Nils Windfeldt Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Windfeldt Thoresen
Født8. mai 1822
Død24. oktober 1907 (85 år)
Barn Cecilie Thoresen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Nils Windfeldt Thoresen (født 8. mai 1822 i Kviteseid, død 24. oktober 1907) var en norsk lege som forsket på syfilis og andre smittsomme lidelser som difteri, lungebetennelse og skarlagensfeber.[1]

Han var sønn av Thore Thoresen (1789–1850) og Ida Christine Møller (1789–1867). Faren ble senere sogneprest i Borge, men hadde i 1819 blitt første lærer ved lærerutdanningen på Kosi i Brunkeberg i Kviteseid.[2] Etter å i 1842 ha gått ut av Skiens skole med laud, og mottatt cand.med. i 1848, også med laud, var Nils 1848 til 1850 ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen som kandidat, foruten å være amanuensis ved de medisinske laboratorier underlagt syfilisprofessorene Carl Wilhelm Boeck (1808–1880) og Johan G. Conradi (1835–1919).

Han ble i 1852 gift med Marie Johanne Benneche (1827–99), datter av en kjøpmann Christian Schultz Benneche i Kristiania. De ble forresten foreldre til Cecilie Thoresen (1858–1911) som i 1882 ble første kvinnelige norske artianer. Samme året bosatte de seg i Eidsvoll, der Nils fikk fast jobb som badelege ved Eidsvolds bad i tillegg til å drive egen praksis og være fattiglege i Hurdal. I 1873 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling der han studerte nettopp syfilis, hvorvidt det kunne spores noen sammenheng til Phthisis, et arkaisk navn på tuberkulose.[3] Det var i 1878 han ble distriktslege i Ullensaker som ligger like ved, så han fortsatte å bo der, på Marienlyst gård. Han ga seg i 1901.

Ifølge lokalhistoria var han en ivrig skiløper som på 1870-tallet inspirerte til at man etablerte Eidsvolds Skiforening. Fordi han var telemarking og hadde lært skikunsten i oppveksten i Morgedal, kunne han ha vært barndomsvenn av Sondre Norheim (1825–1897).[4]

I 1886 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1890 ga de ham en St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søren Laache (1911). Norsk medicin i hundrede aar. Kristiania: Trykt i Steen'ske Bogtrykkeri. 
  2. ^ Ifølge skihistorikeren Torjus Loupedalen var faren sønn av Tore Gunnsteinsson (1739–1789) og Aslaug Hakjesdatter. At faren var skolegløgg ble først oppdaget av den danske Nils Windfeldt (1735–1810) som var sogneprest i Kviteseid fra 1765. Se Nordheim, Otto (1953). Folk og hendinger. Eidsvoll.  og Kviteseid seminar av Svein Olav Thoresen, 1979
  3. ^ Thoresen, Nils W. i Norsk Forfatter-Leksikon.
  4. ^ Nordheim, Otto (1967). Eidsvoll: bygdebok for ungdom. Eidsvoll.