Skjellgribb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjellgribb
Foto: Rob Schoenmaker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gyps rueppelli[1]
A. Brehm, 1852
Norsk(e) navn: skjellgribb
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Slekt: Gyps
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Habitat: tørre fjellområder og halvørkener
Utbredelse: Afrika

Skjellgribb (Gyps rueppelli) er en stor åtselgribb i haukefamilien med utbredelse i det sentrale Afrika, inklusive Etiopia, Sudan, Tanzania og Guinea. Utbredelsen omhandler blant annet et belte på tvers av Afrika gjennom det sørligste Sahara og Sahel. Arten består i kraft av to anerkjente underarter. Arten inngår i slekten Gyps, som består av åtte arter.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Arten har fått sitt vitenskapelige navn etter den tyske forskeren Eduard Rüppell. Den opprinnelig beskrivelsen av skjellgribben inneholdt imidlertid to skrivemåter av det vitenskapelige navnet; rueppelli og rueppellii. Førstnevnte navn (rueppelli) ble valgt av First Reviser.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gyps rueppelli
Gyps rueppelli

Voksne individer av skjellgribb blir cirka 101 cm i lengde og har et vingespenn på cirka 230–250 cm.[3] Arten veier typisk 6 800–9 000 g (i snitt 7 570 g).[3] Ssp. erlangeri er noe mindre enn nominatformen.[3]

Kjønnene har like fjærdrakt; oversiden er spraglet brun eller svart med blekbrun underside. Tynn, skitten lys lo dekker hode og nakke. Lengst ned på halsen finnes en hvit krage, øyet er gult eller oransje, og det har en mørk sjokoladebrun strupeflekk. I regelen er de lydløse, men de kan høres under hekking, og når de eter på åtsel skriker de mye.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[4] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[5] HBW Alive bruker tribuset Gypini som synonym for Gypinae.[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[7] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Økologi[rediger | rediger kilde]

Skjellgribber er særs sosiale fugler, de hviler, hekker og eter i store flokker. De kan flytte seg raskt når det trengs, de svever med en fart opptil 35 km/t, og kan gjerne fly så langt som 150 km fra reirplassen for å finne mat. De kan gå opp i store høyder, 6 000 moh er ikke uvanlig, og i en veldig spesiell hendelse hendte det en gang at et fly over Elfenbenskysten kolliderte med en skjellgribb 11 300 moh. Dette er den høyeste kjente fugleobservasjonen i verden.[8] Skjellgribber har en spesialisert variant av hemoglobin alphaD typen; dette proteinet i blodet gjør at fuglene effektivt kan ta opp oksygen til tross for det lave partielle trykket i den øvre troposfæren.[9]

Dette er en art som er tilpasset steppeland i tørre områder og fjellområder i Afrika, særlig halvørkener og randsonen av ørkener. Hvileplasser ligger på utilgjengelige fjellhyller og i trær, vanligvis akasie.

Når termikken setter inn omtrent to timer etter soloppgang, tar skjellgribbene av fra hvileplassen, starter patruljering av territoriet og søker etter åtsel eller matrester etter at rovdyr har tatt bytte. Om nødvendig kan de vente i mange dager til kjøtteterne forlater åtselet. Det er kjent at de kan ta levende bytter selv, men det hender sjeldent.

Skjellgribber har et spesielt kraftig nebb. De tar først for seg av de mest attraktive myke delene av åtselet, så holder de frem med de harde delene, til og med beinstrukturer. Riller på tunga hjelper til med å skrape av kjøtt fra beina. De stapper i seg så mye at de knapt kan fly.

Status[rediger | rediger kilde]

Skjellgribb skiftet kategori fra livskraftig til nær truetIUCNs rødliste fra 2006 til 2007.[10] Den er i sterk tilbakegang, og i 2012 fikk den status sterkt truet. Fra og med 1990-tallet har arten begynt å vise seg i Spania og Portugal. Den følger med gåsegribb som trekker nordover, men har ennå ikke begynt å hekke her.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dickinson, E.C. & Remsen, J.V. eds. (2013) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition. Vol. 1. Non-passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
  2. ^ a b BirdLife International 2012. Gyps rueppellii. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 28. april 2014.
  3. ^ a b c Kemp, A.C., Christie, D.A., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2020). Rüppell's Vulture (Gyps rueppelli). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52998 on 27 March 2020).
  4. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  5. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  6. ^ Thiollay, J.M. (2020). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 25 March 2020).
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  8. ^ Thomas Alerstam, David A. Christie, Astrid Ulfstrand, Bird Migration, (1990) side 276
  9. ^ Weber RE, Hiebl I, Braunitzer G., "High altitude and hemoglobin function in the vultures Gyps rueppellii and Aegypius monachus", 369 (4): 233–40
    Biologisk Institutt, Universitetet i Odense, April 1988
  10. ^ Rekneark hos birdlife.org: Species changing category 2006-2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]