Efedrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Efedrin
{{{navn}}}
(1S,2R)-Ephedrine molecule from xtal ball.png
Systematisk (IUPAC) navn
rel-(R,S)-2-(methylamino)-1-phenylpropan-1-ol
Identifikatorer
CAS-nummer299-42-3
ATC-nummerC01CA26 Mal:ATC, Mal:ATC (kombinasjoner), Mal:ATC, Mal:ATC, Mal:ATCvet
PubChem9294
DrugBank01364
ChemSpider8935
Kjemiske data
FormelC₁₀H₁₅NO
Molmasse165,115364 g/mol
SMILESCC(C(C1=CC=CC=C1)O)NC
Farmakokinetiske data
Biotilgjengelighet85%
Metabolismeminimal lever
Halveringstid3 – 6 timer
Utskilling22% to 99% (urin)
Svanger.kat.A(AU)
Lovlig statusKun resept (S4) (AU) P (UK) ? (USA)

Efedrin, C10H15NO, er en naturlig forekommende stimulerende substans som er blitt anvendt innenfor medisinen i hundrevis av år. Planter innen gruppen ephedra inneholder inntil 2–3% efedrin i røtter og andre plantedeler.

Stoffet har to effekter:

  • Det øker frigjøringen av noradrenalin fra nerveendene.
  • Det virker direkte stimulerende på både alfa- og betareseptorer i nervesystemet.

Efedrinets virkning avtar ved gjentatt bruk fordi det oppstår en økning av toleransen.

Efedrin kan ha en psykostimulerende effekt, og enkelte pasienter som bruker efedrin som legemiddel mot astma har opplevd dette som en besværlig bivirkning. De får søvnvansker, nerverykninger, har tendens til å snakke mye og raskt, og skjelver på hendene. Misbruk av efedrin forekommer, men er sjelden. Anders Behring Breivik tok efedrin forut for terrorangrepet 2011[1]

Blant annet kroppsbyggere bruker i enkelttilfeller efedrinpreparater som slankemiddel, for å redusere fettvev og som prestasjonsøkende middel. Det advares mot skader på hjerte-kar-systemet ved bruk av efedrinpreparater. Efedrin brukes i enkelte hostedempende midler, og i nesedråper.

Efedrin står på WADAs liste over forbudte stoffer i idretten. Siden stoffet forekommer i flere hostemiksturer og kosttilskudd er flere idrettsutøvere tatt uten å være klar over at de benyttet et forbudt middel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2011. Besøkt 29. juli 2011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4. 
  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]