Perleglente
| Perleglente | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gampsonyx swainsonii Vigors, 1825 | |||
| Populærnavn | |||
| perleglente | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | haukefugler | ||
| Familie | haukefamilien | ||
| Underfamilie | Elaninae | ||
| Slekt | Gampsonyx | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre regioner med krattskog og buskas, tropisk savanne (cerradoen) | ||
| Utbredelse: | endemisk for Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Perleglente (Gampsonyx swainsonii) er en basal art i haukefamilien (Accipitridae) og inngår i den monotypiske slekten Gampsonyx i underfamilien Elaninae. Arten består som tre taxa, som alle er endemiske for Sør-Amerika. Perleglente er ifølge BirdLife International livskraftig, men den er oppført på CITES liste II.[1]
Biologi[rediger | rediger kilde]
_(22505643194).jpg)
Perleglente er sammen med dverghauk (Tachyspiza minullus) den fysisk minste av alle haukefuglene (Accipitriformes) og måler kun cirka 20–28 cm. Hannen veier omkring 94–120 g og har et vingespenn på cirka 45–55 cm. Hunnen blir i snitt 15–20 prosent større enn hannen, men de fysiske målene varierer både mellom kjønnene, underartene og individene.[1]
Fjærdrakten er i hovedsak hvit med sort oversiden. Arten har imidlertid innslag av rødbrunt over ekstremitetene, pannen og kinnene. To av underartene (ssp. leonae og magnus) har dessuten rødbrune flanker og ssp. magnus er noe større enn de to andre. Nebbet er ganske lite (falkelignende) og grått innerst og sort ytterst. De undre ekstremitetene er halvlange og er kledd med gul skjellhud. Øynene er mørke og er omgitt av en avlang sort øyestripe. Hodet har ellers sort krone.[1]
Arten jakter i hovedsak (opp mot 90 prosent) små øgler, spesielt gekkoer (Gekkota), men store insekter (som Coleoptera) og små fugler står også på menyen. Byttet fanges som regel etter et kort stup mot bakken, ofte fra en gren eller en lignende utsiktspost. Den fanger også bytter under lav flukt og hovering.[1]
Arten er ikke vanlig, men kan lokalt være ganske tallrik når forholdene tilsier det. Habitatet ligger i tørre regioner med krattskog og buskas, tropisk savanne (cerradoen) og spredt åpent tropisk skoglandskap, i Colombia opp mot 1 000 moh. Perleglente regnes som standfugl, men man har registrert at arten sprer seg til nye områder der skog hogges ut, fordi den har en preferanse for avskoging.[1]
Hekketiden varierer med utbredelsen og er trolig styrt av regntiden. Redet bygges av grener og plasserer gjerne i toppen av et tre, fra 4–8 til 18–20 m over bakken. Det er omkring 20–30 cm i diameter og cirka 10–15 cm dypt. Hunnen legger 2–3 egg og ruger dem hovedsakelig selv. Inkubasjonstiden har ikke blitt målt nøyaktig, men i det nordøstre Brasil går det cirka 24 dager. Eggene klekker med 3–4 dagers mellomrom og full fjærdrakt oppstår etter cirka 35 dager. Ungfuglene sprer seg ut fra hjemmeterritoriet når de blir omkring 12–14 uker gamle.[1]
Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[2] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
- Accipitridae, haukefamilien
- Elaninae, (elanineglenter)
- Gampsonyx
- G. swainsonii, perleglente (Sør-Amerika)
- G. s. leonae, fra det sørøstre El Salvador, sørlige Honduras, vestre Nicaragua, Costa Rica og Panama, det nordlige og østre Colombia gjennom Venezuela og Trinidad til Guyana og Surinam, og sørover til det nordøstre Ecuador og Brasil sørover til Amazonas
- G. s. magnus, det vestlige Ecuador og det nordvestre Peru
- G. s. swainsonii, Brasil sør for Amazonas sørover til det østre Peru, det nordlige og østre Bolivia (La Paz, Beni, Santa Cruz og Tarija), Paraguay og det nordlige Argentina
- G. swainsonii, perleglente (Sør-Amerika)
- Chelictinia
- C. riocourii, sakseglente (Afrika)
- Elanus
- E. caeruleus, svartvingeglente (Afrika og Eurasia)
- E. axillaris, australglente (Australia)
- E. leucurus, hvithaleglente (Amerika)
- E. scriptus, skriftglente (Australia)
- Gampsonyx
- Elaninae, (elanineglenter)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Bierregaard, R.O., Jr & Kirwan, G.M. (2018). Pearl Kite (Gampsonyx swainsonii). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52965 on 29 June 2018).
- ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Perleglente i Encyclopedia of Life
- (en) Perleglente i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Perleglente hos Artsdatabanken
- (en) Perleglente hos ITIS
- (en) Perleglente hos NCBI
- (en) Kategori:Gampsonyx swainsonii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gampsonyx swainsonii – detaljert informasjon på Wikispecies
