Ingebrigt Buaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingebrigt Buaas
Ingebrigt Buaas (1852-1902), Trondheim bys historie.JPG
Født3. september 1852
Ørland
Død28. mai 1902 (49 år)
Trondheim
Gravlagt Domkirkegården
Beskjeftigelse Politiker, advokat, banksjef
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Trondhjems ordfører
1. januar 1891–31. desember 1892
ForgjengerBernhard Konrad Bergersen
EtterfølgerSverre Olafssøn Klingenberg

Ingebrigt Thorvald Buaas (født 3. september 1852Ørland, død 28. mai 1902 i Trondhjem) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (H), fra 1891 til 1892 Trondhjem bys ordfører.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ingebrigt Buaas var sønn av gårdbruker, lensmann og sparebankkasserer Eiler Mathias Krogh Buaas og hustru Laura Antonie Iversen på Opphaug. Han giftet seg i 1876 med Ovidia Christine Johannesen, datter av megler Fredrik Lorentz Johannesen og Sara Matheson. Hustruen døde i 1888. I 1891 giftet Buaas seg på nytt med Sofie Selmer, datter av assessor ved Trondhjems stiftsoverrett Johan Jørgen Selmer og Cecilie Krohg.[1][2][3]

Etter privatskole på hjemstedet gikk han Chr. Johansens skole i Trondhjem og tok i 1870 artium ved Trondhjems katedralskole og i 1871 filosofikum.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter juridisk embedseksamen i 1873 ble han kontorist og senere fullmektig hos sorenskriveren på Ørlandet. I 1876 åpnet han egen sakførerforretning i Trondhjem, fra 1892 med Henrik August Bauck, bror av Hans Bauck, som kompanjong. Fra 1877 til 1887 var Buaas også administrerende direktør i Trondhjems Handelsbank.[1][2][3][4]

Buaas var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap, valgt som høyremann, i 1891 og 1892 som Trondhjems ordfører.[2] I Trondheim bys historie beskrives Buaas som en «konsekvent liberaler».[5] Han ble i 1892 forbigått ved ansettelsen av borgermester (rådmann), men ble senere konstituert i embedet.[6]

Han var også medlem av representantskapet i Norges Bank, styremedlem i Trondhjems Brandforsikringsselskab, medlem av forstanderskapet i Trondhjems Sparebank og medlem av overdireksjonen ved Røros Kobberverk.[1][2][3][4]

Buaas engasjerte seg sterkt for utbygging av elektrisitetsforsyningen. I mai 1902 tok han seg opp til det nybygde Øvre Leirfoss kraftverk. På tilbakeveien omkom han formentlig i en drukningsulykke ved Nedre Leirfoss, hvor man fant hans paraply ved elvebredden.[4][7] Levningene ble ikke funnet før året etter. For Buaas’ innsats for kommunen, besluttet formannskapet at han skulle begraves på kommunens bekostning på Domkirkegården.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Studenterne fra 1870: udgivet i anledning af deres 25 aars studenterjubilæum. Christiania. 1895. s. 20–21. 
  2. ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 57–58. 
  3. ^ a b c Wasberg, Gunnar Christie (1982). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Bind IV: Sakførere 1848–1905. Hefte I, A og B. Oslo: Den norske advokatforening. s. 80–81. ISBN 82-7235-010-6. 
  4. ^ a b c «Overretssagfører Buaas». Trondhjems Adresseavis: 2. 2. juni 1902. 
  5. ^ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bind IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 309. 
  6. ^ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bind IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 326. 
  7. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891–1911 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 9. oktober 2018. 
  8. ^ «Fra Formandskabet». Trondhjems Adresseavis: 2. 25. august 1903. 
  9. ^ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 9. oktober 2018.