Elisabeth Sinding
| Elisabeth Sinding | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mars 1846[1][2][3][4] Nes kommune[1] | ||
| Død | 24. nov. 1930[1][2][3][4] (84 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Søsken | Ernst Anton Henrik Sinding[5] Gustav Sinding[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Elisabeth Sinding (født 1846 i Nes i Romerike, død 1930) var en norsk maler.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av prost Otto Ludvig Sinding (1809-1880). Hun hadde flere søsken, en av dem var Ernst Anton Henrik Sinding. Faren var bror av Mathias Wilhelm Sinding, og Elisabeth Sinding var dermed kusine av billedhuggeren Stephan Sinding, maleren Otto Ludvig Sinding, billedhuggeren Johanna Sinding og komponisten Christian Sinding.[6]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
I 1865 begynte hun å studere hos maleren Johan Fredrik Eckersberg i Kristiania. Fra 1866 til 1869 studerte hun i Dresden hos Adolf Friedrich, deretter fikk hun i flere år undervisning hos maleren Otto Seitz i München.[7][8]
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Elisabeth Sinding malte først og fremst dyremotiver, og særlig hester. Salomonsens konversationsleksikon fra 1902 fremhever henne og Karl Uchermann som dyktige dyremalere.[9]
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo har et hestebilde fra 1883 i sine samlinger.[10]
I 1896 mottok Elisabeth Sinding et statlig kunstnerstipend på 1500 kroner. Ved samme tildeling fikk også maleren Thorolf Holmboe, billedhuggeren Johanna Sinding og komponist Johan Backer Lunde stipend på 1500 kroner, mens pianistinne Lizzie Winge og skuespiller Gustav Thomassen fikk tildelt 750 kroner, og arkitekt H. Sinding Larsen fikk tildelt 500 kroner.[11][12] Samtlige åtte kunstnere fikk tildelingen som reisestipend for reiser i utlandet.[13]
Blant kjente verker malt av Elisabeth Sinding er «Tangkøring paa Jæderen», «Pløjende Heste» og «Kaniner». Det sistnevnte bildet er i Det kongelige Slotts eie. Hun laget også en rekke dyreillustrasjoner til lesebøker for skolebarn.[14]
Annet[rediger | rediger kilde]
Elisabeth Sinding var i mange år sekretær i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Elisabeth_Sinding, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00170156, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 0f83aefa-608d-4225-bd3a-e183815fb7d8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b nbl.snl.no, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wicklund-Hansen, Gunnar; Evang, Hans; Holmesland, Arthur (1971). «Sinding». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203061559.
- ^ Wicklund-Hansen, Gunnar; Evang, Hans; Holmesland, Arthur (1971). «Sinding». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203061559.
- ^ Blangstrup, Chr. (1926). «Sinding, Elisabeth». Salmonsens Konversationsleksikon. København: Schultz.
- ^ Blangstrup, Chr.; Halvorsen, J.B. 1845-1900 (1902). Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon: en nordisk Encyklopædi. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen. s. 596.
- ^ Wicklund-Hansen, Gunnar; Evang, Hans; Holmesland, Arthur (1971). «Sinding». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203061559.
- ^ Aalesunds Handels- og Søfartstidende. Norge; Møre og Romsdal; Ålesund. 1. august 1896.
- ^ Den 17de mai. Norskt Folkeblad (ukeavis). Norge; Kristiania. 28. juli 1896. s. 2.
- ^ Stortingsforhandlinger. 1897 Vol. 46 Nr. 1a. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1897. s. 37. ISBN 0801-1737. Besøkt 1. januar 2007.
- ^ Blangstrup, Chr. (1926). «Sinding, Elisabeth». Salmonsens Konversationsleksikon. København: Schultz.
- ^ Blangstrup, Chr. (1926). «Sinding, Elisabeth». Salmonsens Konversationsleksikon. København: Schultz.