Luigi Di Maio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luigi Di Maio
FødtLuigi Di Maio
6. juli 1986[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Avellino
BeskjeftigelsePolitiker, pubblicista journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Deputertkammeret (17th Legislature of Italy, 2013–2018)
  • Italias visestatsminister (2018–2019)
  • Italias minister for økonomisk utvikling (2018–2019)
  • Italian Minister of Labour and Social Affairs (2018–2019)
  • medlem av Deputertkammeret (18th Legislature of Italy, 2018–2022)
  • Italias utenriksminister (2019–2021)
  • Italias utenriksminister (2021–2022)
  • Chair of the Committee of Ministers of the Council of Europe (2021–2022) Rediger på Wikidata
PartiFemstjernersbevegelsen (–2022)[2]
NasjonalitetItalia
UtmerkelserStorkorset av Isabella den katolskes orden (2021)[3]
3. klasse av Jaroslav den vises orden (2022)[4]
Signatur
Luigi Di Maios signatur

Luigi Di Maio (født 6. juli 1986 i Avellino) er en italiensk politiker. Siden 1. juni har han vært Italias visestatsminister, sammen med Matteo Salvini, finansminister og arbeid og velferds-minister.

Han har siden september 2017 vært leder for antietablissementspartiet Femstjernersbevegelsen[5][6].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Di Maio ble født i Avellino i 1986 som den eldste av tre søsken. Hans far var boligselger og satt i byrådet som representant for det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano, mens hans mor var lærer i italiensk og latin[7]. Di Maio tok sin videregående utdanning ved et klassisk lyceum og begynte deretter på Università degli studi di Napoli, Federico II for å studere til ingeniør, men skiftet etterhvert til jus. Han mottok aldri vitnemål og har derfor ingen formell gradsutdanning.[8]

Di Maio var en av grunnleggerne av gruppen «venner av Beppe Grillo» i 2007, som senere skulle utvikle seg til partiet Femstjernersbevegelsen. I valget i 2013 ble Di Maio valgt inn i Deputertkammeret. 21. mars 2013 ble han tidenes yngste parlamentariske visepresident i Italia, i en alder av 26 år.[9]

I 2018 erklærte Beppe Grillo at han ikke ville stille til presidentkandidat for Femstjernersbevegelsen. Di Maio tok denne posisjonen etter intern avstemning.[10] I valget i 2018 ble Femstjernersbevegelsen største parti, og dannet koalisjonsregjering etter tre måneders regjeringsforhandlinger med ytre høyre-partiet Lega Nord.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Di Maio er ofte betegnet som den mest pragmatiske og minst populistiske politikeren i Femstjernersbevegelsen. Etter Di Maios tiltredelse som visestatsminister har partiet moderert sine euroskeptiske tendenser, og Di Maio har tydelig uttalt at partiet "ikke er et tradisjonelt populistisk parti"[11]. Partiets fanesaker er direkte demokrati, borgerlønn, antikorrupsjon, opprør mot den «politiske eliten» i Italia, og flat skatt, blant andre[12][13]. Partiet er også kontroversielt assosiert med antivaksinasjonsbevegelsen i Italia[14].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031334, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ansa.it, besøkt 25. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BOE ID BOE-A-2021-18338[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Italy Challenges the Postwar Order | Alessandra Bocchi». First Things (engelsk). Besøkt 23. november 2018. 
  6. ^ «Di Maio candidato premier M5S con quasi 31mila voti». Il Sole 24 ORE (italiensk). Besøkt 23. november 2018. 
  7. ^ «Di Maio, ecco la foto di papà e lo strano segreto svelato: "Sapete con chi sta?" / Foto». Arkivert fra originalen 14. juli 2019. Besøkt 23. november 2018. 
  8. ^ «Scalfarotto attacca Di Maio: 'Vorrei vedere il suo curriculum, non è nemmeno laureato'». Tiscali Notizie (italiensk). Besøkt 23. november 2018. 
  9. ^ Horowitz, Jason. «5 Years Ago Luigi Di Maio Was Living at Home. Now He May Lead Italy.» (engelsk). Besøkt 26. november 2018. 
  10. ^ «Aldo Giannuli, storico consigliere di Grillo e Casaleggio: "Primarie bulgare per far vincere Di Maio"». L’Huffington Post (italiensk). 6. september 2017. Besøkt 23. november 2018. 
  11. ^ «DI MAIO E I SOLITI IGNOTI». L’Huffington Post (italiensk). 18. september 2017. Besøkt 26. november 2018. 
  12. ^ «Political cheat sheet: Understanding Italy's Five Star Movement» (engelsk). 6. februar 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  13. ^ «Italy's populists agree new budget». BBC News (engelsk). 28. september 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  14. ^ «Cosa c'è dietro la calata di braghe di Lega e M5S sui vaccini obbligatori | nextQuotidiano». nextQuotidiano (italiensk). 6. september 2018. Besøkt 26. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]