Memento mori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Allegorisk framstilling der beinrangler i dødsdans blir et memento mori, en påminnelse om at alle mennesker engang skal dø. Tysk illustrasjon fra rundt 1850 med tradisjonelt motiv som går tilbake til middelalderen.

Memento mori eller Meménto mori er en latinsk frase som kan oversettes med «husk at du skal dø» eller «husk din dødelighet». Uttrykket har gitt navn til en billedsjanger av mangslungne kunstneriske uttrykk, blant annet i kirkekunsten, som skal minne oss om vår egen dødelighet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hårlokker fra en avdød slektning formet som hårkunst i en brosje med gullkant og perlemorbunn. Tilsvarende smykker ble båret som minner og tegn på sorg i Europa på 1700- og 1800-tallet. Brosjen var også et memento mori som skulle minne de levende på at livet er skjørt og forgjengelig.

Etter tradisjonen stammer uttrykket fra en skikk i det gamle Roma. Når en general eller hærfører vendte hjem etter en betydelig seier, ble han ofte av senatet innvilget en triumf eller et triumftog; den høyeste æresbevisning som kunne bli noen romersk borger til del. Han holdt da sitt inntog gjennom byen frem til Forum Romanum, stående i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av hans tropper, fornemme krigsfanger og krigsbytte. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet å minne ham på at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var dødelig, ved å hviske Memento mori i øret på ham: «Husk, du skal dø» (bokstavelig: «Jeg minner om at du skal dø»). Det kan også tenkes at slaven sa det som Tertullian skriver i kapittel 33 av Apologeticum: Respice post te! Hominem te memento! som betyr «Se bak deg, husk du er bare et menneske!».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]