Final Fantasy VII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Final Fantasy VII
Final Fantasy VII wordmark.svg
Utvikler Square
Utgiver PlayStation
JP Square
NA SCE America
INT Square
EU SCE Europe
Windows (PC)
Eidos Interactive
Designer Hironobu Sakaguchi
Yoshinori Kitase
Manusforfatter Yoshinori Kitase
Kazushige Nojima
Kunstner Tetsuya Nomura
Yusuke Naora
Komponist Nobuo Uematsu
Serie Final Fantasy
Plattform PlayStation, Windows
Utgivelse PlayStation
JP 31. januar 1997
NA 7. september 1997
INT 2. oktober 1997
EU 17. november 1997[1]
AU November 1997
Windows
NA 24. juni 1998
PAL 1998
Sjanger Konsollrollespill
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense ELSPA: 11+
ESRB: T (Teen) (13+)
OFLC: G8+
PEGI: 12+
USK: 12+
Mediaformat 3 CD-ROM (PlayStation)
4 CD-ROM (Windows)
Systemkrav Windows (PC)
Prosessor: 166 MHz Pentium
32 MB RAM
4× CD-ROM-spiller
DirectX 5,1-kompatibelt lyd- og grafikkort
260 MB ledig harddiskplass
Windows 95 eller nyere (offisielt ikke kompatibelt med 2000 eller XP)

Final Fantasy VII (ファイナルファンタジーVII Fainaru Fantajī Sebun?) er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square (nå Square Enix) i 1997. Det er det sjuende spillet i Final Fantasy-serien, og er det første spillet i serien som ble gitt ut til Sonys spillkonsoll PlayStation og Microsofts Windows-baserte datamaskiner. Det er også det første Final Fantasy-spillet med 3D-grafikk.[2] Figurene ble tegnet i 3D i sanntid, mens bakgrunnene er statiske bilder.[3][4]

Spillet foregår på planeten Gaia, hvor en gjeng opprørere kjemper mot Shinra, et mektig selskap som dreper planeten ved å bruke planetens livsstrøm som energikilde. I løpet av historien vokser konflikten, og verdens sikkerhet blir satt på spill.

Final Fantasy VII ble en suksess. Det blir omtalt som kanskje det mest populære spillet i serien,[5][6] og blir ofte regnet som det spillet som gjorde konsollrollespill populært utenfor Japan.[5] Tittelens popularitet førte til at Square Enix produserte en rekke relaterte produkter som foregår i det samme universet med samletittelen Compilation of Final Fantasy VII. Det har blitt solgt over 9,5 millioner eksemplarer av Final Fantasy VII på verdensbasis og det er det bestselgende spillet i serien.[7]

Spillmekanismer[rediger | rediger kilde]

I likhet med tidligere spill i serien, består Final Fantasy VII av tre spillmoduser: et verdenskart, byer og huler og kamper. Verdenskartet er i 3D og representerer en nedskalert og forenklet versjon av spillets fiktive verden,[3] som man kan navigere rundt i for å reise fra sted til sted. Man kan besøke steder på verdenskartet ved å gå bort til dem. Som i forløperne kan man reise til fots, ri på chocobo (en stor fugl) fly med luftskip eller reise med andre transportmidler. I byer, huler og andre steder utenom verdenskartet, er figurene tegnet i 3D på statiske bakgrunnsbilder. Man kan styre figurene rundt på denne bakgrunnen. Videre blir figuren mindre eller større ettersom hvor langt unna man er kameraet.[3] Kampene utkjempes på et område tegnet i 3D, slik som inne i en bygning eller i en skog. Man styrer figurene i kampene ved å velge kommandoer fra menyer.[3] I kampene er også figurene større og mer detaljerte enn i resten av spillet.

I begynnelsen av spillet kan man bare reise innen en by, men etter hvert som historien utvikler seg, blir flere områder tilgjengelige og man får mer frihet til å utforske. Spillets historie går stort sett fremover med skriptede sekvenser som ikke kan hoppes over og som trenger interaksjon fra spilleren for å fortsette. Noen ganger brukes også filmsnutter.


Kamper[rediger | rediger kilde]

I de turbaserte kampene bruker spillet Active Time Battle-systemet (ATB), som ble designet av Hiroyuki Ito og ble først brukt i Final Fantasy IV. Til forskjell fra de tidligere spillene i serien, som lot deg styre fire eller fem figurer i kampene, lar Final Fantasy VII deg kun styre tre figurer.[3]

Final Fantasy VIIs ferdighetssystem er bygd opp rundt bruken av materia, som er magiske kuler man kan plassere i våpen og rustninger. Materia lar blant annet figurene bruke magi og tilkalle monstre som kan slåss for dem. Forskjellig materia kan også brukes sammen på visse måter for å forbedre effektene eller skape nye ferdigheter.[8]

En modifisert versjon av Final Fantasy VIs «Desperation Attack» brukes i Final Fantasy VII under navnet «Limit Break».[9] Det er et spesielt angrep som generelt sett er sterkere enn de vanlige. De spillbare figurene har hver sin bar som gradvis blir fylt opp når de blir skadet i kamper. Når denne baren er fylt opp, kan figuren bruke sin Limit Break.[3] Figurdesigner og kampregissør Tetsuya Nomura la til denne avanserte formen for Desperation Attack på grunn av den lave sannsynligheten for at man får bruke det i Final Fantasy VI. Der blir Desperation Attack noen ganger tilgjengelig når figurene er nære døden.[9]

Nomura bestemte seg også for å legge til detaljerte påkallingstrolldommer, som varer lengre enn et minutt.[9] Disse trolldommene lar figurene påkalle monstre som utfører et angrep før de forsvinner igjen. Dette ble populært blant Final Fantasy-fans og det ble derfor også lagt til i senere spill i serien.[9] Kritikere har dog beskrevet disse animasjonene som langtekkelige.[10]

Scenario[rediger | rediger kilde]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gaia (Final Fantasy VII)

Final Fantasy VII følger i Final Fantasy VIs fotspor ved å ha en verden med mye mer avansert teknologi enn de fem første spillene i serien. Generelt er teknologien en blanding av moderne teknologi og science fiction.[11][12] Verdenen heter Gaia og den består av tre landområder.[13] På kontinentet i øst ligger den største byen, Midgar. Den er også hovedkvarteret til Shinra Electric Power Company, et digert konsern som opptrer som verdens de facto styresmakt. Shinras hovedmilitærbase, Junon, er også på dette kontinentet sammen med en chocobo-gård og en liten by kalt Kalm.

På kontinentet i vest ligger en fornøyelsespark, et badested og en bebyggelse på et platå kalt Cosmo Canyon. Stammen som bor i Cosmo Canyon legger vekt på å leve i harmoni med naturen.[14] I denne bebyggelsen finnes det et observatorium som også blir brukt til forskning for de som studerer filosofien «Planet Life», som handler om at planeten er levende og at man skal ta hensyn til naturen.[14] Det nordre kontinentet er et isdekt ødeland med noen få utgravnings- og utforskningsstasjoner. Det har også et vintersportssted. I sjøen rundt kontinentene finnes det undersjøiske steder man kan utforske med ubåt.

