Olav Bergan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Bergan
Banksjef Olav Bergan (UBT-AU-01149 01 1) (crop).jpg
Banksjef Olav Bergan, 1917.
Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket
Født15. september 1890Rediger på Wikidata
Røros i Sør-Trøndelag
Død15. mars 1970Rediger på Wikidata (79 år)
Røros i Sør-Trøndelag
Far Anders BerganRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Banksjef
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Olav Bergan på Commons

Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted[1]) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.[2]

Olav Bergan, banksjef og NS-ordfører, med partitopper under krigen: bak fra venstre Per Gjerstad (?), Olav Bergan, Johan Andreas Lippestad, Gulbrand Lunde, Axel Stang og Rolf Jørgen Fuglesang, foran fra venstre Thorstein Fretheim, Vidkun Quisling og Tormod Hustad.
Foto: Alf Schrøder/Riksarkivet

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lærer og stortingsmann Anders Bergan og hustru Beret Kristine Dahl på Røros. Han giftet seg i 1917 med sykepleierske Bolette Arnet fra Trondheim.[3][4]

Han gikk ved Røros middelskole, studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Etter studiene ble han assistent i Trondhjems Handelsbank.[5][6][7] Senere var han blant annet banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[8] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[9] Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[10][11][12] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[13] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[14]

Bergen var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[15]

Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]

Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[16] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som kommissarisk banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[17]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[18] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dødsfall». Adresseavisen: 21. 19. mars 1970. 
  2. ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  3. ^ «Ministeralbok for Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke». Digitalarkivet. s. 99. Besøkt 31. juli 2016. 
  4. ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  5. ^ Trondhjemsteknikernes matrikel: biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns bokhandels forlag. 1932. s. 266. 
  6. ^ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1914». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  7. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  8. ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 132. 
  9. ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte V. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 37. 
  10. ^ Moe, Hans G. (1921). Trondhjems Adressebok (PDF) (27 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  11. ^ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte I. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 3. 
  12. ^ Moe, Hans G. (1925). Trondhjems Adressebok (PDF) (31 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  13. ^ «Fhv. bankchef Olav Bergan …». Adresseavisen: 3. 2. august 1929. 
  14. ^ Adresseavisen: 3. 6. april 1936. «Olav Bergan med formål handel, derunder kommisjonshandel samt agenturvirksomhet» 
  15. ^ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Med beretning om tidligere frimureri i Trondhjem, logestiftelsen 1780, Broderforeningen 1876, Filiallogen 1882. Trondheim. s. 222. 
  16. ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  17. ^ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 161. 
  18. ^ «Dommen i saken mot Olav Bergan …». Adresseavisen: 10. 29. mai 1947. 
  19. ^ «Olav Bergan dømt i Høyesterett». Adresseavisen: 3. 6. juli 1948. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Bergan&oldid=20301853»