Ōkuma Shigenobu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ōkuma Shigenobu
大隈 重信
Shigenobu Okuma 5.jpg
Født 11. mars 1838
Saga, Tokugawa shogunate (nå Japan)
Død 10. januar 1922 (83 år)
Tokyo, Japan
Gravlagt Gokoku-ji
Ektefelle Ōkuma Ayako
Yrke Diplomat, politiker
Parti Rikken Dōshikai (1914–1922)
Rikken Kaishintō (1882–1896)
Shimpotō (1896–1898)
Kenseitō (1898–1914)
Nasjonalitet Japan
Utmerkelser Storbånd av Paulowniablomstenes orden, storbånd av Krysantemumsordenen
Statsminister av Japan
16. april 1914–9. oktober 1916
Forgjenger Yamamoto Gonnohyōe
Etterfølger Terauchi Masatake
30. juni 1898–8. november 1898
Forgjenger Itō Hirobumi
Etterfølger Yamagata Aritomo

Okuma Shigenobu Full Length.jpg
Ōkuma (nummer fire fra venstre, fremste rad) som student i 1886.

Marki Ōkuma Shigenobu (født 11. mars 1838 i Hachitarō i Japan, død 10. januar 1922 i Tokyo) var en japansk politiker og den åttende statsministeren i Japan mellom 30. juni 1898 og den 8. november 1898 og han var også den syttende statsministeren fra 16. april 1914 og frem til 9. oktober 1916. Ōkuma var også en tidlig talsmann for vestlig vitenskap og kultur i Japan, og han var grunnlegger av Wasedauniversitetet.[1]

Okuma var den første sønnen til en artillerioffiser og ble født i 1838. I løpet av hans tidligere år, besto hans utdanning i all hovedsak av omfattende studier av kinesisk litteratur. Under en tur til Nagasaki, møtte Okuma en nederlandsk misjonær som het Guido Verbeck, som lærte ham engelsk og ga ham kopier av Det nye testamente og den amerikanske uavhengighetserklæringen på engelsk. Disse arbeidene sies ofte å ha påvirket hans politiske tanker og oppmuntret ham til å støtte arbeidet med å avskaffe det eksisterende føydale systemet og arbeide mot etablering av en konstitusjonell regjering.

Ōkuma reiste ofte mellom Nagasaki og Kyoto i de påfølgende årene og han var aktiv under den japanske Meijirestaurasjonen. Han ble snart gitt en ekstrastilling som leder for Japans nye økonomiske reformprogrammer. Han ble valgt til medlem av den første riksdagen i Japan i 1870 og han ble snart utnevnt til den nye finansministeren, og i denne posisjonen innførte han en ny skatt på eiendommer og forskjellige andre beskatningsreformer som hjalp Japans tidlige industrielle utvikling.

I 1882 stiftet han Det konstitusjonelle reformpartiet (Rikken kaishintō) og satt som utenriksminister i regjeringene til Hirobumi Ito og Kiyotaka Kuroda. Han var også først utenriksminister og deretter lanbruks- og handelsminister i Masayoshi Matsukatas andre regjering. I 1898 grunnla han Det konstitusjonelle partiet (Kenseitō) og ble statsminister for første gang.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]