Spurvehauk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Spurvehauk
Hann
Hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Accipiter nisus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: spurvehauk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Slekt: Accipiter
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: hekker i trær
Utbredelse: Europa, Asia og Afrika
Utbredelseskart for spurvehauk
Rødt: sommer, grønt: helårlig, blått: vinter

Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175[1]. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.

Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse med dvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.

Levesett[rediger | rediger kilde]

Spurvehauken er en rovfugl som jakter mest på fugler – både småfugl og større fugler som duer og tårnfalk. Den tar også smågnagere og kalles også musehauk. Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6 egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager.[2] I Norge er spurvehauken en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den en standfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Spurvehauken fins i det meste av Europa og sørøstover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.