Saionji Kimmochi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saionji Kinmochi
西園寺 公望
Kinmochi Saionji 2.jpg
Født23. oktober 1849
Kyoto, Tokugawa shogunate (now Japan)
Død24. november 1940 (91 år)
GravlagtTama-gravstedet
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne
Yrke Politiker, diplomat
Parti Rikken Seiyūkai
NasjonalitetJapan
Utmerkelser Storbånd av Den oppadstigende sols orden, storbånd av Paulowniablomstenes orden, storbånd av Krysantemumsordenen
Statsminister av Japan
30. august 1911–21. desember 1912
ForgjengerKatsura Tarō
EtterfølgerKatsura Tarō
7. januar 1906–14. juli 1908
ForgjengerKatsura Tarō
EtterfølgerKatsura Tarō
10. mai 1901–2. juni 1901
Fungerende
ForgjengerItō Hirobumi
EtterfølgerKatsura Tarō

Saionji i villaen Zagyosō i Shizuoka i Japan

Prins Saionji Kimmochi (også skrevet Kinmochi; født 23. oktober 1849 i Kyoto i Japan, død 24. november 1940) var en japansk politiker, statsmann som satt i to perioder som statsminister for Japan. Han hadde høy rang og tilhørte den japanske adelen der adelstittelen var arvelig. Han ble Japans mest ærede statsmann i løpet av 1920-årene og 1930-årene.

Saionji var sønn av Tokudaiji Kin'ito, en adelsmann ved det kaiserlige hoff. Han ble adoptert i 1851 av Saionji-familien og vokste opp i nærheten av hans biologiske foreldre, og både hans biologiske foreldre og hans adoptivforeldre var bosatt i nærheten av keiserpalasset i Kyoto. Den unge Saionji besøkte svært ofte keiserpalasset i barne- og ungdomsårene som en lekekamerat av den unge prinsen som senere ble den nye keiseren Meiji.

I 1869 grunnla han privatskolen Ritsumeikan (som senere skulle bli Ritsumeikan-universitetet) i Kyoto.[1]

Han forlot Japan i januar 1871 fra Yokohama og seilte til San Francisco ombord på skipet SS Costa Rica sammen med en gruppe på tretti andre japanske unge og eldre studenter utsendt av regjeringen for å studere utenlands.[2] Han reiste videre til Washington D.C, der han møtte Ulysses Grant, daværende president i USA.[3] Deretter krysset han Atlanterhavet og tilbrakte 13 dager med sightseeing i Storbritannia, før han ankom Paris for første gang den 27. mai 1871. Der skiftet han fornavn til det mer folkelige Boichiro, studerte rettsvitenskap og forble i Frankrike til 1880.[4] I januar 1881 grunnla han Meiji Hōritsu Gakkō («Meiji Rettsvitenskapsskole») som senere skulle bli Meiji-universitetet.[5] I 1882 var han medlem av Hirobumi Itōs delegasjon til Europa. Etter denne reisen ble han utnevnt til minister til Østerrike og deretter Tyskland og Belgia.[2] Da han reiste tilbake til Japan, ble han en av keiserens hoffrådgivere og var visepresident av riksdagens overhus.[5]

I 1919 ledet Saionji ledet den japanske delegasjonen på fredskonferansen i Paris som følge av den første verdenskrig,[6] men hans rolle under denne konferansen var i hovedsak mest symbolsk på grunn av hans dårlige helse på denne tiden.[trenger referanse]

I løpet av store deler av hans offentlige karrieren prøvde Saionji å redusere den keiserlige japanske hærs innflytelse innen nesten alle politiske saker. Han var en av de mest liberale politikere av keiser Hirohito sine politiske rådgivere, og han favoriserte vennlige forbindelser med land som Storbritannia og USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ritsumeikan History | About Ritsumeikan | Ritsumeikan University». Ritsumeikan University. Besøkt 29. august 2017. 
  2. ^ a b Omura (28. oktober 2013). Last Genro (engelsk). Routledge. ISBN 9781136198656. 
  3. ^ Pike, Francis (8. september 2016). Hirohito's War: The Pacific War, 1941-1945 (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781350021228. 
  4. ^ «Section 1: SAIONJI Kimmochi - Paris in his youth». www.ndl.go.jp (engelsk). Besøkt 29. august 2017. 
  5. ^ a b Shimamoto, Mayako; Ito, Koji; Sugita, Yoneyuki (1. juli 2015). Historical Dictionary of Japanese Foreign Policy (engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 9781442250673. 
  6. ^ Shigeru, Yoshida (16. februar 2007). Yoshida Shigeru: Last Meiji Man (engelsk). Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 9781461647447.