Hopp til innhold

Sakseglente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sakseglente
Nomenklatur
Chelictinia riocourii
Temminck, 1821
Synonymi
Falco riocourii[1][2]
Populærnavn
sakseglente,
svalehaleglente
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenhaukefugler
Familiehaukefamilien
UnderfamilieElaninae
SlektChelictinia
Økologi
Habitat: tørre stepper og krattkledd savanne i hekketiden; ellers gresskledde områder
Utbredelse: endemisk for Afrika

Sakseglente (Chelictinia riocourii) er en basal monotypisk art i haukefamilien (Accipitridae) og inngår som eneste art i slekten Chelictinia i underfamilien Elaninae. Arten er endemisk for tørre og semi-tørre strøk i Afrika. Sakseglente er ifølge BirdLife International livskraftig, men den er oppført på CITES liste II.[2]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Sakseglenter som vagler seg i toppen av et tre

Mange krediterer Louis Jean Pierre Vieillot som den som først beskrev sakseglente (C. riocourii) i 1822, men dette er en (mer eller mindre utbredt) misforståelse. Coenraad Jacob Temminck beskrev nemlig arten som Falco riocourii alt i 1821, og skal derfor, ifølge Dickinson (2012), være den som krediteres.[1] Dette bekreftes også av HBW Alive.[2]

Sakseglente blir omkring 33–38 cm lang og veier trolig i snitt mindre enn 110 g. Vingespennet utgjør cirka 68–76 cm. Kjønnene er like, men hunnen er marginalt større.[2]

Arten karakteriseres av ei hovedsakelig grå og hvit fjærdrakt og en svalelignende kløftestjert, der de ytre halefjærene er kraftig forlenget. Fjærdrakten er stort sett grå på oversiden og hvit på undersiden, noe som inkluderer et hode med grå krone. Også de lange og spisse vingene er hvite på undersiden, med to karakteristiske avlange sorte flekker. Øynene, som har rød iris hos voksne individer, sitter i en sort øyestripe. Nebbet, som er beskjedent, er beinfarget innerst og blir sort mot tuppen. De undere ekstremitetene har lys gul skjellhud og er relativt korte.[2]

Arten er i hovedsak utbredt i det tørre beltet (blant annet Sahel) sør for Sahara i Afrika. Den trives på tørre stepper og krattkledd savanne i hekketiden; men holder ellers til i gresskledde områder utenom hekketiden. Utbredelsen inkluderer ei landstripe fra det sørlige Mauritania og Senegambia østover til Etiopia og Somalia, samt sørover til det nordøstre Uganda og Kenya.[2]

Inndeling og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[3] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Dickinson, E.C. (2012) The first twenty livraisons of “Les Planches Coloriées d’Oiseaux” of Temminck & Laugier (1820–1839): IV. Discovery of the remaining wrappers. Zool. Bibl. 2(1): 35–49.
  2. ^ a b c d e f Kemp, A.C., Kirwan, G.M. & Marks, J.S. (2018). Scissor-tailed Kite (Chelictinia riocourii). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52970 on 30 June 2018).
  3. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  4. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]