Saionji Kimmochi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Saionji Kinmochi
西園寺 公望
Kinmochi Saionji.jpg
Født23. oktober 1849[1][2]Rediger på Wikidata
Kyoto[3]Rediger på Wikidata
Død24. november 1940[4][1][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Zagyo-sōRediger på Wikidata
Gravlagt Tama-gravstedetRediger på Wikidata
Far Tokudaiji Kin'itoRediger på Wikidata
Søsken Tokudaiji Sanetsune, Suehiro Takemaro, Sumitomo TomoitoRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Gakushūin, Kaisei SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete Japans statsminister (19061908), ambassadør, acting prime minister (19011901), Japans statsminister (19111912), member of the House of PeersRediger på Wikidata
Parti Rikken SeiyūkaiRediger på Wikidata
Nasjonalitet JapanRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Storbånd av Den oppadstigende sols orden, storbånd av Krysantemumsordenen, Den hellige skatts orden, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1906), Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Dannebrogordenen, storkors av Piusordenen, Den røde ørns orden, Æreslegionen, kjede av KrysantemumsordenenRediger på Wikidata
Japans statsminister
30. august 1911–21. desember 1912
ForgjengerKatsura Tarō
EtterfølgerKatsura Tarō
7. januar 1906–14. juli 1908
ForgjengerKatsura Tarō
EtterfølgerKatsura Tarō
10. mai 1901–2. juni 1901
Fungerende
ForgjengerItō Hirobumi
EtterfølgerKatsura Tarō
Signatur
Saionji Kimmochis signatur

Saionji i villaen Zagyosō i Shizuoka i Japan

Saionji Kimmochi (også skrevet Kinmochi; født 23. oktober 1849 i Kyoto i Japan, død 24. november 1940 i Okitsu i prefekturet Shizuoka) var en japansk politiker og statsmann i to perioder var Japans statsminister. Han hadde høy rang og tilhørte den japanske adelen der adelstittelen var arvelig. Han ble Japans mest ærede statsmann i løpet av 1920-årene og 1930-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Saionji var sønn av Tokudaiji Kin'ito, en adelsmann ved det keiserlige hoff. Han ble adoptert i 1851 av Saionji-familien og vokste opp i nærheten av sine biologiske foreldre. Både de biologiske foreldrene og og adoptivforeldrene var bosatt i nærheten av keiserpalasset i Kyoto. Den unge Saionji besøkte svært ofte keiserpalasset i barne- og ungdomsårene som en lekekamerat av den unge prinsen som senere ble den nye keiseren Meiji.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1869 grunnla han privatskolen Ritsumeikan (som senere skulle bli Ritsumeikan-universitetet) i Kyoto.[5]

Han forlot Japan i januar 1871 fra Yokohama og seilte til San Francisco ombord på skipet SS «Costa Rica» sammen med en gruppe på 30 andre japanske studenter utsendt av regjeringen for å studere utenlands.[6] Han reiste videre til Washington D.C, der han møtte USAs president Ulysses Grant.[7] Deretter krysset han Atlanterhavet og tilbrakte 13 dager med sightseeing i Storbritannia, før han ankom Paris den 27. mai 1871. Der skiftet han fornavn til det mer folkelige Boichiro, studerte rettsvitenskap og forble i Frankrike til 1880.[8]

I januar 1881 grunnla han Meiji Hōritsu Gakkō («Meiji Rettsvitenskapsskole») som senere skulle bli Meiji-universitetet.[9]

Diplomat, minister, statsminister[rediger | rediger kilde]

I 1882 var han medlem av Hirobumi Itōs delegasjon til Europa. Etter denne reisen ble han utnevnt til minister til Østerrike-Ungarn og deretter Tyskland og Belgia.[6] Da han reiste tilbake til Japan, ble han en av keiserens hoffrådgivere og var visepresident av riksdagens overhus.[9]

Han var Japans fungerende statsminister i 1901 og statsminister 1906–1908 og i 1911–1912. Saionji mente at det keiserlige hoff skulle vernes, og at det ikke skulle delta direkte i regjeringsutøvelse. Dette var et av områder der han fikk motbør fra nasjonalistene i hæren, som håpet at keiseren ville ta del i japansk politikk direkte og på den måte svekke både parlament og kabinett. Nasjonalister anklaget ham også for å være «globalist».[trenger referanse]

I 1919 ledet Saionji ledet den japanske delegasjonen på fredskonferansen i Paris som følge av den første verdenskrig.[10]

I løpet av store deler av sin offentlige karriere prøvde Saionji å redusere den keiserlige japanske hærs innflytelse innen nesten alle politiske saker.[trenger referanse] Han var en av de mest liberale politikere blant keiser Hirohito sine politiske rådgivere, og han favoriserte vennlige forbindelser med land som Storbritannia og USA.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Kimmochi Saionji, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id saionji-kimmochi
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Kinmochi Saionji, Find a Grave 6136242, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сайондзи Киммоти, besøkt 28. september 2015
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ «Ritsumeikan History | About Ritsumeikan | Ritsumeikan University». Ritsumeikan University. Besøkt 29. august 2017. 
  6. ^ a b Omura (28. oktober 2013). Last Genro (engelsk). Routledge. ISBN 9781136198656. 
  7. ^ Pike, Francis (8. september 2016). Hirohito's War: The Pacific War, 1941-1945 (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781350021228. 
  8. ^ «Section 1: SAIONJI Kimmochi - Paris in his youth». www.ndl.go.jp (engelsk). Besøkt 29. august 2017. 
  9. ^ a b Shimamoto, Mayako; Ito, Koji; Sugita, Yoneyuki (1. juli 2015). Historical Dictionary of Japanese Foreign Policy (engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 9781442250673. 
  10. ^ Shigeru, Yoshida (16. februar 2007). Yoshida Shigeru: Last Meiji Man (engelsk). Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 9781461647447.