Landskapsarkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Parc de la Villette, Paris

Landskapsarkitektur er utendørs planlegging og formgivning.

Landskapsarkitekter prosjekterer blant annet byrom, boligområder, veianlegg, kraftanlegg, parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og friluftsområder, kirkegårder og hager. Faget bygger på tradisjonen innen hagekunst som er mange tusen år gammel. Kompetansen er sammensatt av formkunnskap og estetikk, plantekunnskap, material- og konstruksjonskunnskap, økologi og kunnskaper om samfunnet. Landskapsarkitekter som arbeider med prosjektering gjør det ofte i private kontorer og tegner for hånd eller med dataprogrammer. Arbeidet settes som regel ut på anbud for utførelse av entreprenør eller anleggsgartner. Mange landskapsarkitekter arbeider også i offentlige etater med for eksempel byggesaker og parkforvaltning eller på et mer overordnet nivå med kulturlandskap og kulturminner, tettstedsutvikling og skjøtsel av friområder og bynære naturområder.

Landskapsarkitektur i Norge[rediger | rediger kilde]

Landskapsarkitektur i Norge ble etablert i 1919 på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Institutt for landskapsarkitektur ved Fakultet for landskap og samfunn har ansvaret for Europas eldste landskapsarkitektutdanning. Instituttets fagområder omfatter design og utforming av byer og steder, hagekunsthistorie, landkapsingeniør, grøntanlegg, landkapsplanlegging og stedsutvikling.

Senere er det etablert nye landskapsarkitekturmiljøer. I 2006 ble de første landskapsarkitektene ferdig fra Bergen Arkitektskole som gir en spesialisering under arkitektstudiet og i 2005 opprettet Arkitekthøgskolen i Oslo et mastergradsstudium i landskapsarkitektur. Fra 2018 samarbeider skolen med Universitetet i Tromsø om en femårig utdannelse i landskapsarkitektur.

Se også[rediger | rediger kilde]