Olav Bergan
| Olav Bergan | |||
|---|---|---|---|
_(crop).jpg) Olav Bergan i 1917. Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
| Født | 15. sep. 1890[1] Røros | ||
| Død | 15. mars 1970[2] (79 år) Røros[2] | ||
| Beskjeftigelse | Banksjef, politiker, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Far | Anders Bergan | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Bergan (1890–1970) var en norsk bankmann og politiker. Han var Trondheims ordfører, innsatt av Nasjonal Samling (NS), under okkupasjonen fra 1940 til 1943.[3]
.jpg)
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Oppvekst og yrkeskarriere
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Røros som sønn av Anders Bergan, lærer, ordfører og stortingsmann.
Han studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og begynte så som assistent i Trondhjems Handelsbank.[4][5][6] Han ble boende i byen og giftet seg.[7][8]
Bergan var banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[9] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[10]
Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[11][12][13] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[14] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[15]
Bergan var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[16]
Okkupasjonstiden
[rediger | rediger kilde]Bergan meldte seg høsten 1940 inn i NS, etter oppfordring fra partiets fylkesfører, bankmannen Ingar Nickelsen. Bergan hadde, etter egen forklaring, aldri vært medlem av noe parti før.[17]
Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[18] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[19] Bergan ble fjernet fra stillingen ved frigjøringen.
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[20] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Adresseavisen, side(r) 21, type referanse dødsannonse, utgitt 19. mars 1970[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258.
- ^ Trondhjemsteknikernes matrikel: biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns bokhandels forlag. 1932. s. 266.
- ^ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1914». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Ministeralbok for Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke». Digitalarkivet. s. 99. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 132.
- ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte V. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 37.
- ^ Moe, Hans G. (1921). Trondhjems Adressebok (PDF) (27 utg.). Trondhjem. s. 42.
- ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte I. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 3.
- ^ Moe, Hans G. (1925). Trondhjems Adressebok (PDF) (31 utg.). Trondhjem. s. 42.
- ^ «Fhv. bankchef Olav Bergan …». Adresseavisen: 3. 2. august 1929.
- ^ Adresseavisen: 3. 6. april 1936. «Olav Bergan med formål handel, derunder kommisjonshandel samt agenturvirksomhet»
- ^ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Med beretning om tidligere frimureri i Trondhjem, logestiftelsen 1780, Broderforeningen 1876, Filiallogen 1882. Trondheim. s. 222.
- ^ «Olav Bergan for retten». Fjell-Ljom: 3. 14. mai 1947.
- ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258.
- ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 161.
- ^ «Dommen i saken mot Olav Bergan …». Adresseavisen: 10. 29. mai 1947.
- ^ «Olav Bergan dømt i Høyesterett». Adresseavisen: 3. 6. juli 1948.