Hopp til innhold

Haukefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Hauk» omdirigeres hit. For annen bruk, se Hauk (andre betydninger).
Haukefamilien
Spurvehauk (Accipiter nisus)
Nomenklatur
Accipitridae
Vieillot, 1816
Populærnavn
haukefamilien[1][2]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
Økologi
Antall arter: 248[3]–252[4]
Habitat: terrestrisk, variert
Utbredelse: kosmopolitsik, unntatt Antarktika
Inndelt i

Haukefamilien (Accipitridae) teller cirka 248–252 arter av rovfugler og inngår som én av tre familier i ordenen av haukefugler (Accipitriformes). Gruppas sammensetning er omdiskutert, så fortløpende endringer må påregnes.[3] Artene består i hovedsak av dagaktive rovfugler, som jakter og fanger byttet med føttene og parterer det med nebbet, men noen er også primært åtseletere. Fuglene kalles enten bazaer, glenter, gribber, hauker, våker eller ørner på norsk, avhengig av hvilken økologiske nisje artene fyller, størrelse og anatomi. Hunnfuglene blir typisk større enn hannfuglene (kjønnsdimorfisme).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Hauker er rovfugler som tidligere ble gruppert i ordenen rovfugler (Falconiformes), men det viste seg at gruppen da var parafyletisk. Derfor ble haukefamilien (Accipitridae) flyttet til sin egen orden; haukefugler (Accipitriformes), som dessuten inkluderer de to monotypiske familiene sekretærfugl (Sagittariidae) og fiskeørn (Pandionidae). Inndelingen av haukefamilien regnes imidlertid ikke som avklart.[3]

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Fuglene i denne familien er dagaktive, og fra ganske små til kjempestore i størrelse. Artene måler typisk 20–150 cm,[3] og de fysisk største artene (gribbene) kan veie mer enn 12 kg og ha et vingespenn på godt over 300 cm.[3] Fuglene har et karakteristisk og kraftfullt nebb med en culmen som danner en karakteristisk krok ytterst, svært kraftfulle lemmer og føtter med lange tær utrustet med dolkelignende klør. Vingene er brede og håndsvingfjæra som oftest frie. Synet er dessuten spesielt godt utviklet, og hos gribbene er også luktesansen ekstremt god.[3]

Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, men ingen arter opptrer i Antarktis og kun én art er representert i det nordlige Arktis. Habitatet varierer fra tropisk regnskog, monsunskog, boreal barskog og våtmarksområder til ørken, savanne, tundra, fjell og urbane strøk. Mange arter er dessuten nært tilknyttet vann.[3]

De fleste artene i denne gruppen slår byttet med føttene først, som oftest i ganske høy fart, men gribbene jakter ikke i samme grad. De er for det meste åtseletere, som typisk konkurrerer om maten etter at byttet er nedlagt av andre rovfugler og rovpattedyr. Fuglene har usedvanlig godt syn og kan oppdage byttedyr på lang avstand eller i stor høyde. Ulike arter har imidlertid ulike preferanser for byttedyr. Noen jakter fisk nær vannoverflaten, andre jakter pattedyr eller insekter på bakken og i luften, eller også andre fugler i flukt, som vagler seg i trær eller sitter på bakken. Mange av artene kan også konkurrere om andres byttedyr eller åtsler. Fangstredskapen er de enorme (i forhold til størrelsen) gripeføttene med lange dolkelignende klør. Et anfall kan starte fra et (av og til fast) utsiktspunkt på bakken eller fra luften. Fuglene «stuper» mot byttet med en vinkel som minimaliserer muligheten av å bli oppdaget, og først like før anslaget rettes føttene fremover mot byttet og (ved suksess) griper det. På langt nær alle angrep lykkes imidlertid.[3]

Hvithodehavørn (Haliaeetus leucocephalus)
  • anfall...
    anfall...
  • ...anslag...
    ...anslag...
  • ...suksess
    ...suksess

Inndeling

[rediger | rediger kilde]
Perleglente er én av de to minste av alle haukefuglene. Den veier kun cirka 94–120 g. Den andre er dverghauk.
Munkegribb er den fysisk største av alle haukefuglene. Den kan veie opp mot 12,5 kg og ha et vingespenn på nærmere 3 meter

Inndelingen av haukefamilien følger her i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[4] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[5] Inndelingen er imidlertid kontroversiell og må regnes som uavklart. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][2] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige i påvente av offisielle beskrivelser.

Taxonomy in Flux regner med 252 arter, fordelt i 73 slekter og 10 underfamilier, hvorav de to største gruppene er videre inndelt i tribus. Denne inndelingen følges her, fordi den i større grad hensynstar nyere forskning. Den er imidlertid kontroversiell og savner i øyeblikket bred aksept.[4]

HBW Alive regner med 248 arter, fordelt i 69 slekter og kun tre underfamilier (Elaninae, Gypaetinae og Accipitrinae), hvorav de to største er videre inndelt i et antall tribus. Denne inndelingen er tradisjonell, men regnes på mange måter som utdatert i dag. HBW Alive påpeker imidlertid at mer forskning er nødvendig for å avklare slektsforholdene mellom de mange gruppene og artene.[3]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. ^ a b c d e f g h i Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 27 May 2018).
  4. ^ a b c Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  5. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  6. ^ a b c Lerner, H. R., & Mindell, D. P. (2005). Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Molecular phylogenetics and evolution, 37(2), 327-346. DOI:10.1016/j.ympev.2005.04.010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haukefamilien&oldid=23887175»