Jan Åge Fjørtoft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jan Åge Fjørtoft
Jan Åge Fjørtoft.jpg
Født10. januar 1967 (51 år)
Gurskøy, Norge
Beskjeftigelse Fotballspiller
Nasjonalitet Norge
KallenavnFjøra
Høyde196 cm
PosisjonAngrep
Ungdomsklubb
År
1982–1984
1984-1985
Klubber
Gursken
Hødd
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1986–1987​ HamKam 44 (17)
1988–1989​ Lillestrøm 33 (20)
1989–1993​ Rapid Wien 128 (67)
1993–1995​ Swindon 72 (28)
1995–1996​ Middlesbrough 41 (9)
1996–1998​ Sheffield United 34 (19)
1998–1999​ Barnsley 34 (9)
1999–2001​ Eintracht Frankfurt 51 (14)
2001​ Stabæk 15 (6)
2002​ Lillestrøm 4 (0)
1986–2002​ Totalt: 456 (189)
Landslag
År
1986–1996
Lag
Norge
Kamper (mål)
71 (20)

Jan Åge Fjørtoft (født 10. januar 1967 i Ålesund, men er oppvokst i Gursken på Sunnmøre)[1] er en norsk tidligere fotballspiller, fotballtrener, manager, TV-kommentator og selvstedig næringsdrivende. Som fotballspiller var han en målfarlig spiss som spilte for en rekke forskjellige klubber i Norge, Østerrike, England og Tyskland. Han spilte 71 landskamper for Norge (hvorav 10 som kaptein), og scoret 20 mål. Han jobbet en periode som ekspertkommentator for NRK, men sluttet i jobben da han ble manager for Lillestrøm, der han var fra 2004 til 2008.

I slutten av 2006 var han midlertidlig trener for Lillestrøm, fra Uwe Rösler gikk av til Tom Nordlie overtok som trener. I denne perioden spilte klubben seks kamper i Royal League, med tre seirer og tre uavgjorte.

Mens han var manager i klubben, var Lillestrøm tapende finalist i cupfinalen i 2005 og Royal League-finalen 2006, men vant cupfinalen og ble Norgesmester i fotball i 2007.

Fjørtoft har jobbet med Champions League for Viasat siden 2004. De første åtte årene som programleder, men de siste årene treffer du Jan Åge som intervjuer på indre- bane i Champions League.

I perioden 2011 til 2014 var Fjørtoft også fotballekspert hos den tyske kanalen Sky Germany.

Fjørtoft var styreformann for MTG United for Peace, en stiftelse som arrangerer turneringer for barn i 12 land og som har hvert år en turnering i Oslo hvor 150 barn fra 12 nasjoner deltar. Målet er å bruke fotball til å skape forståelse og toleranse mellom barn fra forskjellige land og kulturer.

Fjørtoft er også strategisk konsulent for organisasjoner og firmaer i inn- og utland.Mal:Vagt

Siden 2008 har Fjørtoft vært tilknyttet Norges Fotballforbund hvor han har jobbet med forskjellige prosjekter. Fjørtoft har vært med fra starten på "Handshake for Peace" i nært samarbeid med mannen bak prosjektet, Kjetil Siem. I 2014 ble Fjørtoft utnevnt som Internasjonal Rådgiver for det norske herrelandslaget i fotball.

I januar 2015 ble Fjørtoft utnevnt av Kulturminister Widvey til å lede et strategisk utvalg som skal gi Regjeringen råd på hvilke måte de best kan bruke idretten i det norske samfunnet.

I løpet av karrieren scoret han en rekke viktige mål (totalt 307 mål på 620 kamper) på klubb- og landslag. Det viktigste klubbmålet, ifølge Fjørtoft selv,[trenger referanse] var det han scoret i siste serierunde i 1999 for Eintracht Frankfurt. De slo Kaiserslautern 5-1, snek seg foran Nürnberg med flere scorede mål og berget med det plassen i Bundesliga.

På landslaget huskes han for målet borte mot Polen den 13. oktober 1993, der han brukte «Fjørtoft-finten» og ga Norge ledelsen 2–0.[2] Norge kvalifisert seg med det til VM i fotball i 1994 for første gang siden 1938.

Sitt første mål på landslaget scoret han for øvrig mot Brasil, 21 år gammel, i 1988.

Annet[rediger | rediger kilde]

Fjørtoft ble, som andre utlending i Østerrike, kåret til årets spiller i 1990.

Sesongen 2009-10 stemte leserne av lokalavisen Swindon Advertiser fram sitt favorittlag gjennom tidene og Fjørtoft ble stemt fram som tidenes beste spiss på Swindon Town. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nrk.no/sport/fotball/_--no-blir-det-fest-i-gursken-1.10987549
  2. ^ VG.no – Sånn skal det gjøres, John! (Av Bjørn S Delebekk. Publisert 24. mars 2001, besøkt 1, november 2012)
  3. ^ Towns Fans Pick Their XI www.swindon.vitalfootball.co.uk (en) Lest 11. februar 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]