Bosra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Bosra
Bosra
Bosra, torget
LandSyria Syria
StedBosra
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 3. sesjon i 1979. Referansenr. 22.
Kriterium I, III, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker

Bosra (arabisk: بصرى‎), Buṣrā; også stavet Bostra, Busrana, Bozrah, Bozra og offisielt som Busra al-Sham (arabisk: بصرى الشام‎, Buṣrā al-Shām)[1] er en by i sørlige Syria, administrativt tilhører den til distriktet Dar'a i guvernementet Dar'a, og geografisk en del av regionen Hauran

I henhold til Syrias statistikkbyrå (CBS) hadde Bosra en befolkning på 19 682 ved folketellingen i 2004.[2] Dets administrative senter er et nahiyah, underdistrikt av Bosra som består av ni lokaliteter med en samlet befolkning på 33 839 innbyggere i 2004.[3] Innbyggerne er hovedsakelig sunnimuslimer, men byen har et lite samfunn av sjiaimuslimer.[4]

Bosras historie skriver seg svært langt tilbake, og under romersk tid var byen en framgangsrik provinshovedstad og erkebispedømme i den kristne metropolittiske kirken, underlagt jurisdiksjonen til det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele Østen. Byen beholdt sin administrative betydning da den kom under islamsk styre, men betydningen avtok etter at Syria ble underlagt det osmanske herredømmet. Den romersk-katolske kirken gjorde Bosra til titulært biskopsete, det vil si at det ble utnevnt en biskop som fikk tittelen «biskop av Bosra», uten at dette innebar at Bosra reelt var et bispedømme da utnevnelsen skjedde. Den melkittiske kirkes gjorde Bosra til erkeeparki.

I dag er Bosra og omegn også sentralt som arkeologisk funnsted, og står oppført på UNESCOs verdensarvliste.[5][6] Imidlertid har Bosra og dets historiske ruiner, som samtlige av Syrias verdensarvsteder, tatt skade av borgerkrigen i Syria som begynte i 2011.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har bodd mennesker i Bosra i alle fall siden bronsealderen, kanskje lenger.[8] De eldste dokumentene som er kjent i vår tid og som omtaler bosetningen i Bosra, stammer fra regjeringstiden til faraoene Thutmose III og Akhenaton i oldtidens Egypt, det vil si fra 1300-tallet f.Kr. På 100-tallet f.Kr. var Bosra den første byen til nabateerne. Navnet «Bosra» betyr «festning» på nabateisk.[8] Bosra omtales i Bibelen med navnene Astaroth og Boestra. Det nabateiske kongeriket ble erobret av Cornelius Palma, en av keiser Trajans generaler, i 106 e.Kr., og ble dermed underlagt Romerriket.[9]

Romersk og bysantinsk tid[rediger | rediger kilde]

Det romerske teater i Bosna, datert til 100-tallet e.Kr.
Romersk mosaikk som viser kameltog.
Levninger fra en romersk triumfbue.

Under romerne ble Bosra oppkalt etter keiseren, og ble omdøpt til «Nova Trajana Bostra». Byen med det nye navnet ble hovedkvarteret til militærenheten Legio III Cyrenaica. Den ble også hovedstad i den nye romerske provinsen Arabia Petraea, som i utstrekning tilsvarte det tidligere nabateiske kongeriket. Byen blomstret opp, og ble en betydelig metropolis i krysningspunktet for flere handelsruter, hvorav den viktigste var Via Traiana Nova, en romersk vei som forbandt Rødehavet med Damaskus. Den ble rammet av jordskjelv i 115 og gjenoppbygget.[8] Et romersk teater (ikke amfiteater) ble bygget på 100-tallet, antagelig under Trojan, komplett med et øvre galleri. Det ble befestet og omgjort til en borg mellom 481 og 1251,[5] noe som ironisk nok bidro til bevare teateret opprinnelig struktur. Da bygningene i sentrum ble fjernet fra 1980-tallet, viste det seg at teateret ellers var hovedsakelig intakt.[10]

