Olav Bergan
Olav Bergan | |||
---|---|---|---|
Banksjef Olav Bergan, 1917. | |||
Født | 15. sep. 1890![]() Røros i Sør-Trøndelag | ||
Død | 15. mars 1970![]() Røros i Sør-Trøndelag | ||
Beskjeftigelse | Banksjef | ||
Embete | |||
Far | Anders Bergan![]() |
||
Parti | Nasjonal Samling![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted[1]) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av lærer og stortingsmann Anders Bergan og hustru Beret Kristine Dahl på Røros. Han giftet seg i 1917 med sykepleierske Bolette Arnet fra Trondheim.[3][4]
Han gikk ved Røros middelskole, studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]
Etter studiene ble han assistent i Trondhjems Handelsbank.[5][6][7] Senere var han blant annet banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[8] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[9] Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[10][11][12] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[13] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[14]
Bergen var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[15]
Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]
Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[16] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som kommissarisk banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[17]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[18] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[19]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Dødsfall». Adresseavisen: 21. 19. mars 1970.
- ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258.
- ^ «Ministeralbok for Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke». Digitalarkivet. s. 99. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ Trondhjemsteknikernes matrikel: biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns bokhandels forlag. 1932. s. 266.
- ^ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1914». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 132.
- ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte V. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 37.
- ^ Moe, Hans G. (1921). Trondhjems Adressebok (PDF) (27 utg.). Trondhjem. s. 42.
- ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte I. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 3.
- ^ Moe, Hans G. (1925). Trondhjems Adressebok (PDF) (31 utg.). Trondhjem. s. 42.
- ^ «Fhv. bankchef Olav Bergan …». Adresseavisen: 3. 2. august 1929.
- ^ Adresseavisen: 3. 6. april 1936. «Olav Bergan med formål handel, derunder kommisjonshandel samt agenturvirksomhet»
- ^ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Med beretning om tidligere frimureri i Trondhjem, logestiftelsen 1780, Broderforeningen 1876, Filiallogen 1882. Trondheim. s. 222.
- ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258.
- ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 161.
- ^ «Dommen i saken mot Olav Bergan …». Adresseavisen: 10. 29. mai 1947.
- ^ «Olav Bergan dømt i Høyesterett». Adresseavisen: 3. 6. juli 1948.