Åtseleter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åtselbiller graver ned små døde dyr som mus.

Åtseletere er dyr som lever av åtsler eller kadaver, det vil si kjøtt av døde dyr. De spiller en viktig rolle i økosystemet. En rekke leddyr, fisker, fugler og pattedyr er åtseletere.

Åtseletere dreper ikke selv dyret. De fleste av dem har god luktesans og oppsøker kadavre av dyr som har dødd av sult eller sykdom. Andre åtseletere, slik som polarrev og gribber holder øye med predatorer som jakter, og vil forsyne seg av restene når pradatoren selv har spist ferdig. Større åtseletere som som opererer i flokk, slik som hyener og trolig tidlige mennesker har i noen grad evnen til å jage bort predatoren fra byttet.[1] Hyener er imidlertid også fullt kapable til selv å jage å drepe byttedyr, mens rovdyr som løve også vil ta åtsler når de kommer over det.[2][3] Det er derved en glidende overgang mellom predatorer og åtseletere.

Mange laverestående dyr har utviklingen (larvestadiene) sine i åtsler. Blant fluene er spyfluer mest kjente. Åtselbiller oppsøker nylig døde dyr. Om dyret ikke er for stort graver de det ned i jorden. Her legger hunnen sine egg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blumenschine, J.R. (1987): Characteristics of an Early Hominid Scavenging Niche. Current Anthropology No 28 (4): side 383-407 artikkel
  2. ^ Kruuk, H. (1972): The Spotted Hyena: A Study of Predation and Social Behaviour The University of Chicago Press, Chicago 60637
  3. ^ Schaller, G.B. (1972): The Serengeti lion: A study of predator-prey relations. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-73639-3.
zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.