Schottenklöster
Schottenklöster (tysk for skotske kloster) er det navn som omtaler de klostre som ble grunnlagt av irske og skotske misjonærer på kontinentale Europa. Begrepet er spesielt rettet mot de skotske benediktinerkloster som ble grunnlagt i Tyskland på begynnelsen av 1200-tallet. Disse ble kombinert til en menighet hvor dens øverste abbed var abbeden i klosteret St. James ved Regensburg.
Tidlige Schottenklöster[rediger | rediger kilde]
De første Schottenklöster som vi har kjennskap til var Säckingen i Baden som ble grunnlagt av den irske misjonæren Sankt Fridolin på slutten av 400-tallet. Det er sagt at den samme misjonæren også grunnla et Schottenklöster i Konstanz. Et århundre senere kom Sankt Columbanus til kontinentet med tolv følgesvenner og grunnla Annegray i Luxeuil-les-Bains, Fontaines i Frankrike og Bobbio i Italia. I løpet av 600-tallet grunnla disiplene til Columbanus og andre irske og skotske misjonærer en lang rekke klostre i hva som nå er Tyskland, Frankrike, Belgia og Sveits. De best kjente er
- St. Gall i Sveits,
- Disibodenberg i området Rhinen palatinatet
- St. Paul's ved Besançon, Frankrike
- Cusance i bispedømmet Besançon, Frankrike
- Beze i bispedømmet i Langres, Remiremont, Frankrike
- Moyenmoutier i bispedømmet Toul, Frankrike
- Fosses i bispedømmet Liège, Belgia
- Mont-St-Michel ved Peronne, Frankrike
- Ebersmunster i nedre Alsace,
- St. Martin ved Köln, Tyskland
Virksomheten til de første klostrene var underlagt Benedikts regel, det vil si at dagen var inndelt i regelbundne perioder av søvn, bønn, lesning i hellige skrifter, hvile og fysisk arbeid.
Senere gæliske misjonærer grunnla Honau i Baden (omtrent 721), Murbach i øvre Alsace (omtrent 727), Altomunster i øvre Bayern (omtrent 749), mens andre gæliske munker bevarte St. Michel i Thiérache (940), Walsort i nærheten av Namur (945) og ved Köln, klostrene til St. Clement (omtrent 953), St. Martin (omtrent 980), St. Symphorian (omtrent 990) og St. Pantaléon (1042).
For ytterligere informasjon, se Den irsk-skotske misjonen