Perleglente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Perleglente
Perleglente
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gampsonyx swainsonii
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: perleglente
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: fugler
Orden: haukefugler
Familie: haukefamilien
Underfamilie: Elaninae
Slekt: Gampsonyx
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: tørre regioner med krattskog og buskas, tropisk savanne (cerradoen)
Utbredelse: endemisk for Sør-Amerika
Underarter:
  • G. s. leonae
  • G. s. magnus
  • G. s. swainsonii

Perleglente (Gampsonyx swainsonii) er en basal art i haukefamilien (Accipitridae) og inngår i den monotypiske slekten Gampsonyx i underfamilien Elaninae. Arten består som tre taxa, som alle er endemiske for Sør-Amerika. Perleglente er ifølge BirdLife International livskraftig, men den er oppført på CITES liste II.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Perleglente med bytte (gekko)
Perleglenter vagler seg ofte på grener, som kan være perfekte utsiktsposter
G. s. leonae

Perleglente er sammen med dverghauk (Tachyspiza minullus) den fysisk minste av alle haukefuglene (Accipitriformes) og måler kun cirka 20–28 cm. Hannen veier omkring 94–120 g og har et vingespenn på cirka 45–55 cm. Hunnen blir i snitt 15–20 prosent større enn hannen, men de fysiske målene varierer både mellom kjønnene, underartene og individene.[1]

Fjærdrakten er i hovedsak hvit med sort oversiden. Arten har imidlertid innslag av rødbrunt over ekstremitetene, pannen og kinnene. To av underartene (ssp. leonae og magnus) har dessuten rødbrune flanker og ssp. magnus er noe større enn de to andre. Nebbet er ganske lite (falkelignende) og grått innerst og sort ytterst. De undre ekstremitetene er halvlange og er kledd med gul skjellhud. Øynene er mørke og er omgitt av en avlang sort øyestripe. Hodet har ellers sort krone.[1]

Arten jakter i hovedsak (opp mot 90 prosent) små øgler, spesielt gekkoer (Gekkota), men store insekter (som Coleoptera) og små fugler står også på menyen. Byttet fanges som regel etter et kort stup mot bakken, ofte fra en gren eller en lignende utsiktspost. Den fanger også bytter under lav flukt og hovering.[1]

Arten er ikke vanlig, men kan lokalt være ganske tallrik når forholdene tilsier det. Habitatet ligger i tørre regioner med krattskog og buskas, tropisk savanne (cerradoen) og spredt åpent tropisk skoglandskap, i Colombia opp mot 1 000 moh. Perleglente regnes som standfugl, men man har registrert at arten sprer seg til nye områder der skog hogges ut, fordi den har en preferanse for avskoging.[1]

Hekketiden varierer med utbredelsen og er trolig styrt av regntiden. Redet bygges av grener og plasserer gjerne i toppen av et tre, fra 4–8 til 18–20 m over bakken. Det er omkring 20–30 cm i diameter og cirka 10–15 cm dypt. Hunnen legger 2–3 egg og ruger dem hovedsakelig selv. Inkubasjonstiden har ikke blitt målt nøyaktig, men i det nordøstre Brasil går det cirka 24 dager. Eggene klekker med 3–4 dagers mellomrom og full fjærdrakt oppstår etter cirka 35 dager. Ungfuglene sprer seg ut fra hjemmeterritoriet når de blir omkring 12–14 uker gamle.[1]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[2] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Bierregaard, R.O., Jr & Kirwan, G.M. (2018). Pearl Kite (Gampsonyx swainsonii). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52965 on 29 June 2018).
  2. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  3. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]