Byen ble erobret og plyndret i 269 av dronning Zenobia av det palmyrenske riket, men den fortsatte å være en rik by. Et kristent samfunn er dokumentert fra 200-tallet, men byen har ingen tidlig kirke. Først etter et påbud i 392 av keiser Theodosius som forbød ikke-kristne trossyn, ble en stor hedensk bygning omgjort til en kirke.[11]

Byen ble et viktig senter for matproduksjon og under styret til keiser Filip araberen begynte Bosra å prege sine egne mynter.[5] To kirkeråd for tidlig kristne ble holdt i Bosra, henholdsvis 246 og 247.[12]

Under det bysantinske rike eller Østromerriket, som begynte på 400-tallet, var kristendommen blitt den dominerende religionen i Bosra. Byen ble et metropolittisk erkebispesete og en stor katedral ble bygget på 500-tallet som representerer et meget betydelig eksempel på sentralt prosjekterte kirker i henhold til utviklingen av tidlige kirkers arkitektoniske former.[5] Bosra ble erobret av det persiske Sasanideriket tidlig på 600-tallet, men ble gjenerobret av den bysantinske hæren.

Islamsk tid[rediger | rediger kilde]

Festningen i Bosra, teateret på innsiden.

Bosra har en rolle en legendarisk fortelling i Muhammeds tidlige liv hvor han skal ha deltatt i en karavane til byen, 9 eller 12 år gammel, og hvor en kristen munk ved navn Bahira skal ha spådd at han ville bli en profet.[11][13] Bosra ble erobret fra bysantinerne av de islamske styrkene til Rashidun-kalifatet under Khalid ibn al-Walid som et resultat av slaget ved Bosra i 634. Under islamsk styre tjente Bosra som den sørligste utposten til Damaskus og som senter for den årlige hajj-reisene til [[Mekka og Medina.[14] Tidlig islamsk styre endret ikke den generelle arkitekturen i byen, da kun to strukturer datert til umajjad-kalifatet, henholdsvis 721 og 746, da Damaskus var hovedstad for kalifatet. Etterhvert som Bosras innbyggere gradvis ble tvunget til konvertere til islam ble tidligere steder omgjort til muslimsk praksis.[15]

Etter at umajjadperioden endte i 750 opphørte større aktivitet i Bosra for rundt 300 år fram til slutten av 1000-tallet. I de siste årene av fatimidekalifatet ble et antall byggeprosjekter beordret i 1068. Med innføringen av det sunnimuslimske Seldsjukkriket i 1076 ble det gitt økt fokus til Bosras forsvar. I særdeleshet ble det romerske teateret omformet til festning ved å bygge et nytt gulv til den indre trappetårnet.[15] Med innføringen av det tyrkiskmuslimske Buriddynastiet i Damaskus ble Hauranslettet gitt som føydalt len til general Gazi Gümüshtigin (også skrevet Kumushtakin) som bygde en rekke islamske byggverk for å gjøre byen mer muslimsk. I denne tiden ble Umarimokséen restaurert, som hadde blitt bygd i 721.[15] Den noe mindre al-Khidrmokséen ble bygget i den nordvestlige delen av byen i 1134. Han fikk også bygget en skole, madrassa, ved siden av en muslimsk helligdom som æret mabrak an-naqa (kamelknær») som markerte avtrykkene fra den kamelen som den unge Muhammed red på da han var i byen som en ung gutt.[16]

En bedre tid politisk og arkitektonisk skjedde under Ajjubide-dynastiets sultan al-Adil (Saphadin). Det ble bygget åtte store ytre tårn til festningen, det tidligere romerske teateret, påbegynt i 1202 og fullført i 1253. De to nordlige tårnene tok like mye plass som resterende seks. Ved al-Adils død i 1218 arvet hans sønn lenet og som benyttet Bosra som base da han ved to anledninger krevde sultanatet i Damaskus.[17]

Osmansk tid[rediger | rediger kilde]

I 1596 opptrådte Bosra i osmanske skatteregistre som Nafs Busra. Registrene viste at byen hadde en muslimsk befolkning på 75 husholdninger, 27 ugifte, og en kristen befolkning på 15 husholdninger og 8 ugifte. Skattene ble betalt i hvete, bygg, sommeravlinger, frukt, geiter, produksjon av birøkting og fra vannmølle.[18]

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Det romerske teateret i Bosra.

