Ōkuma Shigenobu

Dette er et japansk navn. Slektsnavnet er «Ōkuma».

Ōkuma Shigenobu 大隈 重信
Født		11. mars 1838 Saga, Tokugawa-shōgunatet (nå Japan)
Død		10. januar 1922 (83 år) Tokyo, Japan
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, militær
Utdannet ved		Kōdōkan
Ektefelle		Ōkuma Ayako
Parti		Rikken Dōshikai (1914–1922) Rikken Kaishintō (1882–1896) Shimpotō (1896–1898) Kenseitō (1898–1914)
Nasjonalitet		Japan
Gravlagt		Gokoku-ji, Ryūtai-ji
Utmerkelser		Storbånd av Paulowniablomstenes orden, storbånd av Krysantemumsordenen, kjede av Krysantemumsordenen
Statsminister av Japan
16. april 1914–9. oktober 1916
Forgjenger		Yamamoto Gonnohyōe
Etterfølger		Terauchi Masatake
30. juni 1898–8. november 1898
Forgjenger		Itō Hirobumi
Etterfølger		Yamagata Aritomo
Signatur
Ōkuma Shigenobu på Commons

Ōkuma Shigenobu (født 11. mars 1838 i Hachitarō i Japan, død 10. januar 1922 i Tokyo) var en japansk politiker og den åttende statsministeren i Japan mellom 30. juni 1898 og den 8. november 1898 og han var også den syttende statsministeren fra 16. april 1914 og frem til 9. oktober 1916. Ōkuma var en tidlig talsmann for vestlig vitenskap og kultur i Japan. Han var grunnlegger av Wasedauniversitetet.

Liv og virke

Bakgrunn

Okuma var den første sønnen til en artillerioffiser og ble født i 1838. Under en tur til Nagasaki møtte Okuma en nederlandsk misjonær som het Guido Verbeck, som lærte ham engelsk og ga ham eksemplarer av Det nye testamente og den amerikanske uavhengighetserklæringen på engelsk.

Ōkuma (nummer fire fra venstre, fremste rad) som student i 1886.

Karriere

Ōkuma reiste ofte mellom Nagasaki og Kyoto i de påfølgende årene og han var aktiv under den japanske meijirestaurasjonen. Han ble valgt til medlem av den første riksdagen i Japan i 1870 og han ble snart utnevnt til finansminister.

I 1882 stiftet han Det konstitusjonelle reformpartiet (Rikken kaishintō) og satt som utenriksminister i regjeringene til Hirobumi Ito og Kiyotaka Kuroda. Han var også først utenriksminister og deretter landbruks- og handelsminister i Masayoshi Matsukatas andre regjering.

I 1898 grunnla han Det konstitusjonelle partiet (Kenseitō) og ble statsminister for første gang.

Da regjeringen ble tvunget til å gå av etter en korrupsjonsskandale i 1914, vendte Okuma tilbake til politikken som statsminister for den nye regjeringen. Hans administrasjon førte en aktiv utenrikspolitikk, den erklærte krig mot Tyskland og deltok i Første verdenskrig på ententens side. Det mest påtagelige resultat av Japans deltakelse i krigen var at Japan overtok Tysklands koloni Kiautschou ved Jiaozhou. I 1915 fremstilte Okuma og hans utenriksminister Kato Takaaki en liste på 21 krav til Yuan Shikais kinesiske regjering, som dersom de var blitt gjennomført ville ha forvandlet Kina til en japansk lydstat.

Okuma ble i januar 1916 utsatt for nok et attentat. Den 2. oktober samme år ble han tvunget til å avgå som statsminister etter en ny korrupsjonsskandale, og han trakk seg da tilbake fra politikken for godt.

I 1916 ble han opphøyd til han til marki og fikk i 1918 fyrstelig verdighet.

Okuma utgav Fifty years of new Japan (1910).