Kim Friele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 15. aug. 2018 kl. 17:54 av Avilena (diskusjon | bidrag) (referansefiks using AWB)
Karen-Christine «Kim» Friele
FødtKaren-Christine Wilhemsen
27. mai 1935 (88 år)
Fana (Hordaland)
Død22. nov. 2021[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseForfatter og aktivist
Akademisk gradExamen artium (1954)[2]
Utdannet vedUniversity of Cambridge
EktefelleWenche Lowzow
PartiArbeiderpartiet[3]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet norske forbundet av 1948
Homonettverket
UtmerkelserFritt Ords Pris (1978)
Humanistprisen (1999)[4]
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[5]
Begravelse på statens bekostning[6]

Karen-Christine «Kim» Friele (født Wilhelmsen 27. mai 1935) er en norsk forfatter og aktivist som gjennom mange år har arbeidet for homofiles rettigheter. Hun er oppvokst i tidligere Fana kommune, men bor i dag på Geilo.

Liv og virke

Friele studerte språk ved blant annet University of Cambridge og jobbet fra 1958 til 1971 som sekretær ved Opplysningskontoret for forsikring i Oslo. 8. august 1959 giftet hun seg med advokat Ole Friele jr. De ble skilt i 1961.[7]

I Oslo ble Friele en del av det den gang svært lukkede homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, der hun var leder i perioden 19661971, og ansatt som generalsekretær fram til 1989. Frieles arbeid var sterkt medvirkende til at straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme (§§ 135a og 349a) til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.[8]

Da Norge i 1993 innførte lovgivning som regulerte registrert partnerskap for personer av samme kjønn, var Friele og hennes partner gjennom mange år, Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap.

Kunst og heder

Friele mottok Fritt Ord-prisen i 1978, med begrunnelse i «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». I 2009 leverte Friele imidlertid tilbake prisen, i protest mot at filosof Nina Karin Monsen ble tildelt årets pris.[9] Friele omtalte også prispengene som «judaspengene».[10]

22. juni 2005, i forbindelse med Europride-festivalen, ble en byste av henne avduket på Rådhusplassen i Oslo. Bysten er laget av billedhoggeren Nina Sundby, og den er plassert inne på Deichmanske bibliotek.[11]

Kim Friele ble 28. mars 2008 utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. «Du har gjort Norge til et mer anstendig samfunn», sa statsminister Jens Stoltenberg i sin takketale.[12]

I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Troll skal temmes av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til tredje beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien.[13]

Bibliografi

Priser og utmerkelser

Forrige mottaker:
Finn Lie
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
Odd Børretzen

Referanser

  1. ^ «Kim Friele er død», besøkt 23. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ human.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Bergensavisen - Karen-Christine Friele (1935 –)». www.ba.no (norsk). Besøkt 15. juli 2017. 
  8. ^ «- Jeg ble oppfattet som mentalt forstyrret». Dagbladet.no (norsk). 25. juni 2016. Besøkt 15. juli 2017. 
  9. ^ a b «Friele: Monsen når meg ikke til knærne». TV 2 (norsk). Besøkt 15. juli 2017. 
  10. ^ Ingen andre prisvinnere støtter Friele. Dagbladet 25. april 2009
  11. ^ NRK. «Friele-byste avduket i Oslo». NRK (norsk). Besøkt 15. juli 2017. 
  12. ^ «Kim Friele æresmedlem i Arbeiderpartiet». VG (norsk). Besøkt 15. juli 2017. 
  13. ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017

Eksterne lenker