Shinra begynte som et lite selskap som utviklet våpen. Etter en generasjon, oppnådde selskapet global dominasjon på grunn av at «makoenergi» ble oppdaget.[15] Makoenergi er en kraftkilde som blir utvunnet fra livsstrømmen, et grønt stoff som finnes i planetens kjerne. Shinra bruker makoreaktorer for å få tak i stoffet, og de fant raskt ut at det kunne brukes til å lage elektrisitet og små kuler kalt materia som kan gi mennesker magiske egenskaper.[15] De fant også ut at ved å injisere det i sterke og friske individer, vil energien gi dem overmenneskelige evner. Shinra monopoliserte utvinningen av makoenergi og produksjonen av materia og de utviklet en organisasjon med en rekke overmenneskelige krigere kalt SOLDIER. De brukte denne hæren til å stoppe en konflikt som hadde pågått i flere år. Etter krigen tok de raskt verdensherredømme på grunn av folks avhengighet av mako og materia.[15]

Åtte byer rundt selskapets hovedkvarter ble deretter forent og den nye byen ble kalt Midgar.[16] Shinra brydde seg ikke om de fattige innbyggerne, og de bygget gigantiske metallplater over byen som de rike kunne bo på. De bygde også en 70 etasjer høy skyskraper som brukes som hovedkvarter. Den nedre delen av byen under metallplatene ble kjent som slummen. Der kunne ingen se himmelen og luften var forurenset. Mange i slummen ble underernærte og syke, men Shinra gjorde lite for å hjelpe dem.[17]

Shinra fikk motstand fra de som mente at utvinnelsen av makoenergi tømmer planeten for den sjelelige essensen, som Planet Life kaller livsstrømmen. Tilhengere av filosofien mener at den ikke bare er livskraften til planeten, men også til alle som bor på den. De kaller også makoenergi for sjelsenergi, en betegnelse som ble upopulær etter hvert som innbyggerne ble mer og mer avhengig av mako. Planet Life sier at når en livsform blir født får den en liten del av planetens sjel. Når denne livsformen vokser og opplever ting vokser også sjelsenergien. Når livsformen så dør, returnerer sjelsenergien, beriket av livet, tilbake til planeten og livsstrømmen vokser.[18][19] Tilhengerne mente derfor at Shinras aktiviteter bidrar til å suge livskraften ut av planeten og at resultatet vil være at planeten og alle på den dør.[18][20]

En dedikert tilhenger av Planet Life mente at den eneste måten å hindre Shinra på var med voldelige metoder. Han startet en terroristgruppe kalt AVALANCHE,[18] som begynte en lang geriljakrig mot Shinra. De fokuserte på å stoppe reaktorene og å drepe presidenten.[21] Den opprinnelige inkarnasjonen av AVALANCHE ble tilslutt stoppet av Shinras spion- og snikmordsgruppe, Turks, men en mindre gruppe med det samme navnet og målet ble senere opprettet av Barret Wallace, en av figurene i spillet.[18][21]

Hovedfigurer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Figurer i Final Fantasy VII

De ni spillbare figurene i Final Fantasy VII er Cloud Strife, en leiesoldat som påstår han er et tidligere medlem av SOLDIER av første klasse;[22] Aeris Gainsborough (kalt Aerith i senere Final Fantasy VII-titler og Kingdom Hearts-serien), en blomsterselger i slummen i Midgar som har blitt forfulgt av Shinra siden hun var barn;[23][24] Tifa Lockhart, en utøver av kampsport og barndomsvenn av Cloud; Barret Wallace, den utålmodige lederen av AVALANCHE som hater Shinra fordi det ødela hans hjemby og drepte familien og vennene hans;[25] Red XIII, en vis, løveaktig skapning som ble eksperimentert på av Shinras forskere; Yuffie Kisaragi, den unge, bitre prinsessen av Wutai, en nasjon bestående av ninjaer som ble slått av Shinra i en krig flere år før hendelsene i Final Fantasy VII;[26][27] Cid Highwind, en pilot hvis drøm om å bli den første mann i rommet ble knust da han måtte stoppe utskytningen for å redde en av sine assistenter, noe som førte til at Shinra la ned romfartsprogrammet;[28][29] Cait Sith, en katt som kan spå i fremtiden og som rir på en magisk, utstoppet moogledukke; Vincent Valentine, et tidligere medlem av Turks som ble drept og gjenopplivet i et eksperiment med anatomisk rekonstruksjon.[30][31][32]

Alle har hatt forbindelser til Shinra i fortiden og alle misliker eller hater selskapet for dets aktiviteter. Motstanderne i den første delen av spillet er fra Shinra, men en mystisk mann kalt Sephiroth, som ble tidligere hyllet som den beste i SOLDIER, dukker opp flere år etter at alle trodde han ble drept i en kamp.[33] Det blir raskt avslørt at han er den største trusselen til planeten og både AVALANCHE og Shinra velger å forsvare den. Metodene deres er dog vidt forskjellige.[34]

Spillets figurdesigner, Tetsuya Nomura, har sagt at Final Fantasy VII ble hemmet av begrensninger i grafikken og at hans design derfor er veldig enkel i forhold til hans vanlige stil. Han fant dog andre måter å få frem sine ideer på. Cloud hadde opprinnelig sleik uten pigger, som en kontrast til Sephiroths lange sølvfargete hår. Nomura forandret håret på Cloud til den nåværende lyseblonde hårfrisyren med pigger for å fremheve at han er hovedpersonen. Når det gjaldt Tifa hadde han vansker med å bestemme seg for om hun skulle gå med miniskjørt eller bukser. Etter forslag fra andre som jobbet på spillet, valgte han et mørkt miniskjørt som en kontrast til Aeris' lange, rosa kjole.[9]

Vincent gikk fra å være forsker til detektiv, så til kjemiker og til slutt et tidligere medlem av Turks med en tragisk fortid. Hans røde kappe ble lagt til for å symbolisere at han bærer på en tung bør assosiert med døden. Nomura har tidligere sagt at Cid Highwinds slåssestil likner en dragons. Denne stilen ble valgt fordi etternavnet hans er det samme som dragonene i to tidligere Final Fantasy-spill. De het Richard Highwind (Final Fantasy II) og Kain Highwind (Final Fantasy IV).[9]

Flere av figurene har dukket opp i senere spill fra Square Enix på grunn av at de ble populære. Mest nevneverdige er slåssespillet Ehrgeiz og Kingdom Hearts-serien. Sephiroth er en av de mest populære skurkene i videospillenes historie. Han ble enstemmig valgt som den beste skurken av staben i Electronic Gaming Monthly i oktober 2005.[35] Våren samme år ble han også stemt frem som den beste skurken på nettsiden GameFAQs.[36]

Handling[rediger | rediger kilde]

Final Fantasy VII begynner med at Cloud blir med AVALANCHE på et angrep på en makoreaktor i Midgar. De sprenger reaktoren og drar hjem.[18] De bestemmer seg for å sprenge en til, men etter at de har plantet eksplosivene, blir de angrepet av en robothund eid av president Shinra. De kommer seg ikke bort tidsnok og eksplosjonen gjør at Cloud faller ned i slummen. Han faller gjennom taket på en kirke i sektor fem og lander uskadet i et blomsterbed. Der møter han Aeris.[37] Cloud går med på å være livvakten hennes etter at Shinras Turks dukker opp for å kidnappe henne.[38]

Cloud forsvarer henne og hun viser ham veien tilbake til AVALANCHEs hovedkvarter i sektor sju. På veien ser de Tifa som går inn i Wall Market, et område i sektor seks som er beryktet for kriminelle aktiviteter. Cloud og Aerith følger etter Tifa. De kler seg ut og sniker seg inn i Don Corneos villa. Der finner alle tre ut at Shinra vet hvor AVALANCHE holder til og at selskapet har bestemt seg for å slippe ned platen over hele sektor sju.[39] AVALANCHE klarer ikke å stoppe dette og de dreper alle innbyggerne i sektor sju, inkludert tre medlemmer av AVALANCHE. Turks kidnapper Aeris og spilleren finner ut at hun er den siste av rasen cetra.[40] Det blir forklart at cetra lever i en spesiell harmoni med planeten og president Shinra tror at Aeris kan lede ham til et land kalt Promised Land, hvor han forventer å finne mye makoenergi.[41]

Tifa, Barret og Cloud infiltrerer Shinras hovedkvarter. De redder Aeris og Red XIII, som velger å bli med. De klarer å rømme etter at de fleste, inkludert presidenten, blir drept. Cloud tror det er Sephiroth som har kommet tilbake. Dette blir bekreftet av et vitne som sier at Sephiroth sa han aldri ville la Shinra finne Promised Land.[42] Presidentens sønn, Rufus Shinra, dukker opp. Cloud slåss mot Rufus mens de andre rømmer og stjeler en bil. Cloud stjeler en motorsykkel og sammen drar de ut av byen. De bestemmer seg for å finne Sephiroth og den hodeløse kroppen til Jenova, Sephiroths mor.[43]

Mens Rufus tar over Shinra, drar Cloud, Tifa, Barret, Red XIII og Aeris etter Sephiroth. De treffer på Yuffie, Cait Sith, Vincent og Cid som også blir med. På veien må hver av dem slutte fred med sin fortid og Sephiroths plan blir til slutt avslørt for spilleren. Han planlegger å bruke trolldommen Meteor på planeten for å skade den nok til at livsstrømmen vil samle seg rundt skaden for å helbrede den. På grunn av at Sephiroth har cetra-blod vil han da bli en del av planeten og få makt over den.[44] I et gammelt tempel bygget av cetra, klarer de å ta materiaen som trengs for å kaste trolldommen. Sephiroth viser seg dog å ha en makt over Cloud som tvinger ham til å gi fra seg materiaen.

