Sandro Pertini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandro Pertini
Alessandro Pertini
Pertini ritratto.jpg
Sandro Pertini
FødtAlessandro Pertini
25. september 1896
San Giovanni
Død24. februar 1990 (93 år)
Roma
Gravlagt San Giovanni
Ektefelle Carla Voltolina (19461990)
Utdannet ved Universitetet i Genova
Beskjeftigelse Politiker, journalist
Parti Partito Socialista Italiano
Nasjonalitet Italia
Utmerkelser Medaglia d'oro al valor militare (1955), Otto Hahns fredsmedalje (1988), Four Freedoms Award - Freedom Medal, Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1985)
7. president i Italia
9. juli 1978 - 29. juni 1985
ForgjengerGiovanni Leone
EtterfølgerFrancesco Cossiga
Signatur
Sandro Pertinis signatur

Alessandro Pertini, best kjent som Sandro (født 25. september 1896 i Stella i Liguria i Italia, død 24. februar 1990 i Roma), var en italiensk sosialistisk politiker som ble valgt til den syvende presidenten i den italienske republikken. Han satt som president i syv år mellom 1978 og 1985.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pertini studerte samfunnsvitenskap og rettsvitenskap og tok sine eksamener ved Universitetet i Genova.

Politisk virke etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter den 25. april 1945 (som var slutten på andre verdenskrig i Italia) ble han valgt inn til det første parlamentet i den nye italienske republikken (dette parlamentet skapte den moderne italienske grunnloven).

I etterkrigsårene var han et prominent medlem av ledelsen av det italienske sosialistiske parti (PSI, som PSU var gått inn i).

Han ble valgt til statsminister i 1968.[1]

President[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble den da 81 år gamle Pertini valgt til Italias president. Under Brigate Rosse-terrorismen under (Anni di piombo gikk Pertini åpent ut mot volden. I 1985 trådte han tilbake fra presidentembedet.

President Sandro Pertini og pave Johannes Paul II på hemmelig skitur på Adamellofjellet 16. juni 1984.

Pertini var venn av pave Johannes Paul II, som han møttes i offentlige og private sammenhenger og ofte førte telefonsamtaler med.

Senator på livstid[rediger | rediger kilde]

Han ble senator på livstid, men den eneste offisielle rolle han gikk med på under denne siste livsfase var som president for Filippo Turati-stiftelsen for historiske studier i Firenze, som ble åpnet i 1985 og som gransket og tok vare på den sosialistiske bevegelses historie i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ With the ardor of those who drove merchants from the temple, Speaker Pertini ordered to drive away the "whips" from the aisle, accelerating the outcome of the presidential election in 1971 : Buonomo, Giampiero (2015). «Il rugby e l’immortalità del nome». L’ago e il filo.  (Abonnement påkrevet)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefano Caretti, Maurizio degl’ Innocenti und Gianni Silei (Hrsg.): Scrivere con la sinistra. Dalla Carta intestata a Internet, 2002, Casa Editrice Piero Lacaita, Roma
  • Stefano Caretti, Maurizio degl’ Innocenti: Sandro Pertini – Combattente per la Libertà, 2002, Casa Editrice Piero Lacaita, Roma
  • G. Arfé, P. Caretti, F. Cerofolini, D. Cofrancesco, Maurizio degl’ Innocenti, E. Gallo, A. Ghirelli, A. Manzella, G. Negri, G. Vassali, Angelo Ventura: Sandro Pertini nella Storia d’Italia, 1997, Casa Editrice Piero Lacaita, Roma

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Giovanni Leone 
Italias president
Etterfølger:
 Francesco Cossiga