Gjenreisningsbyen Kristiansund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund. Fjellene på Tustna er trukket inn av arkitekten som et bevisst motiv i byens hovedgate.
Øvreparken var et annet viktig element i gjenreisningsbyen. Den har sin akse rettet mot Freikollen.

Gjenreisningsbyen er Kristiansund kommunes tusenårssted. Gjenreisningsbyen utgjør Kristiansund sentrum.

I 1992 feiret byen sitt 250-årsjubileum, men til tross for dette er det meste av bebyggelsen i sentrum fra 1940- og 1950-årene. Dette skyldes at i aprildagene 1940 ble Kristiansund sentrum bombet av tyske fly, som et resultat av dette ble tettbebyggelsen på to av de tre øyene totalt ødelagt. Gjenreisingen tok for alvor fatt da krigen var slutt. Planleggingen tok til allerede i 1940 i regi av Brente steders regulering (Steinkjer, Molde, Åndalsnes, Elverum). Bebyggelsen består av en meget sterk konsentrasjon av etterkrigshus «det ikke finnes maken til noe annet sted i Norge».[1] Flere av disse «gjenreisningshusene» har kopier av gamle portaler som preger inngangspartiet.

Utviklingen av Gjenreisningsbyen er et samarbeid mellom kommunen, huseierne og reiselivet hvor bevisstgjøring av det spesielle, vedlikehold, holdningsskapende arbeid og overlevering til kommende generasjoner står i fokus.

Arkitekt Sverre Pedersen, som ledet arbeidet i Brente steders regulering regnet reguleringsplanen for Kirkelandet i Kristiansund som ett av sine hovedverk.[2]

En annen arkitekt som satte sitt preg på gjenreisingsarkitekturen i Kristiansund var Maja Melandsø som hadde arkitektpraksis i byen 10 år.

Kristiansund hovedgate Kaibakken, er sentral i gjenreisningsbyen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]