Landskapsarkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parc de la Villette, Paris

Landskapsarkitektur er utendørs planlegging og formgivning.

Landskapsarkitekter prosjekterer blant annet byrom, boligområder, veianlegg, kraftanlegg, parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og friluftsområder, kirkegårder og hager. Faget bygger på tradisjonen innen hagekunst som er mange tusen år gammel. Kompetansen er sammensatt av formkunnskap og estetikk, plantekunnskap, material- og konstruksjonskunnskap, økologi og kunnskaper om samfunnet. Landskapsarkitekter som arbeider med prosjektering gjør det ofte i private kontorer og tegner for hånd eller med dataprogrammer. Arbeidet settes som regel ut på anbud for utførelse av entreprenør eller anleggsgartner. Mange landskapsarkitekter arbeider også i offentlige etater med for eksempel byggesaker og parkforvaltning eller på et mer overordnet nivå med kulturlandskap og kulturminner, tettstedsutvikling og skjøtsel av friområder og bynære naturområder.

Landskapsarkitektur i Norge[rediger | rediger kilde]

Landskapsarkitektutdanningen i Norge foregår på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås ved Institutt for landskapsplanlegging. Det er Europas eldste landskapsarkitektutdanning. Den er femårig og en kan velge mellom ulike spesialiseringer: landskapsforming, landskapsplanlegging og landskapsforvaltning. I 2006 ble i tillegg de første landskapsarkitektene ferdig fra Bergen Arkitektskole som gir en spesialisering under arkitektstudiet og i 2005 opprettet Arkitekthøgskolen i Oslo et 2,5-årig mastergradsstudium i landskapsarkitektur som forutsetter minst 3 år med forkunnskaper innen faget eller beslektete fag, som arkitektur eller byplanlegging.