Den ortodokse kirke i Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den ortodokse kirke i Amerika
St. Mikaels-katedralen i Sitka var den første ortodokse katedralen i Amerika (1848)
KortnavnOCA,[1] ПЦА, ПЦА, ÉOA, ПЦА, ΟΕΑ
HovedgrenDen ortodokse kirke
Grunnlagt1924
GrunnleggerAlexis Toth, Hellige Herman av Alaska, Den Uskyldige fra Alaska
Utgått fraDen russisk-ortodokse kirke
LederTikhon Mollard (13. november 2012)
Antall medlemmer84 900 (ukjent)
LivssynOrtodoks
GeografiNord-Amerika
LandUSA
HovedkontorSyosset
MedlemskapKirkenes Verdensråd
National Council of Churches
Federal Council of Churches (–1950)
Nettstedwww.oca.org (en)

Den ortodokse kirke i Amerika er en selvstendig kirke i Nord-Amerika som hører til det ortodokse trosfellesskapet. Kirka ledes av erkebiskopen av Washington og metropolitten av hele Amerika og Canada. Den nåværende metropolitten er Tikhon Mollard, etter at metropolitt Jonah Paffhausen la ned sine verv den 6. juli 2012.

Hovedvekten av medlemmene har østeuropeiske røtter. Angivelsen av medlemstallene varierer enormt mellom ulike kilder (fra 40 000 til 750 000). En nyere studie anslår medlemstallet til 85 000.[2] I så fall er den noe større enn den antiokensk-, rumensk- og serbisk-ortodokse kirke i Nord-Amerika, men betydelig mindre enn den gresk-ortodokse.

Kirkas status[rediger | rediger kilde]

Kirkas status er ikke avklart og noe omstridt. Kirka ser på seg selv som autokefal, dvs. som en fullt ut selvstendig ortodoks særkirke. Den økumeniske patriark anerkjenner ikke kirkas autokefali og betrakter den istedenfor som en autonom delkirke av Moskva-patriarkatet, som den opprinnelig ble grunnlagt av. Patriarken av Moskva godtar derimot den ortodokse kirke i Amerikas som autokefal, et syn som også støttes av de ortodokse kirkene i Bulgaria, Georgia, Polen, Slovakia og Tsjekkia.

Hovedgrunnen til uklarheten er at ethvert område ifølge ortodoks lære bare kan ligge under én autokefal kirke. Hvis den ortodokse kirke i Amerika er autokefal, ville det derfor innebære at ingen andre ortodokse kirker kan ha eparkier i Nord-Amerika. Imidlertid har både Konstantinopel-, Antiokia-, Beograd-, București- og Sofia-patriarkatet samt den russisk-ortodokse utenlandskirke egne eparkier i USA, Canada og/eller Mexico.

I tillegg henviser den økumeniske patriark til Khalkedon-konsilets vedtak (kanon 28) om at alle bispedømmer «blant barbarer» ligger under hans jurisdiksjon. Denne betegnelsen tolkes som alle områder som lå utenfor den romerske rikskirka, noe Nord-Amerika vitterlig gjorde.

Til tross for kirkas uavklarte status er den i full kommunion med alle ortodokse kirker. Uenigheten om dens kirkerettslige status berører altså ikke den gjensidige anerkjennelsen av sakramentene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den ortodokse kirke i Amerika har sine røtter i det russisk-ortodokse nærværet i Alaska, som begynte med den hellige Herman av Alaskas misjonering på Aleutene i 1794. Fra 1840 av var Russisk Amerika kirkelig sett omfattet av Kamtsjatka, Kurilene og Aleutene eparki, som hadde sitt sete i Ny-Arkhangelsk (Novoarkhangelsk, dagens Sitka). Etter at Russland hadde solgt Alaska til USA i 1867, ble Alaska skilt ut som et eget eparki, som fra 1870 hadde navnet Aleutene og Alaska eparki. Bispesetet ble i 1872 flytta fra Sitka til San Francisco. Epark Tikhon Bellavin endra i 1900 eparkiets navn til Aleutene og Nord-Amerika eparki, ble i 1905 opphøyet til erkeepark og flytta samme år bispesetet til New York.

Det amerikanske kirkemøte opphøyet sin erkeepark til metropolitt i 1922. To år senere erklærte kirkemøtet det amerikanske eparkiet for selvstyrt (autonom) og valgte navnet Amerikas russisk-ortodokse gresk-katolske kirke (engelsk Russian Orthodox Greek Catholic Church of America). Den ensidige autonomierklæringen var en reaksjon på undertrykkelsen av den ortodokse kirka i Sovjetunionen, og ble verken anerkjent av Moskva-patriarkatet eller av den russisk-ortodokse utenlandskirken (den gang den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland), som så seg som overordnet det amerikanske eparkiet. Forholdet til den russisk-ortodokse utenlandskirke ble normalisert i 1937, da kirkene ble enig om at den amerikanske skulle ha status som en autonom delkirke av utenlandskirka.

Etter nye forhandlinger med den russisk-ortodokse kirke utstedte patriark Aleksij I av Moskva i 1970 et dokument som erklærte den amerikanske kirka for autokefal, dvs. fullstendig uavhengig av de andre ortodokse kirkenes lederskap. Samme år skiftet kirka navn til dagens navneform.

Metropolitansetet ble i 1981 flyttet fra New York til Washington D.C.. Metropolittens tittel ble samtidig endret fra erkebiskopen av New York til erkebiskopen av Washington (... og metropolitten av hele Amerika og Canada). Mellom 2005 og 2009 var tittelen erkebiskop av Washington og New York.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Den ortodokse kirke i Amerika er delt i elleve geografiske og tre etniske bispedømmer. De sistnevnte omfatter albansk-, bulgarsk- og rumensk-ortodokse menigheter i Nord-Amerika uavhengig av deres geografiske beliggenhet. Fire av bispedømmene har status som erkebispedømmer (kursivert).

  • Canada erkebispedømme  Canadas flagg
  • Vest-Pennsylvania erkebispedømme  USAs flagg
  • Washington D.C. erkebispedømme  USAs flagg
  • Alaska bispedømme  USAs flagg
  • Mexico bispedømme  Mexicos flagg
  • Midtvesten bispedømme  USAs flagg
  • New England bispedømme  USAs flagg
  • New York og New Jersey bispedømme  USAs flagg
  • Sør-USA bispedømme  USAs flagg
  • Vest-USA bispedømme  USAs flagg
  • Øst-Pennsylvania bispedømme  USAs flagg


  • Det albanske erkebispedømme  USAs flagg
  • Det bulgarske bispedømme  USAs flagg  Canadas flagg
  • Det rumenske bispedømme  USAs flagg  Canadas flagg

Liste over eparker og metropolitter[rediger | rediger kilde]

Sedisvakanse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.oca.org/about.
  2. ^ Krindatch, A. (2011). Atlas of American Orthodox Christian Churches. Brookline (MA): Holy Cross Orthodox Press. s. 68. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]