Gresshopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gresshopper
Hunn av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima med langt eggleggingsrør.
Hunn av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima med langt eggleggingsrør.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Caelifera,
Orthoptera
Norsk(e) navn: gresshopper
Hører til: vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: 17 arter i Norge
ca. 20 000 i verden
Habitat: mest på tørre åpne områder, gjerne med gress
Utbredelse: på land
Delgrupper:

Gresshopper (Saltatoria) er en delgruppe av rettvinger (Orthoptera). Den ene delgruppen (Caelifera) består av bl.a. markgresshopper. Den andre delgruppen er Vortebitere og sirisser (Ensifera), disse to danner ordenen Hoppere (Saltatoria). Spøkelsesinsektene (Phasmatodea) er en egen orden av rettvinger.

Det er 18 arter av gresshopper i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gresshopper har bitende munndeler og lever vanligvis av planter (vegetabilsk føde).

Hunnene har knivformede utvekster (valver) bak på kroppen. Dette er eggleggingsrøret og med det stikker hunnen eggene ned i jorden.

Gresshoppene har en forholdsvis kompakt kropp. De fleste er robuste og kraftige dyr. Bakbeina er godt utviklede til å hoppe med. Hos torngresshoppene er forbrystet (prothorax) forlenget bakover slik at det meste av bakkroppen dekkes.

Hann av strandtorngresshoppe Tetrix subulata.

Antennene er de mye kortere enn kroppen.

Hos markgresshopper sitter hørselsorganene (Tympanalorganene) på hver side av første bakkroppssegment, like ved åpningene til lufterørsystemet (trakéene). Ser du nøye etter er dette en litt rund eller spalteformet åpning.

Vingene er spisse og nokså store. De brukes til å fly med, mens enkelte arter, som markgresshoppene, sjeldent gjør mer enn noen lange hopp. Vingene har spesielle kammer (stridulasjonskammer) som brukes for å lage gresshoppesangen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gresshoppene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Gresshopper kan vi finne på mange steder. Noen lever i fjellet, andre på myrer og lignende. Men de fleste er tilknyttet gress som markgresshoppene. Torngresshoppene lever gjerne på tørre steder med sparsom vegetasjon.

Noen arter kan fly langt som vandregresshoppene og de opptrer ofte i svermer og kan da være alvorlige skadedyr. Den Europeiske vandregresshoppen har nådd Norge noen ganger, men ikke i nyere tid.

Flere arter er knyttet til åpne landskap. Mange arter har fordeler av beite eller at gresset blir slått. Slått på gamle måten er sjelden og husdyr er i mye mindre grad på beite i dag. Kulturlandskapet gror igjen. Noen arter er derfor på tilbakegang i Norge.

Noen foretrekker saftige friske planter, mens andre som Torngresshoppene spiser mose, alger, gress og annet organisk materiale. Enkelte andre arter igjen, er rovdyr som først og fremst lever av andre mindre dyr.

Eggene stikkes ned i jorden av hunnen, med egglegningsrøret. Noen legger eggene hver for seg mens andre legger klaser med egg. Eggene ligger over vinteren og klekkes om våren, unntatt hos torngresshoppene som overvintrer som nymfer eller voksne. Derfor kan man finne voksne torngresshopper på våren, mens de andre artene kun er å finne fra et godt stykke ut på sommeren og om høsten.

Sangen[rediger | rediger kilde]

De fleste gresshopper synger og har en meget kraftig, gjerne høyfrekvent sang. De ulike artene har ulik sang. Det er hannen som synger ved å gni vingene mot noen små tagger på innsiden av lårene, en såkalt strdulasjonsfil. Lyden eller sangen frambringes ved at disse gnis mot en skarp kant på vingen.

De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.

Systematisk Inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere måter å systematisk dele inn gruppene av de gresshoppelignende insektene. Her er en måte.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Category:Caelifera – bilder, video eller lyd