Sivhauk
| Sivhauk | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Circus aeruginosus (Linnaeus, 1758) Falco aeruginosus |
| Norsk(e) navn: | sivhauk[1] |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Fugler |
| Orden: | Haukefugler |
| Familie: | Haukefamilien |
| Slekt: | Kjerrhauker |
| IUCNs rødliste: | |
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |
| Norsk rødliste for arter: | |
 NT —
Nær truet | |
| Habitat: | våtmarksområder og næringsrike innsjøer og laguner av fersk- eller brakkvann, omgitt av siv- og takrørvegetasjon |
| Utbredelse: | se kartet |
 = hekking, = overvintring, = både hekking og overvintring | |
Sivhauk (Circus aeruginosus) er en rovfugl i haukefamilien (Accipitridae), der arten inngår som den fysisk største i slekten kjerrhauker (Circus), som totalt teller 16 arter. To underarter aksepteres, hvorav nominatformen hekker i deler av Skandinavia, inkludert såvidt i Norge.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Sivhauken blir cirka 43–54 cm lang.[4] Hannen er minst og veier typisk 405–730 g, mens hunnen typisk veier 540–960 g.[4] Vingespennet utgjør normalt 115–145 cm.[4]
Fjærdrakten varierer ganske mye, faktisk så mye at enkelte hanner kan være svært vanskelige å skille fra hunner. I slike tilfeller kan imidlertid kjønnene skilles med 99 % sikkerhet gjennom forskjeller i vekt og nebbets lengde.[4] Hunner blir i snitt cirka 5 % større enn hanner. Både hanner og hunner er overveiende brune, og hunnen er nesten alltid mørkere enn hannen. Vingespissene er svarte. Undersiden på hannens vinger har normalt store lyse felter. Stjerten er lang og nærmest grå. Hodet og øvre del av halsen er i varierende grad lys hos begge kjønn, men graden varierer uavhengig av kjønnet.[4] Eldre fugler blir gradvis lysere i fjærdrakten.[4] Ssp. harterti har ei fjærdrakt som i all hovedsak er lysere enn nominatformen.[4]
Sivhauken hekker årlig, men meget sparsomt i Norge, og enkeltindivider observeres i økende grad om våren og i sommerhalvåret på Østlandet. Flest hekkefunn er det gjort i Østfold og i Rogaland, men den har også hekket i Oppland og i Vestfold. I 2013 ble den også funnet hekkende i Hedmark. Den hekker i Mellom- og Sør-Europa opp til Danmark, sør i Sverige og sørvest i Finland og i Lilleasia. I Danmark, der bestanden har vært økende, er det cirka 600 ynglepar. Fugler i Nord-Europa trekker den til Afrika i vinterhalvåret.
Habitatet består vanligvis av omfattende våtmarksområder med tett myrvegetasjon, spesielt siv- og takrørvegetasjon, i akvatiske habitater med både ferskvann og brakkvann, for eksempel myrer og laguner med videre; noen ganger også i områder som mangler åpent vann.[4] Sivhauken er en glideflyver med høytstilte vinger. Føden består for det meste av småfugl og små andefugler, som den fanger i luften eller på vannet, mus og frosker.
Arten hekker i tidsrommet april/mai–juni i Nord-Europa. Fuglene er normalt monogame, men enkelte hanner kan også være polygame. Parene hekker solitært eller i svært løse kolonier.[4] Sivhauken legger nesten alltid redet i tett takrørvegetasjon. Hunnen legger typisk 3–6 egg, typisk med 1–2 dages mellomrom.[4] Rugetiden tar normalt 31–38 dager og ungene blir i redet i cirka 35–40 dager, men de følges typisk opp av foreldrene i ytterligere 25–37 dager. Kjønnsmoden alder nås etter cirka 2–3 år.[4]
Globalt er arten livskraftig og relativt tallrik, og man regner med at cirka 48 % av totalbestanden har tilhold i Europa.[2]
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Utbredelse og økologi: Sivhauk hekker i Norge spredt og fåtallig i sørlige deler av landet, med flest par i Rogaland og Østfold. Arten har gjort hekkeforsøk så langt nord som i Trøndelag, mens territoriehevdende par er registrert en gang i Kautokeino. Første hekking i Norge ble dokumentert i Agder i 1975. Sivhauken er knyttet til større våtmarksområder med frodige takrørskoger. Føden består hovedsakelig av mindre pattedyr og fugler. Arten overvintrer i Afrika sør for Sahara.
Bestand og bestandsutvikling: Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 48 og 88 individer, og den ble da vurdert som økende. Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sterkt truet EN og kritisk truet CR etter kriteriet D1, men med det mest sannsynlige estimatet i kategorien sterkt truet EN (50-250 reproduserende individer). Vurderingsperioden for sivhauk er 21 år (grunnet artens generasjonslengde på 7 år. Artsdatabanken har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. I Rogaland er arten i økning, og det rapporteres om over 10 par årlig fram til 2020. I Sverige har man en bestand på ca. 3000 individer, og den er økende (2020). I Finland ble bestanden estimert til 1400-2000 individer i 2011, og i Danmark 1300 individer i 2008. De finske (2019) og danske (2019) bestandene er også økende. Samlet for Europa har bestanden vært markant økende på lang sikt (1980-2017), men har stabilisert seg noe på kort sikt (2008-2017).
Påvirkninger: Reirplyndring, tørrlegging av våtmarker og økt vannstand i hekkesesongen er oppgitt som potensielle negative faktorer. Historisk sett ble sivhauken hardt rammet av miljøgifter, jakt under trekket, samt tørke i overvintringsområdene.
Konklusjon: Sivhauk vurderes i 2021 til rødlistekategori sterkt truet EN, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer). Kategorien nedgraderes til nær truet NT° siden bestandene i våre naboland er solide, ekspanderende og økende. Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor sivhauk ble nedgradert fra sterkt truet EN til sårbar VU°, er ny tolkning av nedgraderingsreglene.[3]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
- Accipitridae, haukefamilien
- Accipitrinae, hauker
- Accipitrini (kjerrhauker og allierte)
- Circus, kjerrhauker
- C. aeruginosus, sivhauk
- C. a. aeruginosus (nominatformen), utbredt i Europa og Lilleasia østover til Sentral-Asia (til øvre Jenisej og Mongolia). Overvintrer i det sørlige Europa, Afrika og i Sør-Asia.
- C. a. harterti, utbredt i Nordvest-Afrika, fra Marokko til Tunisia.
- C. aeruginosus, sivhauk
- Circus, kjerrhauker
- Accipitrini (kjerrhauker og allierte)
- Accipitrinae, hauker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022.
- ^ a b BirdLife International. 2019. Circus aeruginosus (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22695344A155490248. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22695344A155490248.en. Downloaded on 24 December 2020.
- ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 18. februar 2022.
- ^ a b c d e f g h i j k Orta, J., P. F. D. Boesman, J. S. Marks, E. F. J. Garcia, and G. M. Kirwan (2020). Eurasian Marsh-Harrier (Circus aeruginosus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wemhar1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Hawks, Eagles, and Kites (Accipitridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.accipi1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) sivhauk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sivhauk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sivhauk hos Artsdatabanken
- (sv) sivhauk hos Dyntaxa
- (en) sivhauk hos Fauna Europaea
- (en) sivhauk hos Fossilworks
- (en) sivhauk hos ITIS
- (en) sivhauk hos NCBI
- (en) Kategori:Circus aeruginosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Circus aeruginosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Circus aeruginosus – detaljert informasjon på Wikispecies
