Higashikuni Naruhiko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Higashikuni Naruhiko
東久邇宮 稔彦王
HIH Prince Naruhiko of Higashikuni.jpg
Født 3. desember 1887
Død 20. januar 1990 (102 år)
Ektefelle Toshiko, Prinesse Yasu
Far Kuni Asahiko
Søsken Kuniyoshi Kuni, Nashimoto Morimasa, Yasuhiko Asaka, Kaya Kuninori, Kuni Taka
Barn Akitsune Awata, Moromasa, Toshihiko Tarama, Morihiro Higashikuni
Utdannet ved Det keiserlige militærakademi, École spéciale militaire de Saint-Cyr
Yrke Keiserlig prins
General
Parti Uavhengig
Nasjonalitet Keiserriket Japan, Japan
Utmerkelser Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers, storbånd av Krysantemumsordenen
Prins Higashikuni
3. november 1906 – 14. oktober 1947 (3&501&40&40 år og 3&502&345&345 dager)
Familieoverhode for Huset Higashikuni
3. november 1906 – 20. januar 1990 (3&501&83&83 år og 3&501&78&78 dager)
Japans statsminister
17. august 1945 – 9. oktober 1945 (2&0&0 år og 3&501&53&53 dager)
Forgjenger Kantarō Suzuki
Etterfølger Kijūrō Shidehara

Higashikuni Naruhiko (født 3. desember 1887 i Kyoto, død 20. januar 1990 av hjerteproblemer) var en japansk prins og politiker som var fungerende statsministeren i Japan mellom den 17. august 1945 og 9. oktober 1945, i en periode på 54 dager. [1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Higashikuni var grunnleggeren av Chiba Institute of Technology.[trenger referanse] Naruhiko ble født i Kyoto, som den niende sønnen til prins Kuni Asahiko og hans hoffdame Terao Utako. Hans far var sønn av prins Fushimi Kuniie som var den den tjuende lederen for Fushimi-no-Miya, den eldste slekten fra det keiserlige dynastiet.[trenger referanse]

Higashikuni var den ene halvbroren av prins Kuni Kuniyoshi, som var faren til den fremtidige keiserinnen Kōjun, kona til keiser Showa.[trenger referanse]

Militær utdannelse[rediger | rediger kilde]

Higashikuni Naruhiko rundt 1910.

Higashikuni Naruhiko var karriereoffiser i den keiserlige japanske hæren. I 1908 ble han uteksaminert fra den keiserlige japanske militærakademiet, og i 1914 ble han uteksaminert fra den japanske krigsskolen.[2] Han begynte deretter som kaptein i en infanteribrigade før han ble forfremmet til major i 1915.

Prins Higashikuni studerte deretter militær taktikk ved École Speciale Militaire de Saint-Cyr i Paris i Frankrike, i perioden 19201926. Han var alltid kjent som litt av en rebell og hadde minst en fransk elskerinne og han var kjent for å like raske biler.[trenger referanse] Da han kom tilbake til Japan, ble han tildelt en posisjon ved den keiserlige japanske hæren sitt hovedkvarter for generalstaben og til slutt steg han i gradene til majorgeneral. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig var han i en kortere periode utstasjonert i Kina i 1938 og 1939.

Ifølge et notat oppdaget av historikeren Yoshiaki Yoshimi, skal Higashikuni ha autorisert bruken av giftgass mot den kinesiske sivilbefolkningen, den 16. august 1938.[trenger referanse] Han ble forfremmet til general, og ble tildelt første klasse av Den gylne glentes orden i 1940.

Før utbruddet av den andre verdenskrig, den 15. oktober 1941, foreslo den avtroppende statsministeren Fumimaro Konoe til keiser Showa at prins Higashikuni skulle være hans etterfølger i statsministerembetet. Imidlertid mente keiser Showa at det ville være upassende for et medlem av den keiserlige familien å fungere som statsminister fordi han da kunne bli anklaget hvis noe gikk galt under krigen.[trenger referanse] to dager senere plukket keiseren ut general Hideki Tojo som den neste statsministeren til tross for ønsket fra marinen og hæren, som ville ha foretrukket prins Higashikuni som statsminister.[trenger referanse] Seks uker senere angrep Japan den amerikanske marinebasen Pearl HarborHawaii.

Etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I august 1945 ble Higasjikuni utnevnt til Japans statsminister av keiser Hirohito.[3] Han ble etterfulgt av Kijūrō Shidehara som statsminister i oktober 1945.

I 1946 spurte prins Higashikuni keiser Showa om tillatelse til å frasi seg sitt medlemskap i den keiserlige familien og i stedet bli en vanlig borger. Keiser Showa avslo denne forespørselen.

Sammen med mange andre medlemmer av den keiserlige familien mistet prins Higashikuni sin tittel og det meste av formuen hans som følge av den amerikanske okkupasjonen av Japan som også avskaffet det fyrstelige hus, den 17. oktober 1947.[trenger referanse] Higashikuni publiserte sine selvbiografiske memoarer, Higashikuni Nikki, i 1968. Som privatperson opererte Higashikuni med flere mislykkede foretak innenfor detaljhandel.[trenger referanse] Han grunnla også sin egen religiøse sekt som hovedsakelig var basert på buddhisme, kalt Higashikuni-kyo, som senere ble forbudt av de amerikanske okkupasjonsmyndighetene.[trenger referanse]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tidligere prins Higashikuni Naruhiko døde av hjertesvikt i Tokyo den 20. januar 1990, i en alder av 102 år. Higashikuni blir den dag i dag hovedsakelig husket som Japans første statsminister i etterkrigstidens Japan.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Diet Library, Japan: Higashikuni, Naruhiko
  2. ^ Wordl War II Database  » People » Naruhiko
  3. ^ Japan Times: Emperor’s WWII surrender aired amid turmoil in wartime regime