Konrad Lorenz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konrad Lorenz
Konrad Lorenz.JPG
Født 7. november 1903
Wien
Død 27. februar 1989
Wien
Gravlagt St. Andrä-Wördern
Far Adolf Lorenz
Utdannet ved Columbia University, Universitetet i Wien
Yrke militærlege, etolog, ornitolog, professor, universitetslærer
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Prix mondial Cino Del Duca, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Kalinga-prisen, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst
Institusjoner Universitetet i Wien
Ludwig-Maximilians-Universität München

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1973

Konrad Zacharias Lorenz (født 7. november 1903 i Wien; død 27. februar 1989 samme sted) var en østerriksk zoolog og ornitolog som spilte en viktig rolle i utviklingen av klassisk sammenlignende etologi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konrad Lorenz var sønn av den verdenskjente ortopeden Adolf Lorenz, som praktiserte i Wien og New York, og som blant annet ble mottatt av Theodore Roosevelt i Det hvite hus.

Konrad Lorenz vokste opp i foreldrenes villa i Altenberg ved Wien. I 1909 begynte han på folkeskole og i 1915 på Schottengymnasium i Wien, der han i 1921 avla matura med utmerkelse. Lorenz var barndomsvenn med den kjente vitenskapsteoretikeren Karl Popper.

Medisiner[rediger | rediger kilde]

I 1922 begynte Konrad Lorenz på medisinstudiet, først i New York, senere ved Universität Wien, der han tok doktorgraden i medisin i 1928. Fra samme år, og med noen avbrekk fram til 1935, var han assistent hos anatomen Ferdinand Hochstetter, som var en magnet på «tysknasjonale» og völkischsinnede studenter. Hochstetter lot Lorenz drive med etologisk forskning på si,[1] men etterfølgeren forbød Lorenz å drive etologistudier. Tidens ideologi var slik at de toneangivende kretser i Wien så på biologifaget i sin alminnelighet som heller uønsket, og ganske spesielt den retningen som Lorenz utførte framragende forskning på.[2] Motstanden mot Lorenz' etologiske forskning kom av at akademiske kretser under influens fra den katolske kirke,[3][4] Konrad Lorenz' publikasjoner i denne perioden førte senere til åpne påstander om at hans vitenskapelige arbeid var blitt influert av nazistiske sympatier. Hans publiserte verker under nazitiden inneholdt støtte til den nazistiske forestilling om rasehygiene om enn uttrykt med psevdovitenskapelige metaforwe.[5][6][7][8][9][10]

I 1936 ble Lorenz habilitert, og i 1937 fikk han en stilling ved universitetet i Wien som zoolog med særlig vekt på sammenlignende anatomi.[11] Dette var den første akademiske lærestolen av sitt slag i Østerrike.

28. juni 1938, bare få måneder etter Anschluss, søkte Lorenz om å bli medlem av NSDAP. Opptakssøknaden viser at han stilte seg fullt og helt bak NSDAPs idéer om rasehygiene,[12] noe han senere beklaget som en grunnleggende feiltakelse.

De siste årene av sitt liv støttet Lorenz det østerrikske grønne partiet, spesielt deres holdning mot kjernekraft i Østerrike.

Virke[rediger | rediger kilde]

Lorenz argumenterte mot tidens framherskende holdning om at dyrs atferd hovedsakelig var innlært, og hevdet at mye av atferden hadde et genetisk grunnlag, f.eks. at fugler begynner å fly uten forutgående trening. Han beskrev preging, dvs. den innlæringsmekanismen som gjør at ungdyr raskt og definitivt kan lære seg hvordan medlemmer av sin egen art ser ut, artens sang, hva som er farlig etc.

Lorenz var den første som brukte ordet mobbing, den atferd sosiale dyr i fellesskap viser når de angriper og driver bort predatorer eller støter ut individer av samme art med avvikende atferd. De siste årene var han interessert i menneskers og dyrs evne til å oppleve og forstå verden rund seg, og boka Die Rückseite des Spiegels – Versuch einer Naturgeschichte menschlichen Erkennens, som han selv betegnet som sitt hovedverk, regnes som det første forsøket på en større systematisk formulering av feltet evolusjonær epistemologi.

Mange av Lorenz' bøker er blitt utgitt på en mengde språk, og flere gis fortsatt ut.

Priser og ærsbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1968 ble Lorenz innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien.

Lorenz ble i 1969 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Lorenz, den nederlandske zoologen Nikolaas Tinbergen og den tyske entomologen Karl von Frisch ble i 1973 i fellesskap tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin med begrunnelsen «for their discoveries concerning organization and elicitation of individual and social behaviour patterns.»[13]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ute Deichmann: Biologen unter Hitler. Vertreibung, Karrieren, Forschung. Frankfurt am Main, 1992, s. 250
  2. ^ „aus Gründen der Weltanschauung der herrschenden Kreise die Biologie eher unerwünscht als erwünscht“ […] „und ganz besonders die Richtung, in der Lorenz so trefflich arbeitet“. Fra et brev av 17. oktober 1937 skrevet av den viennesiske botanikkprofessoren Fritz Knoll; sitert i Deichmann, 1992, s. 251.
  3. ^ „aufgrund der Macht der katholischen Kirche“
  4. ^ Deichmann, 1992, s. 251.
  5. ^ Eisenberg, L. (2005). «Which Image for Lorenz?». American Journal of Psychiatry, 162 (9), s. 1760. doi:10.1176/appi.ajp.162.9.1760. PMID 16135651. 
  6. ^ Sax, Boria (2007). «Konrad Lorenz and the Mythology of Science». What Are Animals to Us? Approaches from Science, Religion, Folklore, Literature and Art. Knoxville: U. of Tennessee Press. s. 269–276. ISBN 157233472X. 
  7. ^ Sax, Boria (1997). «What is a ‘Jewish Dog’?: Konrad Z. Lorenz and the Cult of Wildness». Society and Animals, 5 (1), s. 3–21. doi:10.1163/156853097X00196. 
  8. ^ Föger, B., & Taschwer, K. (2001). Die andere Seite des Spiegels: Konrad Lorenz und der Nationalsozialismus. Czernin-Verlag.
  9. ^ Kalikow, T. J. (1983). «Konrad Lorenz's ethological theory: Explanation and ideology, 1938–1943». Journal of the History of Biology, 16 (1), s. 39–73. doi:10.1007/bf00186675. 
  10. ^ Kalikow, T. J. (1978). Konrad Lorenz's “brown past”: A reply to Alec Nisbett.
  11. ^ „Zoologie mit besonderer Berücksichtigung der vergleichenden Anatomie und Tierpsychologie“
  12. ^ «[…] Schließlich darf ich wohl sagen, daß meine ganze wissenschaftliche Lebensarbeit, in der stammesgeschichtliche, rassenkundliche und sozialpsychologische Fragen im Vordergrund stehen, im Dienste Nationalsozialistischen Denkens steht!», sitert etter Klaus Taschwer, Benedikt Föger: Konrad Lorenz. Biographie. Wien, 2003, s. 84–85.
  13. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1973 Karl von Frisch, Konrad Lorenz, Nikolaas Tinbergen», nobelprize.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]