Brukskunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Brukskunst handler om utformingen av de gjenstander og redskaper vi bruker omtrent daglig.

Bruksgjenstander var fra gammelt av formgitt for å falle godt i hånden og gjøre det de var ment for, på en mest mulig effektiv måte over lengst mulig tid, enten det dreide seg om verktøy eller husholdningsredskaper. Noen redskaper ble det lagt mere arbeide i, slik at de første bevisste brukskunstgjenstandene i Norge kan ha vært tollekniver.

Krukker, mugger og glass, ble ofte importert. De var vanligvis masseprodusert, mens det bedrestilte borgerskap kostet på seg finstell i en grad som ga støtet til norske industritiltak som glassverk og porselensfabrikker. En del av produksjonen både i Norge og andre land blir fortsatt regnet for kunst i en betydning av begrepet. For mange av disse har bruksegenskapene blitt tillagt mindre vekt enn estetikken.

I noen tilfeller kan en se, og ergonomisk påvise, at der ikke alltid er konflikt mellom form og funksjon. Den optimale formen kan da fremstå som den estetisk mest tiltalende.

Fra 1900-tallet og fram mot vår tid, har design (produktutforming) fått større og større betydning. Ordet brukskunst brukes i dag om alt fra såper til biler og fly. (ett unntak ser ut til å være skipsbygg, der funksjonalitet betyr vesentlig mere enn utseende).