Litani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Litani er også en elv i Libanon.
Aberdeenbreviaret (1509): Utsnitt av Allehelgenslitaniet. Forkortelsen av svarene, bak andropelsene, betyr ora pro nobis eller ortate brp nobis - «be for oss».

Et litani (fra gresk λιτανεία, litaneía, «bønn») er en form for bønn som består av en serie korte bønner eller påberopelser (invokasjoner) som leses eller synges av en diakon eller kantor fulgt av svar lest eller sunget av forsamlingen,[1] vanligvis «be for oss» eller «forbarme deg». Litaniet avsluttes med en oppsummerende bønn om Herrens forbarmelse.

Historie, beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det eldste litaniet man kjenner til ble skrevet i Antiokia i det 4. århundre, og spredde seg derfra til Konstantinopel og resten av Lilleasia. I østlig liturgi er litanier ledet av en diakon med svar fra menigheten en av de viktigste former for samhandling mellom kleresi og legfolk i liturgien.

I øst: Ektenia[rediger | rediger kilde]

Navnets etymologi til tross, kalles de ortodokse og østlige litanier ektenia (ἐκτένεια). Det er et høyt antall ektenier under bysantinske gudstjenester.

I vest: Litanier[rediger | rediger kilde]

I vest ble litanier innført under pave Gelasius I (492496). Han innførte den såkalte Deprecatio Gelasii; muligens er Kyrie eleison en levning fra dette tapte litaniet. Litanier brukes ofte som liturgiske bønner, men kan også brukes i personlig bønn; mange foretrekker å bruke litanier fordi de har en struktur som innbyr til meditasjon.

I den katolske kirke[rediger | rediger kilde]

Det forekommer flere litanier i den katolske kirke; av dem ble seks etter annet vatikankonsil godkjent til liturgisk bruk, og ytterligere to i 2012. Øvrige brukes i private sammenhenger. De litanier som brukes liturgisk er:

Godkjent til almen liturgisk bruk i 2012[2]:

Andre kjente litanier, som kan benyttes i det private, omfatter for eksempel Erkeengelen Rafaels litani og et litani til Rita av Cascia. Flere litanier er blitt tonesatte.

Andre kirker[rediger | rediger kilde]

I og med at litanier typisk inneholder ledd der man anroper helgenere om deres forbønn, har protestantiske trossamfunn enten helt avskaffet bruken, eller har tilpasset dem slik at de er forenlig med egen teologi.

Lutherske kirker[rediger | rediger kilde]

Martin Luther var tilhenger av (tilpassede) litanier. Da de den osmanske hær stod foran Wiens porter i 1528/29 formante Luther de reformtoriske pastorer om å kalle folket til bot og bønn, og anbefalte datidens mest alment kjente litani for høymesse eller vesper. I 1529 innførte han en modifisert versjon av Allehelgenslitaniet (endret for det meste ved invokasjonene rettet til helgenene, og bønnene for paven) til bruk i Wittenberg på latin og tysk. Dette litaniet har etter ytterligere omforminger blitt overlevert gjennom århundrene og brukes fortsatt i flere lutherske kirker.[3] I Svenska kyrkans psalmbok er det tre tonesatte litanier (700:1-3) som alle kan anvendes som forbønner i høymessen. Det såkalte C-moll-litaniet (700:1) er vanlig som sunget forbønn i fastetiden.

Den anglikanske kirke[rediger | rediger kilde]

Book of Common Prayer-litaniet er Den anglikanske kirkes fremste litani. Thomas Cranmer benyttet seg av Luthers reviderte litani av 1529 som en av hovedkildene da han forberedte litaniet til Book of Common Prayer.

Metodistkirken[rediger | rediger kilde]

Metodistenes The Book of Worship for Church and Home (1965) inneholder de følgende litanier:[4]

  • The Litany of Recollection of Jesus[4]
  • The Litany on the Will of God[4]
  • The Litany of the Divine Will[4]
  • The Litany of Self-Examination[4]
  • The Litany of Confession[4]
  • The Litany of Supplication[4]
  • The Litany of Remembrance[4]
  • The Litany of Commemoration[4]
  • The Litany of Intercession[4]
  • The Litany for Peace[4]

Jødedommen[rediger | rediger kilde]

Bønner av litani-type forekommer i en mer beskjeden grad i jødisk gudstjeneste. De fremste eksempler er i de ti omvendelsens dager. De mest kjente av disse supplikasjonsbønner er Avinu Malkeinu, som resiteres i Rosh Hashanah og Yom Kippur-liturgiene. Vissen selichotbønner brukt i måneden elúl er også av litaniform.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Litani. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 2. oktober 2016 fra https://snl.no/litani.
  2. ^ Kongregasjonen for Gudstjenesten: Ephemerides Liturgicae 127 (2013), s 248-256
  3. ^ Cf. J. T. Pless: «Daily Prayer», i Lutheran Worship and Practice, red. F. L. Precht (Concordia Publishing House: St. Louis, 1993), 465–468.
  4. ^ a b c d e f g h i j k The Book of Worship for Church and Home: With Orders of Worship, Services for the Administration of the Sacraments and Other Aids to Worship According to the Usages of the Methodist Church (English). Methodist Publishing House. 1964. s. 207-218. Besøkt 25. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]