Liste over patriarker av Antiokia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne listen omfatter de tidlige patriarkene av Antiokia, dvs. fra grunnleggelsen av Antiokia bispedømme (rundt 34 e.Kr.) og frem til avspaltningen av de ulike kristne kirkene som hadde/har egne patriarker av Antiokia (687–1782).

Biskoper av Antiokia (34–70)[rediger | rediger kilde]

Gjennom de første århundrene er kunnskap om biskopene av Antiokia i stor grad hentet fra kristne overleveringer og tradisjon. Det gjør at årstall kan være noe usikre.


Metropolitter av Antiokia (70–451)[rediger | rediger kilde]

Med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 ble Antiokia det viktigste bispedømmet i Midtøsten. Det fikk ansvaret for alle kristne i Asia og Afrika. Biskopen ble dermed erkebiskop og metropolitt.

  • Ignatius (70–100)
  • Heros I (100–127)
  • Cornelius (126–151)
  • Heros II (151–169)
  • Theophilus (169–188)
  • Maximianus (188–191)
  • Serapion (191–212)
  • Asklepiades (212–218)
  • Philetus (218–231)
  • Zebinus (232–240)
  • Babylas (240–253)
  • Fabius (253–256)
  • Demetrianus (256–260)
  • Paul I (260–268)
  • Domnus I (268–273)
  • Timaios (273–277)
  • Kyrillos I (277–299)
  • Tyrannion (299–308)
  • Vitalius I (308–314)
  • Philogonios (314–324)
  • Paulinos I (324)
  • Eustathios (325–332)
  • Paulinus I (332)
  • Eulalius (332)
  • Euphronios (333–334)
  • Placentius (334–341)
  • Stefan I (342–344)
  • Leontios (345–358)
  • Eudoxios (358–359)
  • Annias (359)
  • Meletios I (360–381)
    • keiserlig motbiskop Euzoius (361–378)
    • alexandrinsk motbiskop Paulinus II (362–388)
    • keiserlig motbiskop Dorotheus (378–381)
  • Flavianus I (381–404)
    • alexandrinsk motbiskop Evagrius (388–393)
  • Porphyrios (404–408)
  • Alexander I (408–418)
  • Theodotos (418–427)
  • Johannes I (427–443)
  • Domnus II (443–450)
  • Maximus (450–451)


Patriarker av Antiokia (451–518)[rediger | rediger kilde]

Metropolitten av Antiokia hadde lenge vært én av kristendommens tre viktigste biskoper (ved siden av Roma og Alexandria). Betegnelsen patriark for biskopene av Roma, Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem ble offisielt tatt i bruk på konsilet i Kalkedon i år 451.

  • Maximus (451–459)
  • Basileios I (459)
  • Acacius (459–461)
  • Martyrios (461–465)
  • Peter II (465–466)
  • Julianus (466–474)
  • Peter II (474–475)
  • Johannes II (475–490)
  • Stefan II (490–493)
  • Stefan III (493–495)
  • Kallandion (495)
  • Johannes III Codonatus (495–497)
  • Palladios (497–505)
  • Flavianus II (505–512)
  • Severus (512–518)


Skisma i 518[rediger | rediger kilde]

Konsilet i Kalkedon hadde utløst en uenighet mellom de kalkedonske (de senere ortodokse og katolske) og de ikke-kalkedonske (orientalsk-ortodokse) kirkene. Etter noen år med interne stridigheter førte dette fra og med 518 til en todeling av at patriarkatet Antiokia:


Melkittiske patriarker av Antiokia[rediger | rediger kilde]

Melkittiske patriarker av Antiokia (518–687)[rediger | rediger kilde]

Den kirken som var trofast mot keiseren i Konstantinopel, ble kalt melkittisk.

  • Paul II (518–521)
  • Euphrasios (521–526)
  • Ephraim (526–545)
  • Domnus III (546–561)
  • Anastasios I (559–570)
  • Gregor I (570–593)
  • Anastasios I (593–599)
  • Anastasios II (599–609)
  • Gregor II (609–620)
  • Anastasios III (620–628)
  • Makedonios (628–640)
  • Georg I (640–656)
  • Makarios I (656–681)
  • Theophanes (681–687)
  • Sebastian (687)


Skisma i 687[rediger | rediger kilde]

Maronittene utnevnte fra 687 egne patriarker av Antiokia, og inngikk senere en union med paven i Roma. Dette utgjorde et nytt skisma:


