Bankkrisen på Færøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fiskefartøy til kai i Klaksvík.

Bankkrisen på Færøyene var en truende konkurs i Færøyenes største banker, Føroya Banki og Sjóvinnubankin, mellom 1992 og 1994. Krisen var foranlediget av en ekspansiv økonomisk politikk og store investeringer i fiskeriene på Færøyene på 1980-tallet. Fallende priser og innskrenkninger av fiskerettigheter i andre lands farvann i slutten av 1980-årene gjorde at investeringene ikke kunne forrente seg. Snart kom store konkurser i fiskeindustrien og fiskeflåten. I løpet av 1992 og 1993 falt lønningene på Færøyene med 20 %, og 4 200–4 500 (10 %) var arbeidsledige. 10 % av befolkningen utvandret, halvparten av dem til Danmark, og mange har aldri kommet tilbake. Føroya Banki og Sjóvinnubankin måtte tilføres kapital fra den danske staten og settes under administrasjon; Lagtinget måtte i løpet av ett år låne 2,7 milliarder danske kroner. Bankene måtte fusjonere i 1994. Bankkrisen førte til et anspent forhold mellom Færøyene og Danmark, fordi Lagtinget mente at det ikke var godt nok informert om alvoret.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nye lisenser for fiskeoppdrett på Færøyene 1980–1990
Lønnsutviklingen på Færøyene 1985–2000, tall i 1000 DKK

Etter en økonomisk stagnasjon i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene, kom Færøyene inn i en høykonjunktur fra 1983. Etter at de borgerlige partiene vant lagtingsvalget 1980, stod Pauli Ellefsens regjering for omfattende skattelettelser til privatpersoner og næringsliv, og det ble gitt vesentlig flere lisenser til fiskeoppdrett på øyene. I 1980 var det bare gitt to tillatelser for fiskeoppdrett, mens det ble gitt ytterligere fire i 1982, og hele 14 i 1983.[1] I enkelte ganger i 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk helt opp til 20 % av Færøyenes samlede eksport.[2] I 1986 eksporterte Færøyene 2 500 tonn oppdrettsfisk. I 1988 var 63 oppdrettsanlegg i drift. Havfisket var preget av gode fangster og gunstige priser, og det ble også investert betraktelig i en utbygging av fangstkapasiteten. I 1987 nådde fiskeriet et høydepunkt med nært 390 000 tonn fisk.[3] I 1986 ble også Færøyenes tredje bank, den privateide Fossbankin, etablert, og trakk til seg en del kunder med sine høye innskuddsrenter.

Den økonomiske fremgangen betydde også en kraftig importvekst, hvilket resulterte i et stort underskudd på handels- og betalingsbalansen.[4] I 1989 begynte konjunkturen å snu, og det med kraftig virkning. Fallende priser og begrensede fiskerettigheter i andre lands farvann førte i de neste årene til konkurser blant redere, oppdrettere, fiskeopprett, verft, servicenæringen og varehandelen.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Justinussen 1997, s. 104
  2. ^ Justinussen 1997, s. 111
  3. ^ «Store norske leksikon». Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 25. desember 2009. 
  4. ^ Den Store Danske Encyklopædi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]