Den ortodokse kirke i Antiokia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den antiokensk-ortodokse kirke»)
Πατριαρχεῖον Ἀντιοχείας (gresk)
بطريركية أنطاكية وسائر المشرق للروم الأرثوذكس (arabisk)
بطريركية أنطاكية وسائر المشرق للروم الأرثوذكس
Det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia
HovedgrenDen ortodokse kirke, Den gresk-ortodokse kirke
Grunnleggerapostelen Peter
LederJohannes X av Antiokia
Ledertittelgresk-ortodoks patriark av Antiokia
Antall medlemmer1 800 000 (2012)[1]
LivssynOrtodoks
GeografiOpprinnelig Syria, Libanon, deler av Tyrkia og Irak
LandSyria[2]
HovedkontorDamaskus
MedlemskapKirkenes Verdensråd
Nettstedwww.antiochpatriarchate.org (ar, en)

Den ortodokse kirke i Antiokia og hele Østen eller det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele Østen er et av de fire oldkirkelige patriarkatene i den ortodokse kirke.[3] Kirkens jurisdiksjon omfatter Syria, Libanon, den tyrkiske provinsen Hatay og Irak. Det anslås at opptil 5 % av befolkningen i Syria og Libanon er gresk-ortodoks. Sammen med kirkens diaspora i Amerika, Australia og Europa tilsier dette et medlemstall på én til halvannen million. Det gjør den samtidig til den største kristne kirken i Syria og den nest største i Libanon.[4]

Kirken regner sin historie tilbake til menigheten i Antiokia, som ble grunnlagt av apostelen Peter. Den ledes av patriarken av Antiokia, som i dag har sitt sete i Damaskus. Den nåværende patriarken av Antiokia er Johannes X (siden 2012).

De fleste av patriarkatets troende er arabisktalende og er konsentrert i Nord-Libanon og Syria. Kirken bruker hovedsakelig gammelgresk og arabisk som liturgiske språk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bispedømmet i Antiokia ble tidlig et av kristendommens mest betydningsfulle, noe som kom til uttrykk i at det fra konsilet i Kalkedon (451) har blitt omtalt som patriarkat. I æresrang lå bispedømmet dermed rett etter Roma, Bysants og Alexandria. Gjennom en rekke skismer (i 518, 687, 1098 og 1724) fins det i dag fem kirker som har et patriarkat i Antiokia. Det gresk-ortodokse er et av dem som kan påberope seg en kontinuerlig tradisjon fra apostolisk tid.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Bispedømmer i patriarkatets opprinnelige område[rediger | rediger kilde]

Bispedømmer i diasporaen[rediger | rediger kilde]

Det nordamerikanske erkebispedømmet utgjør med sine underordnete bispedømmer langt på vei en autonom delkirke.

Øvrige enheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg kommer flere vikariater, deriblant et for Sverige og Nord-Europa, som formelt også har ansvar for Norge. Blant kirkens klostre er Deir Mar Elias-klosteret stavropegial, dvs. har rang som et eget bispedømme.

«Datterkirker»[rediger | rediger kilde]

To av de nåværende ortodokse kirkene var opprinnelig underlagt patriarkatet av Antiokia. De ble på ulike tidspunkt anerkjent som autokefale, er altså i dag fullstendig uavhengige kirker på lik linje med den ortodokse kirke i Antiokia. Kirkene som på denne måten ble utskilt fra patriarkatet Antiokia, er:

I tillegg kom katolikatet Abkhasia, som var en autokefal ortodoks kirke fra ca. 1470 til 1814.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]