Surrogati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Surrogati innebærer at en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller en person som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Ordet surrogat kommer fra latin og betyr erstatningsmiddel. Kvinnen, surrogatmoren, kan være barnets genetiske mor («tradisjonell surrogati»), eller hun kan være genetisk ubeslektet med barnet («gestasjonell surrogati»).[1]

Hvis surrogatmoren mottar kompensasjon utover de utgifter hun har hatt, kalles det «kommersiell surrogati» mens «altruistisk surrogati» brukes for å indikere at surrogatmoren har ideelle motiver og ikke bærer frem barnet mot betaling.

Ved tradisjonell surrogati kan barnet bli unnfanget gjennom kunstig befruktning. Ved gestasjonell surrogati settes et allerede eksisterende embryo inn i surrogatmorens livmor.

Bakgrunnen for surrogati kan være ufruktbarhet eller andre medisinske forhold som gjør graviditet eller fødsel umulig, risikabelt eller uønskelig på andre måter, eller fordi oppdragsgiverne er menn. Spermier eller egg kan stamme fra oppdragsgiverne eller fra donorer. De som ønsker å bli barnets foreldre ved bruk av surrogati kalles pretenderende foreldre.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Å bære frem en annens barn var lov innen antikk babylonsk lov. Abrahams kone Sarai var (antatt) ufruktbar og gav slavekvinnen Hagar til sin mann og de fikk Ismael.[3]

Surrogati med egne egg har blitt mulig gjennom en rekke medisinske gjennombrudd. I 1930 fant man ut hvordan østrogen kunne masseproduseres. I 1944 klarte John Rock å befrukte et egg utenfor livmoren. I 1953 klare man å fryse ned spermier. I 1971 åpnet den første sperm-banken i New York. I 1978 ble det første prøverørsbarnet født. I 1980 ble den første surrogat-kontrakten skrevet, og i 1986 ble det første surrogatibarnet, «Baby M», født.

Det første surrogati-barnet «Baby M» ble født 27. mars 1986 i USA. Paret William Stern og Elizabeth Stern inngikk i 1985 en 10000$ kontrakt med surrogatmoren Mary Beth Whitehead. Da «Baby M» ble født ombestemte Mary Beth seg og ville ikke gi fra seg barnet, og Stern-paret saksøkte henne. De fikk medhold i retten, men i 1988 annulerte høyesterett kontrakten og kalte den «ulovlig, kanskje kriminiell, og ydmykende for kvinner». Stern-paret fikk likevel beholde barnet.[4]


Risiko[rediger | rediger kilde]

Risikoen for donor, mottaker og barn i forbindelse med eggdonasjon er i hovedsak anslått å være den samme som for ordinære IVF-pasienter. 0,6 % av rapporterte inngrep gir blødninger men det er registrert dødsfall. Alvorlige bivirkninger skjer nesten utelukkende hos den som blir gravid og ikke den som gir fra seg egget.[5] Det har også skjedd at både barn og surrogatmor har omkommet like etter fødselen.[6]

Surrogati i andre land[rediger | rediger kilde]

Få land har per 2017 et omfattende lovverk for surrogati. Hellas og Sør-Afrika er unntak, der gestasjonell, altruistisk surrogati er tillatt under gitte omstendigheter. Israel er det eneste landet med et offentlig tilbud, da med sterke begrensninger på hvem som kan være surrogater og foreldre. Australia og Nedreland tillater altruistisk surrogati, mens blant annet India, Ukraina, Russland, Thailand og flere stater i USA tillater alle former for surrogati.[1]

På dansk kalles surrogatmor for «rugemor», og på svensk kalles surrogati «värdmödraskap». Danmark og Sverige tillater ikke surrogati.[7][8]

Norge[rediger | rediger kilde]

Surrogati er forbudt etter norsk lov, og er regulert i barneloven som sier at: «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.»[9]. Det eksisterer ikke noe forbud mot bruk av surrogatmødre i utlandet for norske statsborgere.

Politisk og etisk diskusjon[rediger | rediger kilde]

I regjeringen Stoltenbergs siste periode ønsket Arbeiderpartiet og SV å tillate eggdonasjon[1]. Venstres programkomitè ønsket å tillate altruistisk surrogati i 2013, men ble nedstemt. I tiden etter har det pågått en omfattende diskusjon om de etiske sidene ved surrogati.

Tilhengere av surrogati hevder at surrogati gir kan hjelpe norske par med å få barn,[5] at surrogati er en realitet fordi det er lov i andre land, og at det gir inntekter til kvinner som ønsker å hjelpe andre med å få barn.[10] Unge Høyre argumenterer med at surrogati og eggdonasjon er et likestillingsspørsmål.[11]

Andre hevder at surrogati bidrar til å utnytte fattige, og at kvinnekroppen blir en handelsvare.[12][13] Surrogati bryter det genetiske slektskapet mellom barnet og kvinnen som bærer frem barnet, noe som kan utgjøre en fysisk og psykisk risiko for barnet.[14] Enkelte mener at barnløshet ikke må bli en diagnose og noe som må behandles, og at å gjøre surrogati til en kanpsak kan bidra til at de som velger ikke å få barn kan bli oppfattet som syke eller egoistiske.[15] Det at «fertilitetsturisme» til land hvor surrogati er lov forekommer brukes også som et argument for å forby surrogati i utlandet.[16]

Juridiske utfordringer[rediger | rediger kilde]

Surrogati har også juridisk problematiske sider. Feilregistering i folkeregisteret basert på attester om morskap og farskap fra andre land har ført til at surrogatibarn har fått to juridiske fedre.[17] Surrogati-avtaler inngått i andre land er ikke bindende, og surrogatmors ektefelle vil per 2017 anses som far til barnet. Er surrogatmor ugift vil en domstol kunne fastsette barnets far.[18] Barn født i Norge av utenlandske surrogatmødre[19] oppgir den pretenderende faren som barnets far. Det har skjedd at et par har ønsket barn født av surrogatmor, der paret har skilt lag og barnets biologiske (og pretenderende) far har nektet sin tidligere partner å bli barnets mor.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]