Sverre Olafssøn Klingenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Olafssøn Klingenberg
Sverre Olafssøn Klingenberg.JPG
Født5. november 1844
Trondheim
Død3. juni 1913 (68 år)
Trondheim
Gravlagt Domkirkegården
Far Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg
Barn Odd Klingenberg, Olaf Klingenberg, Sverre Klingenberg, Kaare Klingenberg
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Trondhjems ordfører
1. januar 1893–31. desember 1894
ForgjengerIngebrigt Buaas
EtterfølgerCarl Nielsen

Sverre Olafssøn Klingenberg (født 5. november 1844 i Trondhjem, død 3. juni 1913 samme sted) var en norsk overrettssakfører og politiker (H). Han var Trondhjem bys ordfører fra 1893 til 1894.

Familie[rediger | rediger kilde]

Persaunet gård i Strinda, ukjent datering. Klingenberg kjøpte gården i 1874 og brukte den som sommerbolig.

Han var født og oppvokst i Trondhjem som sønn av fogd i Strinda og Selbu fogderi Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg og hustru Henriette Schønheyder.[1] På farssiden var han av embedsmannsslekt i Trøndelag av dansk opphav. Farbroren Halfdan Frederik Klingenberg grunnla et fremgangsrikt handelshus i sitt navn. Biskop i Trondhjems stift Johan Christian Schønheyder var hans oldefar på morssiden; en slekt som også stammet fra Danmark.[2][3][4][5]

Han giftet seg i 1870 med sin kusine, Hilda Klingenberg, datter av ingeniøroffiser og tollkasserer Johannes Benedictus Klingenberg og hustru Eleonore Hiortdahl i Drammen. Sverre og Hilda Klingenberg fikk syv barn: Odd, Kaare, Roar, Hedin, Sverre, Hilda og Olaf Klingenberg.[4][5][6] Familien bodde i en bygård i Søndre gate i Trondhjem. Han kjøpte også gården Persaunet i Strinda, som han drev og brukte som sommerbolig.[5]

I en nekrolog het det at «sakfører Klingenberg var selskapelig og kameratslig anlagt; det fulgte fest med ham. I hans og hans hustrus gjestfrie hjem samlet en vennekrets som forentes i en felles interesse for musikk og sang. Han var selv en ivrig sanger, i flere formann i Trøndernes Mandssangforening», nå et av Norges eldste kor.[7]

Yrke og tillitsverv[rediger | rediger kilde]

Han tok artium ved Trondhjems katedralskole i 1864 og juridisk embedseksamen ved universitetet i 1867. Han var fullmektig hos prokurator Timme i Kristiania i et års tid før han i 1868 fikk bevilling som overrettssakfører og flyttet hjem til Trondhjem.[3][6] I 1870 gikk han i kompaniskap med Jacob Lindboe og etablerte det advokatfirmaet som fortsatt eksisterer under navnet Bjerkan Stav. Lindboe gikk ut, men Klingenberg fortsatte alene og tok etter hvert opp sønnene Odd og Olaf i firmaet. De opparbeidet en allsidig sakførerforretning med sterke forbindelser til trøndersk næringsliv.[3][5][7]

Han ble beskrevet som «en skarpsindig og innsiktsfull jurist». «Hans omhyggelige arbeidsmåte fant også uttrykk i hans stil: den var skarp og klar, til det ytterste konsentrert, konsis og knapp.»[7] Karaktertrekkene som hjalp Klingenberg med å bygge sin sakførerforretning kom også til sitt rett i styrearbeid. Klingenberg ble formann i direksjonen i E. C. Dahls bryggeri i 1901 og i Trondhjems Sparebank i 1910, og satt frem til sin død. Han var også medlem av flere andre bestyrelser, og kommisjonær for Norges Hypotekbank.[5]

Klingenberg hadde lite tid til offentlige verv. «Hans tilbøyelighet gikk heller ikke den retning, skjønt han var varmt interessert for sin by», het det i en nekrolog. Han var likevel medlem av Trondhjem bystyre 1891–1898 og 1902–1907 (varamann 1899–1901), medlem av formannskapet 1891–1894 og ordfører 1893–1894.[7]

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Klingenberg led i sine siste leveår av «fremskreden åreforkalkning», det vil si demens, og døde som følge av et slagtilfelle i 1913.[7] Han ble bisatt fra Nidaros domkirke under stor deltagelse, og gravlagt i Klingenbergs familiegrav på Domkirkegården.[8][9]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Klingenberg ble i 1874 opptatt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840–1847 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 22. oktober 2018. 
  2. ^ Mardal, Magnus (1986). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind III, del 2: Sakførere 1848–1905. Hefte G–M. Oslo: Den norske Sakførerforening. s. 60. ISBN 82-7235-029-7. 
  3. ^ a b c Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 61–62. 
  4. ^ a b Bratberg, Terje. «Klingenberg – Claus Andreas Klingenbergs slekt». Store norske leksikon. snl.no. Besøkt 22. oktober 2018. 
  5. ^ a b c d e Fra Lindboe & Klingenberg overretssagførere til Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS 1870–1995. Advokatvirksomhet i 125 år. Trondheim: Adresseavisens forlag. 1995. s. 7–8 og 16–17. ISBN 82-7164-038-0. 
  6. ^ a b Schneider, J.A. (1916). Studenterne fra 1864. Et mindeskrift efter 50 aars-jubilæet 2/9 1914. Skien: Erik St. Nilssens bokhandel. s. 189–190. 
  7. ^ a b c d e «Overretssakfører Sverre Klingenberg …». Trondhjems Adresseavis: 3. 3. juni 1913. 
  8. ^ «Overretssakfører Klingenbergs begravelse». Trondhjems Adresseavis: 5. 9. juni 1913. 
  9. ^ Bratberg, Terje (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 142. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  10. ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 140.