Olav Bergan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Bergan
Banksjef Olav Bergan (UBT-AU-01149 01 1) (crop).jpg
Banksjef Olav Bergan, 1917.
Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket
Født15. september 1890
Bergstaden Røros
Død15. mars 1970 (79 år)
Bergstaden Røros
Far Anders Bergan
Beskjeftigelse Banksjef
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Olav Bergan på Commons

Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted[1]) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.[2]

Olav Bergan, banksjef og NS-ordfører, med partitopper under krigen: bak fra venstre Per Gjerstad (?), Olav Bergan, Johan Andreas Lippestad, Gulbrand Lunde, Axel Stang og Rolf Jørgen Fuglesang, foran fra venstre Thorstein Fretheim, Vidkun Quisling og Tormod Hustad.
Foto: Alf Schrøder/Riksarkivet

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lærer og stortingsmann Anders Bergan og hustru Beret Kristine Dahl på Røros. Han giftet seg i 1917 med sykepleierske Bolette Arnet fra Trondheim.[3][4]

Han gikk ved Røros middelskole, studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Etter studiene ble han assistent i Trondhjems Handelsbank.[5][6][7] Senere var han blant annet banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[8] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[9] Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[10][11][12] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[13] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[14]

Bergen var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[15]

Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]

Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[16] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som kommissarisk banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[17]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[18] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dødsfall». Adresseavisen: 21. 19. mars 1970. 
  2. ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  3. ^ «Ministeralbok for Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke». Digitalarkivet. s. 99. Besøkt 31. juli 2016. 
  4. ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  5. ^ Trondhjemsteknikernes matrikel: biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns bokhandels forlag. 1932. s. 266. 
  6. ^ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1914». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  7. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  8. ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 132. 
  9. ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte V. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 37. 
  10. ^ Moe, Hans G. (1921). Trondhjems Adressebok (PDF) (27 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  11. ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte I. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 3. 
  12. ^ Moe, Hans G. (1925). Trondhjems Adressebok (PDF) (31 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  13. ^ «Fhv. bankchef Olav Bergan …». Adresseavisen: 3. 2. august 1929. 
  14. ^ Adresseavisen: 3. 6. april 1936. «Olav Bergan med formål handel, derunder kommisjonshandel samt agenturvirksomhet» 
  15. ^ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Med beretning om tidligere frimureri i Trondhjem, logestiftelsen 1780, Broderforeningen 1876, Filiallogen 1882. Trondheim. s. 222. 
  16. ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  17. ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 161. 
  18. ^ «Dommen i saken mot Olav Bergan …». Adresseavisen: 10. 29. mai 1947. 
  19. ^ «Olav Bergan dømt i Høyesterett». Adresseavisen: 3. 6. juli 1948. 
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Bergan&oldid=19845528»