Aeris bestemmer seg for å dra alene for å stoppe ham. Resten er redd for at hun vil skade seg og følger etter til det nordre kontinentet. Inne i cetraenes gamle by, finner de Aeris som ber om hjelp til planeten. Sephiroth er der også og prøver å få Cloud til å drepe henne. Når ikke det går gjør han det selv.[35][45] De bestemmer seg for å drepe Sephiroth og hevne henne.

Sephiroth begynner å få Cloud til å tvile på sine egne minner. Han påstår at Cloud ikke er et ekte menneske, men skapt av Jenovas genetiske materiale av professor Hojo. Jenova kom til planeten 2000 år tidligere i et meteorkrasj. Krasjet laget et stort krater som skadet planeten.[46][47] Hun infiserte alle livsformer på planeten med et virus som forårsaket sinnssykdom og skapte uhyrlige mutasjoner.[48] Blant ofrene var flesteparten av cetra. Planeten laget gigantiske monstre, kalt våpen (engelsk: WEAPON), som forsvar. Sammen med resten av cetra klarte de å slå Jenova og de drev henne tilbake til kløften laget av meteoren hun kom med.[49] Alle våpnene gikk deretter i dvale for å vente på eventuelle fremtidige trusler. De mumifiserte levningene etter Jenova ble funnet av professor Gast. Han trodde det var en cetra og prøvde å skape en klone ved å kombinere celler fra Jenova med et foster.[48]

Fem år før nåtiden i spillet, fant Sephiroth ut at han var resultatet av dette eksperimentet mens han var på oppdrag i Nibelheim, Cloud og Tifas hjemby. Han konkluderte feilaktig med at han var en cetra og i raseri brente ned byen. Han ville drepe alle etterkommerne av dem han trodde forlot hans forfedre mens de beskyttet planeten. Cloud påstår han konfronterte Sephiroth under massakren i Nibelheim og Sephiroth forsvant. De trodde derfor at han døde. Gruppen når krateret og der møter de Sephiroth som forteller Cloud at han ikke var i Nibelheim og viser ham bilder av en SOLDIER med mørkt hår som okkuperer Clouds plass i Clouds egne minner.[50] Tifa er ute av stand til å motsi Sephiroth. Cloud bryter sammen og lar Sephiroth kaste Meteor, som resulterer i at våpnene våkner. I det etterfølgende jordskjelvet faller Cloud ned i en kløft og inn i livsstrømmen.

Mens meteoren som Meteor påkalte nærmer seg planeten, fokuserer Shinra på å stoppe våpnene som har begynt med å ødelegge alt de tror er en trussel for planeten.[34] Imens leter de andre etter Cloud og de finner ham i en katatonisk tilstand på en tropisk øy. Våpnene får øya til å dele seg og både Cloud og Tifa faller i livsstrømmen. Der rekonstruerer hun Clouds minner og han finner ut sannheten. Det viser seg at Cloud aldri klarte å bli en del av SOLDIER og at Aeris' kjæreste Zack okkuperte Clouds plass. Tifa, Zack og Cloud kjempet alle mot Sephiroth i reaktoren i Nibelheim. Tifa og Zack ble slått, men Sephiroth og Cloud skadet hverandre. Etter å ha kuttet av hodet til Jenova, som var bevart i reaktoren, blir Sephiroth kastet i livsstrømmen av Cloud. Istedenfor å dø, ble han preservert i mako i Jenovas krater. I et forsøk på å skjule hva som skjedde, utsetter professor Hojo de overlevende for det samme som medlemmene av SOLDIER må gå gjennom for å bli supersoldater. Det viser seg at dette innebærer både makodusj og injeksjoner av celler fra Jenova. Sistnevnte gjorde at Cloud fikk falske minner og trodde han var Zack. Cellene var også grunnen til at Sephiroth kunne styre ham. På grunn av eksperimentene falt alle i koma unntatt Zack. Rundt fem år senere brøt han seg ut av fangenskapet og tok med seg Cloud. Cloud våkner mens de er på flukt fra Shinra. Utenfor Midgar ble Zack skutt og drept av Shinras soldater. Litt etter fant Tifa Cloud, som hadde på seg Zacks uniform, og tok ham med seg hjem. Dette skjedde rett før spillets begynnelse.[48]

Cloud våkner igjen og de må stoppe Sephiroth for å la Holy, Aeris' forsvarstrolldom, stoppe meteoren. Hun kastet trolldommen rett før hun døde, men Sephiroth stopper den fra å virke. Samtidig nærmer våpnene seg Midgar og de må også stoppes. Cloud og de andre klarer å stoppe våpnene, men mange av lederne av Shinra dør. Professor Hojo overlever og de konfronterer og dreper ham etter at han prøver å hjelpe Sephiroth.

Til slutt drar hele gruppen til krateret hvor de slåss mot Sephiroth. De vinner og Holy utløses. På grunn av meteorens nærhet til planeten klarer ikke Holy å stoppe den alene. Midgar var meteorens mål og den blir derfor nesten helt knust. Livsstrømmen, som sendes av Aeris' ånd, kommer ut av planeten og hjelper Holy med å ødelegge meteoren.[51] Spillet slutter med en epilog som viser ruinene av Midgar 500 år senere. Landskapet som var øde på grunn av Shinra er nå fullt av dyr og planter.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av Final Fantasy VII begynte i slutten av 1995,[45][52] og over 100 personer jobbet på det.[52][53] Programvaren som ble brukt var blant annet PowerAnimator og Softimage 3D,[45] og budsjettet var på rundt 45 millioner amerikanske dollar.[54] Yoshinori Kitase jobbet tidligere som medregissør og forfatter av Final Fantasy VI og han jobbet også som regissør og medforfatter av Final Fantasy VII. Han var bekymret for at spillserien kom til å henge etter hvis den ikke gikk over til å bruke 3D-grafikk.[2] Utviklingen av spillet begynte etter utviklingen av en kort, eksperimentell teknologidemo for Silicon Graphics' Onyx-maskiner.[52] Den het Final Fantasy SGI og brukte polygon-basert 3D-grafikk basert på figurer fra Final Fantasy VI tegnet i sanntid. Den hadde også interaktive elementer.[52][55][56] Dette eksperimentet førte til at utviklingsgruppen bestemte seg for å integrere den samme mekanikken i Final Fantasy VI.[52] På grunn av den store mengden lagringsplass som behøves for å lagre 3D-modeller og grafikk, ble det bestemt at spillet skulle gis ut på CD-ROM.[45][52][54][55] Nintendo, hvis konsoller Square tidligere hadde gitt ut sine spill på, hadde bestemt seg for å fortsette å bruke spillkassetter for sin nye konsoll, Nintendo 64. Dette førte til at Square bestemte seg for å gi ut Final Fantasy VIISonys PlayStation. Square kunngjorde dette 12. januar 1996.[45][54][55]

Yoshitaka Amanos (bilde) jobb som figurdesigner ble overført til Tetsuya Nomura, som tidligere hadde jobbet som monsterdesigner i Final Fantasy V.

