Vestmanna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Må ikke forveksles med Vestmannaeyjar på Island.
Vestmanna
Vestmanna
Land Danmark Danmark
Autonomt område Færøyene Færøyene
Syssel Streymoy
Kommune Vestmanna
Tidssone WET (UTC+0)
Befolkning 1 214 (2015[1])

Vestmanna (dansk: Vestmanhavn) er en bygd og et sognFærøyenes største øy, Streymoy. Vestmanna ligger i en bukt ved Vestmannasund, som skiller Streymoy fra Vágar. Den 1. januar 2015 hadde Vestmanna 1 214 innbyggere, noe som gjør bygden til den største bebyggelsen på Norðstreymoy.[1]

Vestmanna er en av Færøyenes beste, naturlige havner. Fiskeri, havbruk og maritim industri har avløst landbruket som bygdens viktigste næringsveier. Halvparten av Færøyenes vannkraft produseres i Vestmanna, hvor SEV også har hovedkontor. Vestmanna var et viktig fergested frem til åpningen av Vágatunnilin i 2002. Mange turister kommer til bygden for å beskue fuglefjellene på nordvestkysten, Vestmannabjørgini.

Vestmanna kirkja er sognekirke. Administrativt var sognet Vestmanna en del av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1892 ble sognet utskilt som en egen kommune.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vestmanna ligger på vestkysten av Streymoy og har en havn som betraktes som en av Færøyenes beste naturlige havner. Stedet er omringet av Hægstafjall (296 moh.), Økslin (317 moh.), Loysingafjall (639 moh.) og Moskurfjall (624 moh.). Den lille elven Gjógvará, som i dag er delvis lagt i rør, har sitt utløp ved Vestmanna. Siden 1950-tallet har det vært produksjon av vannkraft fra Gjógvará i de fire demningene ovenfor byen. Dette utgjør til sammen Færøyenes største vannkraftverk.

Mange turister kommer til Vestmanna for å betrakte de gigantiske fuglefjellene i nord, Vestmannabjørgini. Den beste tiden er juni og juli, da millioner av sjøfugler befolker Færøyene. I tillegg til klippene er det flere naturlige grotter langs kysten. Disse kan man besøke når bølgeforholdene tillater det. Det er også mulig å dra med båt til Slættanes.

Fra Vestmanna går det en historisk vandrerute over fjellet til Saksun. Denne ruten er på ca. 18 km, regnes som krevende, og bør forberedes grundig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 126
1840 190 +50,8%
1860 239 +25,8%
1890 346 +44,8%
1901 489 +41,3%
1935 921 +88,3%
1960 1 174 +27,5%
1966 1 186 +1,0%
1970 1 223 +3,1%
1977 1 249 +2,1%
1983 1 297 +3,8%
1990 1 284 −1,0%
1995 1 152 −10,3%
2000 1 210 +5,0%
2005 1 241 +2,6%
2010 1 191 −4,0%
2015 1 214 +1,9%
Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][3][4]

Bygdenavnet er avledet fra det norrøne Vestmannahǫfn, hvor det siste leddet henspeiler på den naturlige havnen.[5] Det norrøne vestmenn viser trolig til gælere. Bygden deler slik navneopphav med VestmannaeyjarIsland.

Vestmanna er første gang nevnt skriftlig omkring år 1400.[6] Tidlig på 1600-tallet var Vestmanna plaget av barbareskpirater. I 1615 ble tre irske sjørøverskip overrasket av to danske orlogsskip i Vestmanna. 27 irer falt i kampen, 55 ble druknet like etter, og 8 sjørøveroffiserer ble hengt.

I desember 1759, under syvårskrigen, måtte François Thurots skvadron søke ly i Vestmanna grunnet harde værforhold. Mangelen på tilgjengelige forsyninger fra lokalbefolkningen var den utløsende årsaken til skvandronens raid langs kysten av Nord-Irland.

På midten av 1800-tallet begyndte man å strekke et nett tvers over fjorden i Vestmanna ved hvalfangst (grindadráp) for å forhindre hvalene i å unnslippe etter at de var jaget inn i fjorden. Vestmanna fikk økt økonomisk betydning i 1839, da den kongelige danske monopolhandelen åpnet en filial på stedet. Denne skulle betjene Streymoy og Vágar. Varene ble den gang videretransportert med robåt eller til fots over sundene og fjellene.

I 1897 bygde man her et skipsverft som først og fremst skulle utføre reparasjoner på fiskefartøyer, som den gang ble kjøpt i Storbritannia. I dag hører dette verftet til verftet i Tórshavn. I 1950 bygde man Færøyenes største vannkraftverk i Vestmanna. I 1986 kom 80 prosent av Færøyenes vannkraft herfra.

I flere årtier var det fergeforbindelse mellom Vestmanna og Vágar. Med Vágatunnilin, som ble ferdigstilt i desember 2002, ble denne forbindselsen overflødig.

Kjente personer fra Vestmanna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 27. februar 2016. 
  2. ^ a b Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 254–262. ISBN 978-99918-3-044-5. 
  3. ^ Trap, J.P. (1901). «Vestmanhavn Sogn». Kongeriget Danmark (dansk), 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 863. 
  4. ^ Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob (1944). Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv (norsk). Oslo: Tanum. s. 17. 
  5. ^ Matrias, Christian (1939). «Færöerne». Nordisk Kultur, bd. V. Stedsnavn. Oslo: Aschehoug. s. 58. 
  6. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]