I dag, på 2010-tallet, er Bosra et betydningsfullt arkeologisk sted som har ruiner fra romersk, bysantinsk og muslimsk tid. Det fremste arkeologiske minnesmerket er et stort og godt bevart romersk teater. Hovedteateret ble benyttet som arena for en internasjonal musikkfestival, Bosra International Festival, frem til borgerkrigen. Festivalen startet som en biennale, men ble på 2000-tallet en årlig forteelse.[19]

Betydelige samfunnsmessige og økonomiske endringer har påvirket Bosra etter at det franske mandatet for Syria og Libanon opphørte i 1946. Opp til 1950-tallet var butikkeierne i Bosra fra Damaskus, men senere var byens forretninger eid av byens borgere. Inntil 1960-tallet var landbruket preget av at jorden ble eid av små landeiere og dyrket av leilendinger, men som følge av landbruksreformene på begynnelsen av 1960-tallet har leilendingene blitt erstattet av lønnsarbeidere. Mange fra Bosra har i nyere tid funnet arbeid i De arabiske gulfstatene og i Saudi-Arabia, og sender deler av lønnen til slektningene i Bosra. Historikeren Hanna Batatu mener at samfunnsendringene kombinert med økt skolegang i stor grad har ført til at det tradisjonelle klanssystemet har falt bort.[20]

Under presidentskapet til Hafez al-Assad (1970–2000) var Bosra og de omliggende landsbyene i liten grad gjenstand for myndighetenes innblanding; for det meste var det medlemmer av den framtredende al-Miqdad-klanen som fungerte som mellomledd mellom byens borgere og guvernøren av guvernementet Dar'a og det muslimsk-politiske Ba'ath-partiet.[20]

I oktober og november 2012 var det skyteepisoder mellom regjeringsstyrker og opprørsstyrker. I januar 2013, etter 22 måneder med konflikt i den pågående borgerkrigen i Syria, var det flyktninger fra Bosra som uttalte seg om økt voldsepisoder med lik liggende igjen i gatene.[21] Den 15. februar 2013 ble det rapportert at festningen ble benyttet av hæren til daglig å beskyte byen.[22] Siden begynnelsen av februar 2014 var Bosra under direkte kontroll av den syriske hæren.[23] Imidlertid konfronterte hærens 5. divisjon den 31. januar 2015 en kontigent med opprørere i nærheten av festningen med intense skytinger mellom gruppene.[24] Den 1. februar 2015 beskjøt hæren områder i den østlige delen av byen.[25] Den 25. mars 2015 tok syrisk opprørere byen etter fire dager med intense kamper, og forviste regjeringsstyrkene.[26]

Bosra ble gjenerobret av den syriske hæren den 2. juli 2018 som følge av opprørsstyrkene overga seg. Gjenerobringen var en del av den pågående Dar'a-offensiven som har involvert overgivelse og/eller forsoning med mange opprørsgrupper i området.

Kirkehistorie[rediger | rediger kilde]

Gamlebyen i Bosra

Som hovedstad for den romersk provinsen Arabia Petraea, var Bostra var en metropolittisk erkebispesete under embetsområdet til det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele østen.[27] Senere ble det også et romersk-katolsk titulært bispesete, men byen ble eponymisk som episkopalt sete for den melkittiske kirkes erkeeparki, som har sin katedral og sete i byen Khabab.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Byen som en gang hadde rundt 80 000 innbyggere, gjenstår det i dag kun en landsby bosatt i ruinene. Det romerske teateret, antagelig bygget på 100-tallet under keiser Trajan, er det eneste monument av denne typen med dets øvre galleri i form av en dekket portiko som har blitt fullstendig bevart.