Overgangen fra 2D-grafikk til 3D-grafikk tegnet på statiske bakgrunner,[3][4][57] ble fulgt av et fokus på en mer realistisk presentasjon, som utfordret utviklingsgruppen. Ifølge Kitase, lagde han og spillprodusent Hironobu Sakaguchi en regel for gruppen som sa at hvis spilleren legger merke til innlastingstiden, har de feilet. Dette førte til at det ble lagt til flere animasjoner som blir aktivert mens spillet laster data.[45] Mens den ekstra lagringsplassen ga dem mulighet til å lage over 40 minutter med film,[45][54] måtte de passe på at kvaliteten på spillgrafikken ikke krasjet for mye med den høyere kvaliteten på grafikken i filmene. Kitase har beskrevet jobben med å lage områdene i spillet så detaljert som mulig en skremmende stor oppgave.[45] Blant vanskelighetene de møtte på var den potensielle umuligheten å tegne 3D-baserte modeller basert på Yoshitaka Amanos tegninger. Han jobbet som figurdesigner på tidligere spill i serien. Siden hans stil ble sett på som for utsøkt til å passe inn i spillets grafikk, ble det bestemt at Tetsuya Nomura skulle ta over som designer. Amano hjalp dog til med utformingen av verdenskartet.[54] Nomura hadde tidligere jobbet som monsterdesinger på Final Fantasy V,[58] og hans stil er mer lik manga, noe som ble sett på som enklere å overføre til 3D-grafikk.[54] Et annet problem de møtte på var en for kort utviklingsperiode. Komponist Nobuo Uematsu skrev i heftet inkludert med spillets lydspor at alle Final Fantasy-spillene har en ting felles: Ingen av dem er komplette. Til tross for at utgivelsesdatoen ble utsatt fra desember 1996 til januar 1997, måtte flere ting forandres før den nordamerikanske og europeiske utgivelsen.[4][54] Denne versjonen ble senere samme år utgitt også i Japan med tittelen Final Fantasy VII International.[54]

Yusuke Naora har kalt spillets atmosfære for sterk og mørk.[59] Denne atmosfæren ble laget med effekter han sier er «darkest of darkest».[60] Historien vektlegger realisme mens den også er bygget på myter, legender, religion og filosofi.[2][45] Disse konseptene kan sees i spillet, slik som navnet Sephiroth,[61] Clouds personlige konflikter, Aeris' død og livsstrømmen.[45][2] Tetsuya Nomura har forklart at i begynnelsen av utviklingen var det meningen at bare Cloud, Barret og Aeris skulle være i spillet. En av dem skulle også dø.[2] Han følte at Cloud ikke kunne dø på grunn av at historien sentrerte rundt ham og å la Barret dø ble en for stor klisjé. Han var frustrert over at døden ofte ble presentert i fiksjon som en flott og ofte romantisk idé sentrert rundt offer og gjenoppstandelse. Han foreslo derfor at Aeris skulle dø og ikke returnere siden han ikke trodde at spillerne ville forutsi en slik utvikling i historien og at det ville presentere døden som brå, tøff og uomstøtelig.[2][45][54] Sakaguchi baserte livsstrømmen på ideer fra kulturer som tror på en usynlig energi som er i alle planeter og livsformer. Kitase ga livsstrømmen sin fremtoning i spillet.[45]

Medlemmer av utviklingsgruppen har avslørt at de hadde til hensikt å la noen aspekter av handlingen være åpen for tolkning.[9][62][63] Forfatter Kazushige Nojima har sagt at han ville at spillerne skulle spekulere i hva Cloud tenkte i forskjellige situasjoner istedenfor at det ble eksplisitt sagt.[11][45] Spillets slutt viste ikke hva som skjedde med hovedfigurene frem til utgivelsen av Final Fantasy VII Advent Children i 2005.[64][65] Selv etter filmen er menneskehetens skjebne uklar. Etter utgivelsen av filmen foreslo Kitase at spillets epilog kan indikere at menneskeheten er utdødd.[2] Nomura har dog senere sagt at spillets epilog symboliserer at menneskene lever i harmoni med naturen[66] og Square har kommet med forklaringer på andre detaljer i handlingen i boken Final Fantasy VII Ultimania Omega.

Final Fantasy VII ble utgitt i Nord-Amerika etter en tre måneder lang reklamekampanje som Sony brukte 100 millioner dollar på. Den bestod av tre 30 sekunder lange reklamefilmer på TV, reklamer med Pepsi og annonser i utgivelser som Rolling Stone, Details, Spin, Playboy og tegneserier gitt ut av Marvel Comics og DC Comics.[54][67][68] I 1998 ble Windows-versjonen gitt ut. Denne utgivelsen har bedre grafikk og en del av oversettelsen og andre feil er rettet. Den har dog noen egne feil, slik som feil under avspilling av filmsnuttene.[54][69][70]

Musikk[rediger | rediger kilde]

For musikken i Final Fantasy VII valgte komponist Nobuo Uematsu å bruke MIDI-filer avspilt med PlayStations interne lydbrikke istedenfor innspilt musikk og lydeffekter.

Utdypende artikkel: Musikk i Final Fantasy VII

Musikken i Final Fantasy VII ble komponert av Nobuo Uematsu. Istedenfor innspilt musikk og lydeffekter, valgte Uematsu å bruke MIDI-filer som blir avspilt med PlayStations interne lydbrikke. Han har sagt at han valgte denne løsningen på grunn av lavere lastetider og fordi det lot konsollens CPU prosessere lyden raskere slik at den kunne fokusere på å kjøre spillets 3D-motor. Det var opprinnelig planlagt at spillet skulle ha en sang med tekst, men dette ble forkastet. Melodien «One-Winged Angel» har dog et kor.[54]

Spillets lydspor ble gitt ut på fire CD-er.[71] Et album kalt Final Fantasy VII: Reunion Tracks bestående av en CD med utvalgte spor fra spillet og tre spor spilt av et orkester, ble utgitt separat.[72] Et album med utvalgte spor arrangert for piano ble også utgitt og musikken fra spillet har dukket opp i flere former i andre produksjoner fra Square, slik som Final Fantasy VII Advent Children og Kingdom Hearts.[73][74][75]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Final Fantasy VII var en kommersiell suksess og det ble også godt mottatt av kritikerne. Det satte flere salgsrekorder og tre dager etter utgivelsen i Japan i januar 1997 hadde det solgt 2,3 millioner eksemplarer.[54] September samme år ble spillet utgitt i Nord-Amerika og på grunn av dets popularitet, solgte tusenvis av butikker i Nord-Amerika spillet før offisiell utgivelsesdato for å dekke etterspørselen.[76] Den første helgen ble det solgt 330 000 eksemplarer i Nord-Amerika[77] og på under tre uker ble over en halv million eksemplarer solgt.[78] I begynnelsen av desember 1997 kunngjorde Sony at de hadde solgt over én million eksemplarer i Nord-Amerika.[79] Det har til sammen blitt solgt over 9,5 millioner eksemplarer av spillet, noe som gjør det til det mestselgende i Final Fantasy-serien.[7]

Selv om det ble misnøye blant fans etter at Square kunngjorde at Final Fantasy VII ville bli laget for Sony istedenfor Nintendo og at det ikke ville bli basert på Final Fantasy SGI-demoen, har det likevel mange tilhengere.[55][56] Det kom på andreplass i Famitsus liste over 100 beste spill i mars 2006[80] og brukere av nettsiden GameFAQs stemte det frem som det beste spillet noensinne i både 2004 og 2005.[81]

Omtaler[rediger | rediger kilde]

Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings 92 %
Metacritic 92 av 100
Omtaler
Publikasjon Poengsum
1UP.com A+
Edge 9 av 10
Electronic Gaming Monthly 9.5 av 10
GameSpot 9.5 av 10[4]
IGN 9.5 av 10[3]