Melkittiske patriarker av Antiokia (687–1098)[rediger | rediger kilde]

  • Sebastian (687–690)
  • Georg II (690–695)
  • Alexander II (695–702)

Sedisvakans (702–742)

  • Stephan IV (742–748)
  • Theophylaktos (748–767)
  • Theodor I (767–797)
  • Johannes IV (797–810)
  • Job I (810–826)
  • Nikolaus I (826–834)
  • Simeon I (834–840)
  • Elias (840–852)
  • Theodosios II (852–860)
  • Nikolaus II (860–879)
  • Mikael (879–890)
  • Zacharias (890–902)
  • Georg III (902–917)
  • Job II (917–939)
  • Eustratios (939–960)
  • Christopheros (960–966)
  • Theodor II (966–977)
  • Agapios (977–995)
  • Johannes V (995–1000)
  • Nikolaus II (1000–1003)
  • Elias II (1003–1010)
  • Georg IV Laskaris (1010–1015)
  • Makarios II (1015–1023)
  • Eleutherios (1023–1028)
  • Peter III (1028–1051)
  • Johannes VI (1051–1062)
  • Aemilianus (1062–1075)
  • Theodosios III (1075–1084)
  • Nikephoros (1084–1090)
  • Johannes VII (1090–1098)


Skisma i 1098[rediger | rediger kilde]

I sammenheng med det første korstoget grunnla franske katolikker i 1098 fyrstedømmet Antiokia. Fyrsten fordrev den ortodokse patriarken av Antiokia og innsatte en katolsk patriark i stedet:


Melkittiske eksilpatriarker av Antiokia (i Konstantinopel; 1098–1276)[rediger | rediger kilde]

Den melkittiske patriarken tilbrakte sitt eksil i Konstantinopel.

  • Johannes VII (1098–1155)
  • Johannes IX (1155–1159)
  • Euthymios (1159–1164)
  • Makarios III (1164–1166)
  • Athanasios I (1166–1180)
  • Theodosios IV (1180–1182)
  • Elias III (1182–1184)
  • Theodor IV (Balsamon) (1185–1199)
  • Joakim (1199–1219)
  • Dorotheos II (1219–1245)
  • Simeon II (1245–1268)
  • Theodosios V (1269–1276)


Melkittiske patriarker av Antiokia (1276–1342)[rediger | rediger kilde]

Theodosios VI returnerte til patriarksetet i Antiokia.

  • Theodosios VI (1276–1285)
  • Arsenios (1285–1293)
  • Dionysios I (1293–1308)
  • Markus I (1308–1316)
  • Dionysios II (1316–?)
  • Sophronios (?–1341)


Melkittiske patriarker av Antiokia i Damaskus (1342–1724)[rediger | rediger kilde]

Ignatius II flyttet patriarksetet til Damaskus.

  • Ignatius II (1342–1358)
  • Pachomios I (1358–1368)
  • Mikael I (1368–1375)
  • Pachomios I (1375–1377)
  • Markus II (1377–1386)
  • Pachomios I (1386–1393)
  • Nilus (1393–1401)
  • Mikael III (1401–1410)
  • Pachomios II (1410–1411)
  • Joakim II (1411–1426)
  • Markus III (1426–1436)
  • Dorotheos III (1436–1453)
  • Mikael IV (1454–1476)
  • Markus IV (1476)
  • Joakim III (1476–1483)
  • Gregor III (1483–1497)
  • Dorotheos IV (1497–1523)
  • Mikael V (1523–1541)
  • Dorotheos V (1541–1543)
  • Joakim IV Ibn Juma (1543–1576)
  • Mikael VI (1577–1581)
  • Joakim V (1581–1592)
  • Joakim VI (1593–1604)
  • Dorotheos VI (1604–1611)
  • Athanasios III (1611–1619)
  • Ignatius III (1619–1631)

Sedisvakans (1631–1635)

  • Euthymios III (1635–1636)
  • Euthymios IV (1636–1648)
  • Mikael VII (1648–1672)
  • Neophytos I (1674–1684)
  • Athanasios IV (1686–1694)
  • Kyrillos III (1694–1720)
  • Athanasios IV (1720–1724)


Skisma i 1724[rediger | rediger kilde]

1724 skjedde et nytt brudd mellom melkittenes katolsk-vennlige fløy (som beholdt navnet melkitter) og den delen av kirken som forble trofast mot den økumeniske patriark av Konstantinopel:


Syriske patriarker av Antiokia[rediger | rediger kilde]

Syriske patriarker av Antiokia (518–1782)[rediger | rediger kilde]

  • Severus (518–538)

Sedisvakans (538–544)

  • Sergios (544–546)

Sedisvakans (546–550)

  • Paul II (550–575)

Sedisvakans (575–581)

  • Peter III von Raqqa (581–591)
  • Julian I (591–595)
  • Athanasios I Gammolo (595–631)
  • Johannes II (631–648)
  • Theodor (649–667)
  • Severius II bar Masqeh (667–681)
  • Athanasios II (683–686)
  • Julian II (686–708)
  • Elias I (709–723)
  • Athanasios III (724–740)
  • Iwanis I (740–754)
  • Euwanis I (754–?)
  • Athanasios al-Sandali (?–758)
  • Georg I (758–790)
  • Josef (790–792)
  • Qurjaqos (793–817)
  • Dionysios I (817–845)
  • Johannes III (846–873)

Sedisvakans (873–878)

  • Ignatius II (878–883)

Sedisvakans (883–887)

  • Theodosios Romanos (887–896)
  • Dionysios II (897–909)
  • Johannes IV Qurzahli (910–922)
  • Baselios I (923–935)
  • Johannes V (936–953)
  • Iwanis II (954–957)
  • Dionysios III (958–961)
  • Abraham I (962–963)
  • Johannes VI Sarigta (965–985)
  • Athanasios IV (986–1002)
  • Johannes VII bar Abdun (1004–1033)
  • Dionysios IV Jahja (1034–1044)

Sedisvakans (1044–1049)

  • Johannes VIII (1049–1057)
  • Athanasios V (1058–1063)
  • Johannes IX bar Shushan (1063–1073)
  • Baselios II (1074–1075)
  • Johannes Abdun (1075–1077)
  • Dionysios V Lazaros (1077–1078)
  • Iwanis III (1080–1082)

Sedisvakans (1082–1088)

  • Dionysios VI (1088–1090)
  • Athanasios VI bar Khamoro (1091–1129)
  • Johannes X bar Mawdjono (1129–1137)
  • Athanasios VII bar Qutreh (1138–1166)
  • Mikael I (1166–1199)
  • Athanasios VIII (1200–1207)
  • Johannes XI (1208–1220)
  • Ignatius III David (1222–1252)
  • Johannes XII bar Madani (1252–1263)
  • Ignatius IV Jeshu (1264–1282)
  • Philoxenos I Nemrud (1283–1292)
  • Mikael II (1292–1312)
  • Mikael III Jeshu (1312–1349)
  • Baselios III Gabriel (1349–1387)
  • Philoxenos II (1387–1421)
  • Baselios IV Shemun (1421–1444)
  • Ignatius Behnam al-Hadli (1445–1454)
  • Ignatius Chalaf (1455–1483)
  • Ignatius Johannes XIII (1483–1493)
  • Ignatius Nuh (1493–1509)
  • Ignatius Jeshu I (1509–1512)
  • Ignatius Jakob I (1512–1517)
  • Ignatius David I (1517–1520)
  • Ignatius Abd-Allah I (1520–1557)
  • Ignatius Nemet Allah I (1557–1576)
  • Ignatius David II Schah (1576–1591)
  • Ignatius Pilatus I (1591–1597)
  • Ignatius Hadajat Allah (1597–1639)
  • Ignatius Simon I (1640–1659)
  • Ignatius Jeshu II Qamsheh (1659–1662)
  • Ignatius Abdul Masih I (1662–1686)
    • katolsk motpatriark Ignatius Andreas Akhidjan (1662–1677)
    • katolsk motpatriark Ignatius Peter Sahbadin (1677–1702)
  • Ignatius Georg II (1687–1708)
  • Ignatius Isaak Azar (1709–1722)
  • Ignatius Shukr Allah II (1722–1745)
  • Ignatius Georg III (1745–1768)
  • Ignatius Georg IV (1768–1781)


Skisma i 1782[rediger | rediger kilde]

Etter at den nyvalgte patriarken Ignatius Mikael III Jarweh konverterte til katolisismen og den økumeniske patriark i Konstantinopel utpekte Ignatius Matteus som motpatriark, var også det syriske patriarkatet av Antiokia delt i to uavhengige linjer:


Se også[rediger | rediger kilde]