E.C. Dahls bryggeri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
E.C. Dahls bryggeri i Strandveien i Trondheim.
Bryggeriets første lokaler i det gamle sukkerrafinneriet, kjent som Sukkerhuset.
Fra flaskeskylleriet ved bryggeriet i 1902.

Ringnes E.C. Dahls bryggeri er et ølbryggeri i Trondheim. Bryggeriet ble grunnlagt av Erich Christian Dahl i 1856 og fungerte som et selvstendig foretak frem til 1980-årene. Bryggeriet eies i dag Ringnes AS, som igjen eies av Carlsberg Group ASA. I løpet av 2000-tallet ble mineralvannproduksjonen i Trondheim stanset, samtidig som bryggeriet overtok all produksjon fra Nordlandsbryggeriet i Bodø.

Bryggeriet har fra starten hatt en sterk posisjon i Trondheim by og distriktene rundt. Frem til 1880-årene solgte bryggeriet øl i Trøndelag og Nord-Norge og på Møre og Vestlandet, og eksporterte til Hamburg og Sør-Amerika.[1] I 1889 ble bryggeriet omdannet til et aksjeselskap. Etter flere forsøk ble selskapet i 1966 fusjonert med Aktiebryggeriet i Trondhjem, som hadde vært den fremste konkurrenten i byen.[2]

De mest kjente ølmerkene siden 1980-årene er Dahls Pils og Lysholmer Spesialøl, i tillegg til Nordlandspils og konsesjonen for brygging av Carlsberg. På 2000-tallet har bryggeriet hatt en produksjon på ca. 60 millioner liter øl og mineralvann.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kjøpmannen Erich Christian Dahl hadde tjent særlig mye på kornimport og sildeeksport siden 1830-årene. I 1850 kjøpte han SukkerhusetKalvskinnet i Trondhjem fra staten for 6 200 speciedaler. Etter flere års ombygging ble E.C. Dahls bryggeri grunnlagt i 1856. Året etter ble den første flasken med bayerøl, et lyst, undergjæret øl, tappet. Bryggerimester var Christopher Olsen, som hadde bakgrunn som snekker og noen måneders opplæring på et bryggeri i Kristiania.

Etterspørselen etter bayerøl var god, og tidspunktet for etableringen var derfor gunstig. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl etablerte en stor industribedrift som både solgte til lokale skjenkesteder og eksporterte øl helt til Rio de Janeiro.[4] E.C. Dahls bryggeri ble raskt det største nordenfjells, og produksjonsavgiften på malt gjorde etterhvert at bryggeriet vant stadig større markedsandeler, ettersom mindre bryggerier måtte innstille driften.[4] På denne tiden hadde E.C. Dahls et årlig overskudd på mellom 19,1 og 29,9 %.[4] Dahl ble etterhvert en av landets rikeste menn, og etterlot seg en formue på 1,6 millioner kroner ved sin død i 1882.[4]

Etter grunnleggerens død ble virksomheten kjøpt av Olaus Krabbe Lysholm, i kompaniskap med forretningsmennene Richard Kjeldsberg og Jacob Finne og overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg.[5] I de første årene var William Haurowitz direktør. Lysholm-familien hadde drevet brenneri og destillasjonsfabrikk i byen siden tidlig på 1800-tallet. E.C. Dahls ble etterhvert ledet av sønnesønnen Olaus Krabbe Lysholm d.y. og oldebarnet Jørgen B. Lysholm. På sistnevntes initiativ ble produksjonen av Lysholmer Spesialøl, opprinnelig lansert som sommerøl i 1983, igangsatt. Ølet ble etterhvert distribuert over hele landet.[1] Jørgen B. Lysholm var administrerende direktør 1960–1986.

E.C. Dahls bryggeri ble i 1966 slått sammen med Aktiebryggeriet i Trondhjem, opprettet i 1899. Sistnevnte hadde sine røtter i Schreiners Bryggeri, opprettet i 1839. Dette fikk i 1883 navnet Trondhjems Bryggeri, og gikk i 1918 inn i Aktiebryggeriet. Schreiners var trolig det første bryggeriet som fremstilte undergjæret øl i Norge. Schreiners ble tilknyttet mineralvannproduksjon i 1869. I 1910 begynte man å produsere mineralvann ved E.C. Dahls bryggeri, i første omgang selters.[1] Det gamle Trondhjems Bryggeri innstilte driften i mellomkrigstiden. Resten av E.C. Dahls foretok en gradvis flytting av virksomheten fra Sukkerhuset til Strandveien på Lade mellom 1969 og 1983.[1] Mellom 1971 og 1976 kjøpte bryggeriet aksjemajoriteten i Bodø Aktiebryggeri, i 1978 omdøpt til Nordlandsbryggeriet. De to selskapene gjennomførte en endelig fusjon i 1993. I 1994 stod de to bryggeriene for 12 % av all øl- og mineralvannsproduksjon i Norge.[1]

E.C. Dahls Bryggeri AS og Nidar Bergene AS ble i 1986 fusjonert til Nidar AS, der Nora Industrier AS kjøpte en stor andel året etter. I 1988 ble Nora Fabrikker og Ringnes Frydenlund AS slått sammen til Ringnes AS, og bryggeriene innen Nora Industrier AS ble samlet i drikkevaredivisjonen i Ringnes AS. Dette har senere inngått som en del av industrikonglomeratet Orkla AS og kommet i dansk eie gjennom Carlsberg.

Produkter[rediger | rediger kilde]

Dahls Juleøl.

I begynnelsen var mørke ølsorter som bayerøl og bokkøl de viktigste, frem til pilsner ble mer populært i 1930-årene.[5] Vørterøl har vært i produksjon ved E.C. Dahls siden 1907,[1] og noe senere kom lagerølet.[5] E.C. Dahls har også et tradisjonelt juleøl. I juni 2000 ble produksjon og tapping av Nordlandspils flyttet til Trondheim. Bryggeriet har dessuten konsesjon for brygging av Carlsberg. I tilknytning til 145-årsjubileet i 2001 lanserte man 1856, et øl som bare ble distribuert i Midt-Norge.

Mineralvannsproduksjonen pågikk 1910–2012, med selters som det fremste produktet i begynnelsen. Søtet mineralvann, eller brus, kom senere, med appelsindrikken Solo som det første varemerket i 1934. I slutten av 1960-årene gikk mineralvann forbi øl som E.C. Dahls største produktgruppe, samtidig med at Coca-Cola, også produsert ved E.C. Dahls, vant en større markedsandel enn Solo.[1] Andre populære brussorter fra bryggeriet var Pepsi, Ingefærøl og bryggeriets gyllenbrune julebrus. I Trøndelag er ingefærøl produsert ved E.C. Dahls utbredt som drikke til tradisjonsretten sodd.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Nøstberg, Trond (1994). Trondheim Kjøpmannsforening 100 år 1894–1994. Trondheim. 
  2. ^ Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form. Bygningshistoriske blikk på bydelene. Trondheim: EiendomsMegler 1. s. 187–188. ISBN 82-996-6830-1. 
  3. ^ «Ringnes E.C. Dahls Bryggeri». Ringnes. Arkivert fra originalen 2015-02-18. Besøkt 10. juli 2013. 
  4. ^ a b c d Bratberg, Terje. «Erich Christian Dahl». Norsk biografisk leksikon. 
  5. ^ a b c Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon (1 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 132–133. ISBN 82-573-0642-8. 
  6. ^ «Trøndersk lokalmat-kamp». Handelsbladet FK. 6. oktober 2008. Arkivert fra originalen 2013-10-22. Besøkt 11. juli 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]