Final Fantasy VII fikk mange positive omtaler av flere velkjente utgivelser. GameFan kalte det det kanskje beste spillet noen gang laget,[54] og GameSpot sa at aldri før har teknologi, spillbarhet og historie blitt kombinert så bra som i Final Fantasy VII. De var mest imponert over spillets grafikk, lyd og historie. Bladet Edge i Storbritannia ga spillet 9 av 10 poeng,[82] og Electronic Gaming Monthly ga spillet 9,5 av 10 poeng.[57] IGN insisterte på at Final Fantasy VIIs grafikk er lysår foran noe annet sett på PlayStation og at handlingen er dyp og episk. De så på kampsystemet som spillets sterkeste side.[3] En anmelder hos RPGamer roste spillets lydspor og sa at det er kanskje Uematsus beste arbeid.[83]

Final Fantasy VII har også fått negative omtaler. GameSpy hadde det på sjuende plass i sin liste over de 25 mest overvurderte spillene i september 2003 og de sa at de fleste tilhengerne av serien vil si at spillet var bra, men neppe det beste i serien. To av anmelderne sa at både Final Fantasy VIII og Final Fantasy X er bedre.[84] Official U.S. PlayStation Magazine ga spillet 9,5 av 10 poeng, men likte ikke den lineære historien.[85] OPM synes også at spillets oversettelse er dårlig og at den forårsaker unødvendige forvirring. En anmelder hos RPGamer var enig og la til at spillet er langt fra perfekt og at oversettelsen er full av skrivefeil som gjør en allerede vanskelig historie verre å forstå.[65] GamePro synes også at oversettelsen er en betydelig svakhet med spillet.[70] En anmeldelse hos IGN sa at det faktumet at du bare kan styre tre figurer om gangen er spillets eneste svakhet.[3] Totalt har spillet en karakter på 92 % hos Metacritic og 93 % hos Game Rankings.[86][87]

Spillet har også mottatt negativ kritikk fra foreldregrupper angående vold i videospill, spesielt etter Columbine-massakren i 1999. Flere foreldre av unger drept i massakren saksøkte selskaper som utvikler og utgir videospill for fem milliarder dollar. Blant de saksøkte var Eidos Interactive, som ga ut PC-versjonen av spillet. Final Fantasy VII ble nevnt som et av spillene Eidos ble saksøkt for.[88]

Final Fantasy VII hadde filmsekvenser som ble akseptert av rollespillsjangeren. På grunn av dette og utviklingen innen datagrafikk, begynte Hironobu Sakaguchi produksjonen av den første Final Fantasy-filmen, Final Fantasy: The Spirits Within.

Arv[rediger | rediger kilde]

Final Fantasy VII er sett på som et av de mest innflytelsesrike titlene i videospillenes historie. Det blir kalt det spillet som fant konsollrollespill en plass utenfor Japan og det blir sett på som kanskje det mest populære spillet i Final Fantasy-serien.[5][6] I januar 2005 ble det stemt frem av Electronic Gaming Monthly som det sjette mest viktige spillet som hjalp til med å definere spillindustriens utvikling siden 1989. De sa at mellomsekvensene og den introspektive historien gjorde at Final Fantasy VII ble det første rollespillet som overgikk, istedenfor å kopiere, filmaktig fortellermåte.[89] Spillets popularitet og åpne slutt førte til at regissøren og forfatteren skapte handlingsrelaterte forbindelser mellom Final Fantasy VII og Final Fantasy X, et annet populært Final Fantasy-spill.[64]

Final Fantasy VII gjorde at filmsekvenser ble akseptert som en del av rollespill.[54] Dette og utviklingen innen datagrafikk førte til at skaperen Hironobu Sakaguchi begynte produksjonen av den første Final Fantasy-filmen, Final Fantasy: The Spirits Within.[90] Spillet introduserte også et scenario oversvømmet med moderne teknologi, noe som ble videreført i Final Fantasy VIII og The Spirits Within.[11][12][91] Gjenutgivelser av Squares spill i Japan med bonusmateriale forekom ofte etter utgivelsen av Final Fantasy VII International. Blant senere spill som også ble gjenutgitt finner man Final Fantasy I-III, Final Fantasy X,[92] Final Fantasy X-2,[93] Kingdom Hearts (som Final Mix)[94] og Kingdom Hearts II (som Final Mix+).

Relatert media[rediger | rediger kilde]

Compilation of Final Fantasy VII[rediger | rediger kilde]

Compilation of Final Fantasy VII er den formelle tittelen på en serie spill og animerte filmer laget av Square Enix, som er basert på Final Fantasy VIIs verden. Den ble startet av Tetsuya Nomura og Yoshinori Kitase,[95][96][97] og består av flere titler på forskjellige plattformer, som alle er en utvidelse av Final Fantasy VIIs historie.

Square Enix har kalt dette prosjektet «selskapets første skritt mot ... polymorfisk innhold», en salgsstrategi som går ut på å tilby produktserien på flere plattformer for å nå flest mulig kunder.[95] Produsent Yoshinori Kitase har sagt at da han fikk muligheten til å velge en Final Fantasy-tittel for selskapets eksperiment med polymorfisk innhold, så valgte han Final Fantasy VII fordi han syntes at slutten på spillet ga mange muligheter for nye historier i den samme verdenen.[2] Nomura har også avslørt at da han ble bragt ombord på prosjektet så trodde han at de bare skulle utvikle Final Fantasy VII Advent Children og Before Crisis: Final Fantasy VII, men Kitase hadde større planer.[98][99] Presidenten av Square Enix, Yōichi Wada, kunngjorde at Compilation vil være en aktiv serie frem til 20-årsjubileet til Final Fantasy VIIs utgivelse.[100]

På Tokyo Game Show i september 2003, ble det gjort offentlig kjent at den første tittelen vil være Advent Children. 2. september 2005 ble den for første gang vist i sin helhet. Dette fant sted under den 62. filmfestivalen i Venezia.[101][102][103] Filmen er en oppfølger til Final Fantasy VII og den foregår to år etter spillets slutt. Den ble utgitt på DVD og UMD for Sonys PlayStation Portable i Japan 14. september 2005.[104] I Europa og Nord-Amerika ble den utgitt 25. april 2006.[105] Andre oppfølgere i Compilation er Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII og Dirge of Cerberus Lost Episode: Final Fantasy VII, som begge er førstepersons- og tredjepersonsskytespill.[106][107] Førstnevnte ble utviklet for PlayStation 2 og satt til tre år etter slutten av Final Fantasy VII.[108][109] Det ble utgitt i Japan 26. januar 2006, og i Nord-Amerika 15. august 2006.[106] Lost Episode ble utgitt på Amp'd mobiltelefoner tre dager senere den 18. august 2006.[110]

Before Crisis er et annet mobiltelefonspill i Compilation. Det handler om gruppen Turks fra Final Fantasy VII og foregår seks år før VII.[21][111] Dette spillet ble utgitt i 24 kapitler i Japan fra og med 24. september 2004.[112][113] Det er to andre titler i Compilation som foregår før Final Fantasy VII. Den første er Last Order: Final Fantasy VII, en animert kortfilm produsert av Madhouse, som handler om ødeleggelsen av Nibelheim.[114] Den andre er Crisis Core: Final Fantasy VII, et actionrollespill for PSP som handler om Zack.[115][116]

Noen spekulerer i at Compilation vil inneholde en forbedret versjon av det originale Final Fantasy VII for PlayStation 3. Denne spekulasjonen flammet opp på 2005 Electronic Entertainment Expo da en teknologidemonstrasjon av PlayStation 3 brukte en forbedret versjon av åpningssekvensen til Final Fantasy VII.[117][118][119] Yōichi Wada forklarte at presentasjonen bare var en demonstrasjon,[119] og Yoshinor Kitase sa det samme i et intervju i Final Fantasy VII Ultimania Omega.[117] Utgaven av Electronic Gaming Monthly i juni 2006 påstår dog at videoen var en forsmak på en ny versjon av Final Fantasy VII.[120] En offentlig uttalelse fra Square Enix motsa dette og gjentok at selskapet ikke har annonsert et slikt prosjekt.[121][122]

Annet[rediger | rediger kilde]

Det har også blitt skrevet to noveller som er plassert i Final Fantasy VIIs verden. De er ikke en del av Compilation. Den første, Maiden Who Travels the Planet, følger Aeris' reise gjennom livstrømmen etter at Sephiroth dreper henne, og foregår derfor samtidig som andre halvdel av Final Fantasy VII.[123] Den andre novellen, On the Way to a Smile, er en historie i tre deler som foregår rett etter slutten på Final Fantasy VII. En del fortelles fra Tifas perspektiv, den andre fra Barrets perspektiv og den tredje fra en gutt kalt Denzel, som ble foreldreløs etter at Shinra knuste Sector 7.[124] Det har også blitt laget et mobilspill som heter Final Fantasy VII Snowboarding. Det ble utgitt i Nord-Amerika i 2005 og er heller ikke en del av Compilation. Det er en ny versjon av snowboardminispillet fra Final Fantasy VII laget for mobiltelefoner.[125] Spillet er spillbart på LG VX8000, LG VX8100, Audiovox 8940 og Samsung A890. Det inneholder andre løyper enn det originale minispillet.