Nabateiske og romerske monumenter, kristne kirker, moskéer og madrassaer er tilstede innenfor byens ruiner. Strukturen på et kirkebygg med et sentralt plan med østlige apside flankert av to sakristier som har påvirket utviklingen av kristne arkitektoniske former, og til en viss grad også på islamske stiler. Al-Omarimoskéen er en av de eldste bevarte moskér i islamsk historie.[28]

Tett ved er Kharaba-broen og Gemarrin-broen, som begge er romerske broer.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Günümüzde Suriye Türkmenleri (November 2011): Suriye’de Değişimin Ortaya Çıkardığı Toplum: Suriye Türkmenleri (PDF), s. 21. ORSAM Rapor № 83. ORSAM – Ortadoğu Türkmenleri Programı Rapor № 14. Ankara
  2. ^ Omtrent samme tall er oppgitt av nettstedet City Population, kun + 1
  3. ^ Generell folketelling og boliger 2004 (på arabisk), Syrias sentrale byrå for statistikk (CBS). Guvernementet Dar'a
  4. ^ Batatu (1999): Syria's Peasantry, s. 24
  5. ^ a b c d «Ancient City of Bosra», UNESCO
  6. ^ «Bosra - Unesco World Heritage Site», For World Heritage Travellers
  7. ^ Henderson, Emma (16. mars 2016): «Syria's six Unesco World Heritage Sites all damaged or destroyed during civil war», The Independent
  8. ^ a b c «Bosra (Busra)». Livius.org
  9. ^ «Nabataeans», Livius.org.
  10. ^ Segal, Arthur (1995): Theatres in Roman Palestine and Provincia Arabia, BRILL, s. 53
  11. ^ a b Capital of Roman Arabia - Bosra - Christian Bosra
  12. ^ «Councils of Arabia», Catholic Encyclopedia
  13. ^ Watt, W. Montgomery (1964): Muhammad: Prophet and Statesman, Oxford University Press, p. 1-2.
  14. ^ Meinecke, Michael (1996): Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture, s. 31-32
  15. ^ a b c Meinecke, Michael (1996): Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture, s. 35
  16. ^ Meinecke, Michael (1996): Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture, s. 37
  17. ^ Meinecke, Michael (1996): Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture, s. 38-39
  18. ^ Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977): Historical Geography of Palestine, s. 219
  19. ^ «Syria Facts: 44 Informative Facts About Syria - Page 2 of 3 - The Fact File». The Fact File (engelsk). 26. august 2018. Besøkt 4. november 2018. 
  20. ^ a b Batatu, Hanna (1999): [https://books.google.com/books?id=Mbr-ZfU_uCoC&pg=PA25 Syria's Peasantry, s. 25
  21. ^ Miller, Jonathan (31. januar 2013): «Syrian refugees: ‘Tonight we died many deaths’», Channel4 News
  22. ^ سيف الحوراني الإفراج عن الحرائر الذين اختطفهم النظام, Syria Tomorrow. 15. januar 2013.
  23. ^ Hassan, Doha (19. februar 2014): «Syrian army prepares for an attack from its southern border», Al Akhbar.
  24. ^ Fadel, Leith (31. januar 2015): "Dara'a: Syrian Army Attempts to Counter Rebels at Battalion 82", Al Masdar News.
  25. ^ «9 people killed in the capital's explosion, and 3 fighters in Daraa», Syrian Observatory for Human Rights. 1. februar 2015. Arkivert fra originalen den 3. februar 2015.
  26. ^ «Syria rebels seize ancient town of Busra Sham» Arkivert 2. oktober 2015 hos Wayback Machine., Middle East Online. 25. mars 2015.
  27. ^ «Eastern Orthodox Archdiocese of Bosra, Horan and Jabal al-Arab», Antiochpatriarchate.org
  28. ^ Al-Omari Mosque, Archnet Digital Library. Arkivert fra originalen den 8. september 2009 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Bosra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons