst og så videre. Men ordet dekker også den kunstneriske aktiviteten og det konkrete kunstverket eller produktet. Litteratur, film, musikk og dans omfattes også av kunstbegrepet, selv om ikke alle konkrete verk anses å holde et kunstnerisk nivå. Ordet «kunst» uten videre presisering omfatter særlig billedkunst.

I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelske visual art. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har en utøvende kunst som kommer fra performing art.

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning. Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.

Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almengyldige og der de varierer fra et individ til det neste.

Kunstbegrepet

Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonsprosessen mellom kunstner, kunstverk og betrakter. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.

En kan dele inn teoriene i:

1. Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten
2. Uttrykks- eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverk
3. Opplevelses- og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og betrakter
4. Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene.

Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.

Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men det som oppfattes som virkelighet kan variere fra den himmelske virkelighet til den materielle og sansebare, og fra den ideelle virkelighet til den sosiale.

Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser. Dette er en form for kunstnerens størknede bevissthet.

Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan og være å provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger.

Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.

Norsk juridisk definisjon av kunst

Fordi det i mange tilfeller er andre skatte-, toll- og avgiftssatser på salg og import av kunst sammenlignet med andre gjenstander oppstår det ofte uenigheter om hvorvidt et produkt er å anse som kunst eller ikke. Merverdiavgiftsforskriften har følgende definisjon av kunstverk:

	Med kunstverk menes originale a) malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker b) grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk. c) skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale d) billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst e) kunstneriske fotografier. Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.
– lovdata.no merverdiavgiftsforskriften §1-3-2

Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.

Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er allmenngyldige og der de varierer fra et individ til det neste. Det er som fremstår av dette likevel ikke feil å si at noe er "kunst for meg", all den tid kunst har subjektive rammer.

Utforskningen av lovmessighetene kan skje gjennom form. Fra denne innfallsvinkelen har vi disipliner som komposisjon, dramaturgi, komikk og det bevisste regelbrudd. Eller den kan skje gjennom bearbeidingen av motivet. Herfra har vi karaktertegningen og den kunstneriske analysen av menneskelige temaer.

Samme verk kan vurderes og lykkes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.

Kunstens former og disipliner

Det er en lang rekke kunstformer og disipliner. Vanligst er å dele opp etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.

Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:

Arkitektur

Arkitektur er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon

Arkitektur – Byplanlegging – Hagekunst

Bilde

Bilde bruker flaten som medium.

Bilde – Maleri – Tegning – Grafikk – Kollasje – Mosaikk – Glassmaleri – Illuminert manuskript – Kodeks – Graffiti – Fotografi – Film – Lyskunst – Videokunst – Datakunst – ASCII-kunst – Tegneseriekunst - Gatekunst

Scenekunst

Scenekunst er kunsten å opptre foran et publikum.

Teater – Dans – Opera

Skulptur

En skulptur er et tredimensjonalt kunstverk av enhver type.

Skulptur – Relieff – Installasjon – Readymade – Tekstilkunst

Tekst

Lyrikk – Poesi – Bøker

Musikk

Musikk er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.

Musikk

I moderne kunstforståelse kan det være vanskelig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.

Kunsthistorie

Kunsthistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag.

• Kunsthistorie
• Kunsthistoriske perioder
• Arkitektoniske perioder
• Stilhistorie

Se også

• Kunst fra A til Å
• Kunsthåndverk
• Billedkunst
• Litteratur
• Musikk
• Dans
• Kitsch
• Kunstnerisk verdi
• Kunst- og uttrykksterapi

Litteratur

• Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Art – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Art – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wiktionary: kunst – ordbokoppføring

Wikinytt: Portal:Kunst – relatert nyhetssak

• Om kunstbegrepet i Leksikon for det 21. århundrede (dansk tekst)
• Immanuel Kant om kunst 1790 (engelsk tekst)
• Er begrensninger av kunstnerens frihet en del av kunsten?

Digitale blakopier av bøker om kunst

• Digital bokkopi av Illustrert kunstordbok (NKS-forlaget , 1990)
• Digital bokkopi av Kunstleksikon (Aschehougs kunsthistorie bind 4, 1996)
• Digital bokkopi av Kunst og håndverk – en visualisert innføring (1998)