Suntory annonserte en drikk kalt «Final Fantasy VII Potion» på Square Enix Party i mai 2007. Den ble laget i et begrenset antall for å feire tiårsjubileet til Final Fantasy VII.[126]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SCEE 1997 - Key facts and figures». SCEE Press Room. Besøkt 20. juli 2007. 
  2. ^ a b c d e f g h Redaktører av Electronic Gaming Monthly, red. (2005). Electronic Gaming Monthly October 2005 (196 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 104. 
  3. ^ a b c d e f g h i j «Omtale av Final Fantasy VII». IGN. 3. september 1997. Besøkt 12. juli 2007. 
  4. ^ a b c d Kasavin, Greg (29. september 1997). «Omtale av Final Fantasy VII for PlayStation». GameSpot. Besøkt 12. juli 2007. 
  5. ^ a b c Smith, David (oktober 2003). «Final Fantasy VII Advent Children». Find Articles (opprinnelig 1UP). Arkivert fra originalen 15. august 2006. Besøkt 12. juli 2007. 
  6. ^ a b Kraus, Alex (30. august 2006). «'Dirge of Cerberus' defies expectations, for better and worse». USA TODAY. Besøkt 12. juli 2007. 
  7. ^ a b «SQUARE ENIX ANNOUNCES RELEASE DATE OF FINAL FANTASY® VII ADVENT CHILDREN™». Square Enix. 5. mai 2005. Besøkt 12. juli 2007. 
  8. ^ David Cassady (1997). Official Final Fantasy VII Strategy Guide. BradyGames. s. 5–7. ISBN 1-56686-714-2. 
  9. ^ a b c d e f g Knight, Sheila (13. oktober 2003). «Tetsuya Nomura 20s». Besøkt 22. juli 2007. 
  10. ^ Sam Kennedy & Gary Steinman, red. (2001). Official U.S. PlayStation Magazine August 2001 (47 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 98. 
  11. ^ a b c «Behind The Game The Creators». Square Enix North America. 2001. Besøkt 23. juli 2007. 
  12. ^ a b Official U.S. PlayStation Magazine August 2001 (47 utg.). Ziff Davis Media Inc. 2001. s. 16. 
  13. ^ Choudhury, Rahul (2004). «E3: Final Fantasy VII Advent Children handout scan». SquareHaven.com. Besøkt 23. juli 2007. 
  14. ^ a b Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 217. ISBN 4-7575-1520-0. 
  15. ^ a b c Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 56, 216–217. ISBN 4-7575-1520-0. 
  16. ^ Jessie: «The 8 Reactors provide Midgar with electricity. Each town used to have a name, but no one in Midgar remembers them. Instead of names, we refer to them by numbered sectors.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  17. ^ Barret: «Look... you can see the surface now. This city don't have no day or night. If that plate weren't there... we could see the sky» ... «The upper world... a city on a plate... It's 'cuz of that &^#$# 'pizza', that people underneath are sufferin'! And the city below is full of polluted air». Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  18. ^ a b c d e Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 216–217. ISBN 4-7575-1520-0. 
  19. ^ Bugenhagen: «Eventually... all humans die. What happens to them after they die? The body decomposes, and returns to the Planet. That much everyone knows. What about their consciousness, their hearts and their souls? The soul too returns to the Planet. And not only those of humans, but everything on this Planet. In fact, all living things in the universe, are the same. The spirits that return to the Planet, merge with one another and roam the Planet. They roam, converge, and divide, becoming a swell, called the 'Lifestream'. Lifestream.... In other words, a path of energy of the souls roaming the Planet. 'Spirit Energy' is a word that you should never forget. A new life... children are blessed with Spirit energy and are brought into the world. Then, the time comes when they die and once again return to the Planet...» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  20. ^ Bugenhagen: «Spirit energy makes all things possible, trees, birds, and humans. Not just living things. But Spirit energy makes it possible for Planets to be Planets. What happens if that Spirit energy were to disappear?» Cloud: «If the Spirit energy is lost, our Planet is destroyed... Everyday Mako reactors suck up Spirit energy, diminishing it. Spirit energy gets compressed in the reactors and processed into Mako energy. All living things are being used up and thrown away. In other words, Mako energy will only destroy the Planet...» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  21. ^ a b c Yukari Watanabe, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. s. 96–97. ISBN 4-7973-3498-3. 
  22. ^ Aeris: «What rank were you?» Cloud: «Rank?» Aeris: «You know, in SOLDIER.» Cloud: «Oh, I was... First Class.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  23. ^ Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 30. ISBN 4-7575-1520-0. 
  24. ^ Cloud: «It's amazing how she's avoided the Shinra for all these years...» Elmyra: «The Shinra needed her. So I guess they wouldn't harm her.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  25. ^ Barret: «It happened when Dyne and I were out of town for a few days. Corel was burned down by the Shinra troops. All the townspeople........ All my relatives......... Everyone...... Everything......» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  26. ^ Elmyra: «Oh... it must have been 15 years ago... ...during the war. My husband was sent to the front. Some far away place called Wutai.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  27. ^ Yuffie:« You scared of the Shinra? Then why don't you fall into line and obey them, just like all of the other towns! Those guys are the ones who are really fighting the Shinra!» Godo: «Shut up! What would you know about this?» Yuffie: «You get beaten once, and then that's it? What happened to the mighty Wutai I used to know?» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  28. ^ Cid: «Well, they came up with a Rocket Engine. There was so much excitement about the thought of going into outer space. Our dreams got bigger and bigger. They put a major budget into it and made prototype after prototype! Finally, they completed Shinra No. 26. They chose the best pilot in Shinra—no, in the world—me. I mean, come on. And finally we get to the day of the launch. Everything was goin' well... But, because of that dumb-ass Shera, the launch got messed up. That's why they became so anal! And so, Shinra nixed their outer space exploration plans. After they told me how the future was Space Exploration and got my damn hopes up... DAMN THEM! Then, it was all over once they found out Mako energy was profitable. They didn't even so much as look at space exploration. Money, moola, dinero! My dream was just a financial number for them!» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  29. ^ Shera: «He pushed the Emergency Engine Shut Down switch, aborting the mission, to save my life. After that, the Space Program was cut back and the launch was canceled.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  30. ^ Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 46. ISBN 4-7575-1520-0. 
  31. ^ Square Electronic Arts, red. (1999). Ehrgeiz' instruksjonsmanual. Square Electronic Arts. s. 20. 
  32. ^ GanGan (2005). «Final Fantasy VII Advent Children Interview - Conducted by GanGan». Final Fantasy Insider. Besøkt 24. juli 2007. 
  33. ^ Aeris:« What happened to Sephiroth?» Cloud: «In terms of skill, I couldn't have killed him.» Tifa: «Official records state Sephiroth is dead. I read it in the newspaper.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  34. ^ a b Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 58. ISBN 4-7575-1520-0. 
