John C. Calhoun
| John C. Calhoun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John Caldwell Calhoun 18. mars 1782[1][2][3][4]  Abbeville | ||
| Død | 31. mars 1850[1][2][3][4] (68 år) Old Brick Capitol | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat, skribent | ||
| Utdannet ved | Yale College Litchfield Law School | ||
| Ektefelle | Floride Calhoun | ||
| Far | Patrick Calhoun | ||
| Barn | Anna Maria Calhoun Clemson Andrew Pickens Calhoun John C. Calhoun II | ||
| Parti | Det demokratiske parti Det demokratisk-republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | St. Philip's Episcopal Church Cemetery | ||
| USAs visepresident | |||
| 4. mars 1825–28. desember 1832 | |||
| President | John Quincy Adams og Andrew Jackson | ||
| Forgjenger | Daniel D. Tompkins | ||
| Etterfølger | Martin Van Buren | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Caldwell Calhoun (født 18. mars 1782 i Abbeville County i Sør-Carolina i USA, død 31. mars 1850 i Washington, D.C.) var en ledende sørstatspolitiker og politisk filosof fra Sør-Carolina, USA. Han var kjent som talsmann for slaveri og mente at det å eie sorte mennesker var en «garanti for sivilisasjon».[5] Hans idéer førte til den amerikanske borgerkrigen et tiår etter hans død.[omstridt ] Han etablerte Nullifier Party i 1828 som en utbryter fra Det demokratisk-republikanske parti.
Calhoun hadde flere toppolitiske verv i USA i løpet av sin karriere. Han satt i Representantenes hus i Kongressen fra 1810 fram til 1817, da han ble landets krigsminister (forløperen til dagens forsvarsminister) under president Monroe. Han var senator fra Sør-Carolina 1832–1843 og 1845–1850.
Han var krigsminister fram til han ble USAs 7. visepresident, først under president John Quincy Adams (1825–1829), så under president Andrew Jackson (1829–1832). Han trakk seg fra stillingen som visepresident for å kunne sitte i Senatet, hvor han følte han hadde mer makt. 1. april 1844 ble han USAs utenriksminister i president Tylers regjering, en stilling han beholdt i nesten et år fram til presidentskiftet i 1845.
Calhoun døde av tuberkulose i 1850 og ble gravlagt i hjemstaten South Carolina.
Calhoun College (etablert 1933) ved Yale University har navn etter Calhoun som var utdannet ved Yale. Da Yale fikk flere svarte studenter på 1960-tallet ble navnet et tema for offentlig debatt. Et glassmaleri som viste Calhoun med en knelende slave i lenker ble kritisert på 1990-tallet, og da ble slaven fjernet fra bildet. Det har også vært foreslått å endre navn på colleget,[5][6] Edward Bouchet er et alternativ til nytt navn.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som John Caldwell Calhoun, Proleksis enciklopedija-ID 14303[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID calhounj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som John Caldwell Calhoun, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013572[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som John Caldwell Calhoun, BNF-ID 12028615g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hagtvet, Bernt (30. desember 2016). «Den lange vegen til fridom». Dag og Tid. s. 10.
- ^ Remnick, Noah (11. september 2015). «Yale Grapples With Ties to Slavery in Debate Over a College’s Name». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ Williams, R. Owen (7. oktober 2015). «The Danger of Erasing Yale's Confederate Ties». The Atlantic (engelsk). Besøkt 7. januar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) John Calhoun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John C. Calhoun hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) John C. Calhoun hos American National Biography
- (en) University of Virginia: John C. Calhoun – Timeline, quotes, & contemporaries, via University of Virginia
- (en) Detailed biography, via USS John C. Calhoun (SSBN-630) Veterans Association
- (en) John C. Calhoun House Arkivert 3. februar 2007 hos Wayback Machine. at Clemson University.
- (en) Other images via The College of New Jersey: [1], [2], [3]
- (en) Response to Calhoun's Disquisition Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine.
| Forgjenger: Daniel D. Tompkins |
Amerikas forente staters visepresident |
Etterfølger: Martin Van Buren |
| Forgjenger: Abel Parker Upshur |
Amerikas forente staters utenriksminister |
Etterfølger: James Buchanan |
