Evolusjonspsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Evolusjonspsykologi er en tilnærming innenfor psykologien. Det er en av flere biologisk informerte tilnærminger til moderne psykologi og undersøker psykologiske strukturer fra et moderne evolusjonært perspektiv. Evolusjonspsykologien bygger på antakelsen om at mennesket er et result av evolusjon i likhet med andre arter, og at menneskets natur dermed antas å være et resultat av naturlig og seksuell seleksjon.[1] Evolusjonspsykologi er både en del av psykologien og en del av moderne evolusjonsteori.[1]

Evolusjonspsykologi utgjør ikke ett enkelt felt innen psykologien, men en grunnleggende metateoretisk tilnærming som kan integrere hele psykologifaget på samme måte som evolusjonsbiologi har innen biologien.[2] Det meste av den evolusjonspsykologiske forskningen skjer innen kognitiv psykologi og sosialpsykologi.[1]

Evolusjonspsykologien vokste frem fra 1980-årene. De første årene møtte evolusjonære tilnærminger til menneskets psykologi motstand i deler av psykologifaget, men fra 1990-årene har evolusjonspsykologi blitt en del av hovedsporet i moderne psykologisk forskning.[1]

Evolusjonspsykologien bygger på at deler av menneskers adferd påvirkes av våre gener. Geners påvirkning på adferd må ikke forstås slik at genene determinerer visse adferdsmønstre. Man må heller forestille seg at vår genetiske arv er én av flere faktorer som påvirker tilbøyeligheter, motivasjonen, disposisjoner eller «drifter», som i sin tur kan – men ikke trenger å – resultere i en gitt adferd. Gener kan for eksempel påvirke vår hormonbalanse, slik at vi får lyst- eller lykkefølelse av noen hendelser eller stimuli, men ikke av andre. Også vår evne til å lære visse forhold kan være genetisk betinget.

Genetisk påvirkning kan altså ikke sies å stå i motsetning til kulturell påvirkning, eller til læring, men påvirker tvert imot hvilken effekt kultur kan ha (og motsatt), og hva vi er i stand til å lære.

Vi kan selvfølgelig velge å utføre mindre lystbetonte aktiviteter, eller velge å lære vanskelige forhold, men våre nedarvede tilbøyeligheter medfører at mennesker – i gjennomsnitt – utfører og/eller lærer noen aktiviteter oftere enn andre. Evolusjonspsykologer antar at det ikke er tilfeldig hvilke aktiviteter vi har enklest for å lære, eller får lykkefølelse av, men at det her er snakk om aktiviteter som hadde stor overlevelsesverdi for våre forfedre og -mødre. Det er evolusjonspsykologiens oppgave å identifisere hva tilpasningsverdien til dagens adferdsmønstre kan ha vært i vår evolusjonære forhistorie.

Ved å fokusere på slike mentale mekanismer som ligger til grunn for adferd, kan evolusjonspsykologi sies å være en videreutvikling av den humane sosiobiologien. Denne hadde hovedfokuset på atferdsmønstrene uten å gå nærmere inn på deres bakgrunn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Leif Edward Ottesen Kennair (2007). Evolusjonspsykologi: En innføring i menneskets natur. Fagbokforlaget. ISBN 9788251919654. 
  2. ^ Duntley, J.D.; Buss, D.M. (2008). "Evolutionary psychology is a metatheory for psychology". Psychological Inquiry. 19: 30–34. doi:10.1080/10478400701774105.