  35. ^ a b Redaktører av Electronic Gaming Monthly, red. (2005). Electronic Gaming Monthly October, 2005 (196 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 72–73. 
  36. ^ «GameFAQs - Spring 2005: Got Villains?». GameFAQs. 2005. Besøkt 23. juli 2007. 
  37. ^ Aeris: «You okay? This is a church in the Sector 5 slums. You suddenly fell on top of me. You really gave me quite a scare.» Cloud: «......I came crashing down?» Aeris: «The roof and the flower bed must have broken your fall. You're lucky.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  38. ^ Aeris: «Say, Cloud. Have you ever been a bodyguard? You DO do everything, right?» Cloud: «Yeah, that's right.» Aeris: «Then, get me out of here.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  39. ^ Don Corneo: «Shinra's trying to crush a small rebel group called AVALANCHE, and want to infiltrate their hideout. And they're really going to crush them... literally. By breaking the support holding up the plate above them.» Tifa: «Break the support!?» Don Corneo: «You know what's going to happen? The plate'll go PING and everything's gonna go BAMMM!! I heard their hideout's in the Sector 7 Slums...» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  40. ^ Cloud: «Why is Shinra after Aeris?» / Elmyra: «Aeris is an Ancient. The sole survivor.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  41. ^ President Shinra: «She's the last surviving Ancient... Don't you know? They called themselves the Cetra, and lived thousands of years ago. Now they are just a forgotten page in history.» Red XIII: «Cetra... That girl, is she a survivor of the Cetra?» President Shinra: «Cetra, or the Ancients will show us the way to the 'Promised Land.' I'm expecting a lot out of her.» Red XIII:« The Promised Land? Isn't that just a legend?» President Shinra: «Even so, it's just too appealing to not to pursue. It's been said the Promised Land is very fertile. ...If the land is fertile...» Barret: «Then there's gotta be Mako!» President Shinra: «Exactly. That is why our money sucking Mako Reactor is a necessity. The abundant Mako will just come out on its own.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. 1997-09-07.
  42. ^ Cloud: «Did you see him? Did you see Sephiroth?» Palmer: «Yeah, I saw him!! I saw him with my own eyes!» Cloud: «You really saw him?» Palmer: «Uh! Would I lie to you at a time like this!? And I heard his voice too! Um, he was saying something about not letting us have the Promised Land.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  43. ^ Cloud: «...Did it get away? Jenova...?» Red XIII: «Jenova Specimen... Looks like it went to the upper floor using that elevator for the specimens.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  44. ^ Aeris: «How do you intend to become one with the Planet?» Sephiroth: «It's simple. Once the Planet is hurt, it gathers Spirit Energy to heal the injury. The amount of energy gathered depends on the size of the injury. ...What would happen if there was an injury that threatened the very life of the Planet? Think how much energy would be gathered! Ha ha ha. And at the center of that injury, will be me. All that boundless energy will be mine. By merging with all the energy of the Planet, I will become a new life form, a new existence. Melding with the Planet... I will cease to exist as I am now. Only to be reborn as a 'God' to rule over every soul.» Aeris: «An injury powerful enough to destroy the Planet? Injure... the Planet?» Sephiroth: «Behold that mural. The Ultimate Destructive Magic... Meteor.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  45. ^ a b c d e f g h i j k l m Edge, red. (2003). Edge May 2003 (123 utg.). Future Publishing. s. 108–113. 
  46. ^ Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 214, 587. ISBN 4-7575-1520-0. 
  47. ^ Ifalna: «2000 years ago, our ancestors, the Cetra, heard the cries of the Planet. The first ones to discover the Planet's wound were the Cetra at the Knowlespole.» ... «The Cetra then began a Planet-reading.» ... «...I can't explain it very well, but it's like having a conversation with the Planet... It said something fell from the sky making a large wound.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  48. ^ a b c Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 210–215. ISBN 4-7575-1520-0. 
  49. ^ Ifalna: «A small number of the surviving Cetra defeated Jenova, and confined it.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  50. ^ Cloud: «Sephiroth! I know you're listening! I know what you want to say! That I wasn't in Nibelheim five years ago. That's it, isn't it?» Sephiroth: «I see you finally understand.» Cloud: «But, I want to ask you one thing. Why... why are you doing this?» Sephiroth:« Ha, ha, ha...... I want to take you back to your real self. The one who gave me the Black Materia that day... Who would have ever thought a failed experiment would prove so useful? Hojo would die if he knew.» Cloud: «Hojo!? What does he have to do with me!?» Sephiroth: «Five years ago you were... ...constructed by Hojo, piece by piece, right after Nibelheim was burnt. A puppet made up of vibrant Jenova cells, her knowledge, and the power of Mako.» Square Co. Final Fantasy VII. SCE America. PlayStation. 1997-09-07.
  51. ^ Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 591. ISBN 4-7575-1520-0. 
  52. ^ a b c d e f «Intervju med Hironobu Sakaguchi». 1997. Besøkt 26. juli 2007. 
  53. ^ Vestal, Andrew (1998). «The History of Final Fantasy». GameSpot. Besøkt 26. juli 2007. 
  54. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Low, Gek Siong (2001). «Coming to America: The making of Final Fantasy VII and how Squaresoft conquered the RPG market». Stanford University. Besøkt 26. juli 2007. 
  55. ^ a b c d Sutherland, Kenny (2003). «Elusions: Final Fantasy 64». LostLevels. Besøkt 26. juli 2007. 
  56. ^ a b «Final Fantasy SGI Demo». RPGamer. Besøkt 26. juli 2007. 
  57. ^ a b Redaktører av Electronic Gaming Monthly (2004). «Final Fantasy VII PS Review». 1UP.com. Besøkt 10. august 2006. 
  58. ^ «Nomura». Find Articles; opprinnelig fra Official U.S. PlayStation Magazine. september 2005. Besøkt 26. juli 2007. 
  59. ^ «Interview with Yoshinori Kitase, Tetsuya Nomura and Yusuke Naora». PlayStation Japan; opprinnelig fra Famitsu. 5. juni 1998. Besøkt 26. juli 2007. 
  60. ^ «Final Fantasy VIII Kitase, Nojima, Naora and Nomura Interview». Final Fantasy Shrine. Besøkt 26. juli 2007. 
  61. ^ Famitsu, red. (1997). Final Fantasy VII Kaitai Shinsho. Famitsu. s. 26. ISBN 4-7577-0098-9. 
  62. ^ GanGan (2005). «Final Fantasy VII Advent Children Interview - Conducted by GanGan». Final Fantasy Insider. Besøkt 26. juli 2007. 
  63. ^ Knight, Sheila (10. oktober 2005). «The Second Coming». FLAREgamer. Besøkt 26. juli 2007. 
  64. ^ a b Studio BentStuff, red. (2001). Final Fantasy X Ultimania Omega. Digicube/Square Enix. s. 191. ISBN 4-88787-021-3. 
  65. ^ a b Alley, Jake. «Final Fantasy VII - Review». RPGamer. Besøkt 26. juli 2007. 
  66. ^ Watanabe, Yukari, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. s. 105. ISBN 4-7973-3498-3. 
  67. ^ «PlayStation's Final Fantasy VII Marketing Blitz Continues». Find Articles; opprinnelig fra Business Wire. 12. august 1997. Arkivert fra originalen 19. juli 2012. Besøkt 26. juli 2007. 
