Vatikanmuseene

Vatikanmuseene
	Hovedkomplekset for Vatikanmuseene i Vatikanet i Roma, sett fra Peterskirkens tak.
Sted	Vatikanstaten, Roma
Type	Kunstmuseum
Museumsdirektør	Antonio Paolucci
Leder	Barbara Jatta (2017–)
Etablert	1506
Årlig besøkstall	1 612 530
	; 10 nummererte markører 1 = Museo Chiaramonti; 2 = Pinacoteca Vaticana; 3 = Pio-Clementino museum; 4 = Anima Mundi; 5 = Gregorian Egyptian Museum; 6 = Gregorian Etruscan Museum; 7 = Gregoriano Profano Museum; 8 = Museo Pio Cristiano; 9 = Vatican Historical Museum; 10 = Collection of Modern Religious Art, Vatican Museums; Vatikanmuseene; 41°54′23″N 12°27′16″Ø
Adresse	Viale Vaticano 6, I-00192 Roma
Nettsted	http://www.museivaticani.va
	Vatikanmuseene på Commons

Vatikanmuseene (italiensk: Musei Vaticani) er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser. Museene viser verker fra en enormt stor samling kunst som er samlet av ulike paver i århundrenes løp, inkludert en rekke av de mest berømte klassiske skulpturer og de viktigste mesterverker innenfor renessansens kunst.

Pave Julius II grunnla museene tidlig på 1500-tallet. Det sixtinske kapell med dets tak dekorert av Michelangelo og Stanze della Segnatura («Rafaels rom») dekorert av Rafael er på den faste besøkruten gjennom Vatikanmuseene. I 2013 ble de besøkt av 5,5 millioner mennesker som til sammen gjør det til den femte mest besøkte kunstmuseum i verden.^[2]

Det er 54 gallerier, eller salas, inkludert Det sixtinske kapell som er den siste sala i museene. Det er ikke bare et kunstmuseum, men består også av gjenstandssamlinger. Til sammen inneholder museene store mengder skriftlig materiale, kunst og andre gjenstander.

Vatikanmuseenes begynnelse[rediger | rediger kilde]

Museene kan spore sitt opphav til vinteren 1506. Det var da pave Julius II gikk til innkjøp av en marmorstatue som så etter noen uker ble utstilt i Vatikanet.

Det dreide seg om en skulptur av Laokoon, en prest kjent fra gresk mytologi for forgjeves å ha prøvd å overtale befolkningen i det gamle Troja om ikke å ta imot den «gave» grekerne hadde til dem; en stor hest (den trojanske hest).

Skulpturen ble funnet av en vinbonde den 14. januar 1506 i en vingård ikke langt fra basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Pave Julius II sendte Giuliano da Sangallo og Michelangelo Buonarroti, som da begge arbeidet i Vatikanet, for å granske oppdagelsen.

Nøyaktig én måned etter funnet ble gjort, utstilte Paven skulpturen av Laokoon og hans sønner i sjøormens grep.

Vatikanmuseene i engere og videre forstand[rediger | rediger kilde]

En romersk kopi av den opprinnelig greske marmorstatuen Laokoon-gruppen fra ca. 50 f. Kr. ble funnet i Roma i 1506. Det ble begynnelsen på kunstsamlingene i Vatikanmuseene.

I engere forstand[rediger | rediger kilde]

De egentlige vatikanmuseer omfatter de følgende institusjoner og avdelinger, som alle ligger i samme hjørne av Vatikanstaten:

Museo Gregoriano Egizio
Museo Gregoriano Etrusco
Musei di Antichità Classiche
Museo Pio Cristiano (med Lapidari Cristiano og Ebraico)
Pinakoteket
Galleria degli Arazzi
Keramikkmuseet (9. til 13. årh.)
De mindre mosaikker
Samlingen av moderne og religiøs kunst
Museo Missionario-Etnologico
Museo Sacro (bibliotek)
Museo Profano
Museo Storico Vaticano

Pavepalasset[rediger | rediger kilde]

Det apostoliske palass tilhører ikke egentlig vatikanmuseene, men ved inngangsbilett til vatikanmuseene får man likevel adgang til:

Palazzetto del Belvedere
De øvre gallerier (Candelabri, Arazzi, Carte Geografiche)
Pave Pius Vs appartamento (leilighet)
Sala delle Dame
Sala dell'Immacolata
Stanze di Raffaello
Sala dei Chiaroscuri
Cappella Niccolina
Pave Urban VIIIs kapell
Det sixtinske kapell
Appartamento Borgia
Salone Sistino
Sala delle Nozze Aldobrandine
De lavere gallerier (Urbano VIII., Alessandrina, Clementina)

Publikumsbesøk[rediger | rediger kilde]

Omkring fire millioner turister og andre besøker Vatikanmuseene hvert år (opplysning fra februar 2006). For en del år siden var tallet omtrent det halve, men fra og med Det hellige år 2000 ekspanderte tilstrømningen dramatisk. Dette skjedde omtrent samtidig som verdenssituasjonen tilsa strengere sikkerhetstiltak, noe som har ført til at museet er blitt beryktet for sine lange køer gatelangs foran inngangsportalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Barbara Jatta, una donna ai vertici dei Musei Vaticani», publisert i la Repubblica, verkets språk italiensk, utgitt 21. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Top 100 Art Museum Attendance» (PDF), The Art Newspaper, 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Spinola, G.: Il Museo Pio-Clementino (3 bind, 1996, 1999, 2004)
Visconti, G. B. & Visconti, E. Q. Il Museo Pio-Clementino Descritto (8 bind, 1782-1792)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(de) Offisielt nettsted
(en) Vatican Museums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vatican Museums – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Vatikanmuseenes offisielle billettkontor
Offisiell informasjon på engelsk

[hash-752fbc5f188faa8766c2ac1ded0a8552674c9f8e-1] «Barbara Jatta, una donna ai vertici dei Musei Vaticani», publisert i la Repubblica, verkets språk italiensk, utgitt 21. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}

[worldrank-2] «Top 100 Art Museum Attendance» (PDF), The Art Newspaper, 2014.

[1]

[2]