  68. ^ «Final Fantasy 7 Commercial Screenshots». Final Fantasy Shrine. Besøkt 26. juli 2007. 
  69. ^ «Eidos and SquareSoft Announce the Release of Final Fantasy VII for the PC». Find Articles; opprinnelig fra Business Wire. 25. juni 1998. Arkivert fra originalen 17. juli 2012. Besøkt 26. juli 2007. 
  70. ^ a b Olafson, Peter (24. november 2000). «Review: Final Fantasy VII for PC». GamePro. Besøkt 26. juli 2007. 
  71. ^ Schweitzer, Ben og Gann, Patrick. «Final Fantasy VII OST». RPGFan. Besøkt 9. juli 2007. 
  72. ^ Gann, Patrick. «Final Fantasy VII Reunion Tracks». RPGFan. Besøkt 10. august 2006. 
  73. ^ Castro, Juan. «Final Fantasy VII Advent Children». IGN. Besøkt 10. august 2006. 
  74. ^ Gann, Patrick. «Final Fantasy VII Advent Children OST». RPGFan. Besøkt 10. august 2006. 
  75. ^ Gann, Patrick. «Kingdom Hearts -Final Mix- Additional Tracks». RPGFan. Besøkt 10. august 2006. 
  76. ^ «Retailers Nationwide Break Official Release Date of PlayStation's "Final Fantasy VII" Videogame». Find Articles; opprinnelig utgitt i Business Wire. 4. september 1997. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. Besøkt 22. juli 2007. 
  77. ^ «PlayStation's "Final Fantasy VII" Breaks Industry Records in Debut Weekend». Find Articles; opprinnelig utgitt i Business Wire. 9. september 1997. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. Besøkt 22. juli 2007. 
  78. ^ «PlayStation's Final Fantasy VII Has Sold More Than Half a Million Copies to Date». Find Articles; opprinnelig utgitt i Business Wire. 25. september 1997. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. Besøkt 22. juli 2007. 
  79. ^ «Final Fantasy VII For PlayStation Hits Million-Unit Mark». Find Articles; opprinnelig utgitt i Business Wire. 4. desember 1997. Besøkt 22. juli 2007. 
  80. ^ Campbell, Colin (3. mars 2006). «Japan Votes on All Time Top 100». Next Generation. Besøkt 22. juli 2007. 
  81. ^ «Fall 2005: 10-Year Anniversary Contest - The 10 Best Games Ever». GameFAQs. 2005. Besøkt 22. juli 2007. 
  82. ^ «Edge Online: Search Results». Edge Online. Besøkt 25. juli 2007. 
  83. ^ Castomel. «Final Fantasy VII - Review». RPGamer. Besøkt 25. juli 2007. 
  84. ^ «Top 25 Most Overrated Games». GameSpy. Besøkt 25. juli 2007. 
  85. ^ «Final Fantasy VII PS Review». 1UP.com. Besøkt 26. juli 2007. 
  86. ^ «Final Fantasy VII Reviews». Metacritic. Besøkt 26. juli 2007. 
  87. ^ «Final Fantasy VII Reviews». Game Rankings. Besøkt 26. juli 2007. 
  88. ^ «School massacre families to sue creators of violent games». Find Articles; opprinnelig fra The Independent. 7. juni 2001. Besøkt 26. juli 2007. 
  89. ^ «10 the 10 Most Important Games». Find Articles; opprinnelig Electronic Gaming Monthly. januar 2005. Besøkt 23. juli 2007. 
  90. ^ Kennedy, Sam og Steinman, Gary, red. (2001). Official U.S. PlayStation Magazine August 2001 (47 utg.). Ziff Davis. s. 90. 
  91. ^ Oliver, Glen (11. juli 2001). «Omtale av Final Fantasy: The Spirits Within». IGN. Besøkt 23. juli 2007. 
  92. ^ Witham, Joseph (2002). «Final Fantasy X International Europe Bound». RPGamer. Besøkt 23. juli 2007. 
  93. ^ Dunham, Jeremy (24. november 2003). «Final Fantasy X-2 Developer Interview». IGN. Besøkt 23. juli 2007. 
  94. ^ «Kingdom Hearts Final Mix Images». IGN. 21. november 2002. Besøkt 23. juli 2007. 
  95. ^ a b Kohler, Chris (24. september 2004). «More Compilation of Final Fantasy VII details». GameSpot. Besøkt 20. juli 2007. 
  96. ^ «Kingdom Hearts II's Tetsuya Nomura Q & As». GameSpot. 10. oktober 2003. Besøkt 20. juli 2007. 
  97. ^ V-Jump, red. (2005). Final Fantasy VII Advent Children Prologue. Shueisha. s. 50. ISBN 4-08-779339-7. 
  98. ^ Young, Billy (1. desember 2004). «Details Arise From Tetsuya Nomura Interview». RPGamer. Besøkt 20. juli 2007. 
  99. ^ Choudhury, Rahul (1. desember 2004). «Nomura: "Don't look at me, Kitase did it!"». SquareHaven. Besøkt 20. juli 2007. 
  100. ^ «Square Enix Conference Report». RPGFan. 24. mai 2006. Besøkt 20. juli 2007. 
  101. ^ Watanabe, Yukari, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. s. 74. ISBN 4-7973-3498-3. 
  102. ^ «TGS 2003: Final Fantasy VII: The Movie?». IGN. 25. september 2003. Besøkt 20. juli 2007. 
  103. ^ Hernandez, Eugene (2005). «With A Record Eleven U.S. Titles, Venice Fest Sets 2005 Lineup». indieWIRE. Besøkt 20. juli 2007. 
  104. ^ Gantayat, Anoop (20. september 2005). «FFVII Tops Charts». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  105. ^ «Official Final Fantasy VII Release Date News». IGN. 13. februar 2006. Besøkt 20. juli 2007. 
  106. ^ a b Dunham, Jeremy (11. april 2006). «Dirge of Cerberus -Final Fantasy VII- Review». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  107. ^ Vasconcellos, Eduardo (24. juli 2006). «Comic-Con 2006: Dirge of Cerberus -Final Fantasy VII-: Lost Episode». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  108. ^ Watanabe, Yukari, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. s. 98. ISBN 4-7973-3498-3. 
  109. ^ «Dirge of Cerberus: FFVII». IGN. 2006. Besøkt 20. juli 2007. 
  110. ^ «DIRGE of CERBERUS - FINAL FANTASY VII - EXPLODES ONTO RETAIL SHELVES». Square Enix North America. 15. august 2006. Besøkt 20. juli 2007. 
  111. ^ Gantayat, Anoop (27. mai 2004). «Before Crisis FF7 Details». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  112. ^ Buchanan, Levi (6. juni 2006). «Interview with Square Enix Mobile: Kosei Ito». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  113. ^ Gantayat, Anoop (3. september 2004). «Final Fantasy Destroys Square Enix». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  114. ^ Watanabe, Yukari, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. s. 95. ISBN 4-7973-3498-3. 
  115. ^ Redaktører av Electronic Gaming Monthly, red. (2005). Electronic Gaming Monthly October 2005 (196 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 101. 
  116. ^ «Crisis Core FFVII Update». IGN. 17. mai 2006. Besøkt 20. juli 2007. 
  117. ^ a b Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 571. ISBN 4-7575-1520-0. 
  118. ^ Redaktører av Electronic Gaming Monthly, red. (2005). Electronic Gaming Monthly October 2005 (196 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 106. 
  119. ^ a b Allen, Jason (16. mai 2005). «E3 2005: Eyes-on the Final Fantasy VII Tech Demo». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  120. ^ Redaktører av Electronic Gaming Monthly, red. (2006). Electronic Gaming Monthly June 2006 (204 utg.). Ziff Davis Media Inc. s. 76. 
  121. ^ Dunham, Jeremy (23. mai 2006). «Square Enix Responds to PS3 FF7 Rumors». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  122. ^ Sloderbeck, Matt (27. mai 2006). «Square Enix Denies Remake Rumors». RPGamer. Besøkt 20. juli 2007. 
  123. ^ Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. s. 572. ISBN 4-7575-1520-0. 
  124. ^ V-Jump, red. (2005). Final Fantasy VII Advent Children Prologue. Shueisha. s. 3. ISBN 4-08-779339-7. 
  125. ^ Buchanan, Levi (10. mars 2005). «Final Fantasy VII Snowboarding». IGN. Besøkt 20. juli 2007. 
  126. ^ «FFVII POTION 神羅社製ボトルも出展». Gemaga. 12. mai 2007. Besøkt 20. juli 2007. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Studio BentStuff, red. (2005). Final Fantasy VII Ultimania Omega. Square Enix. ISBN 4-7575-1520-0. 
  • Watanabe, Yukari, red. (2006). Final Fantasy VII Advent Children - Reunion Files -. SoftBank. ISBN 4-7973-3498-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: