Nils Windfeldt Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Windfeldt Thoresen
Født8. mai 1822
Død24. oktober 1907 (85 år)
Barn Cecilie Thoresen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Nils Windfeldt Thoresen (født 8. mai 1822 i Kviteseid, død 24. oktober 1907) var en norsk lege som forsket på syfilis og andre smittsomme lidelser som difteri, lungebetennelse og skarlagensfeber.[1]

Han var sønn av Thore Thoresen (1759–1850) og Ida Christine Møller (1789–1867). Faren ble senere sogneprest i Borge, men hadde i 1819 blitt første lærer ved lærerutdanningen på Kosi i Brunkeberg i Kviteseid.[2] Etter å i 1842 ha gått ut av Skiens skole med laud, og mottatt cand.med. i 1848, også med laud, var Nils 1848 til 1850 ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen som kandidat, foruten å være amanuensis ved de medisinske laboratorier underlagt syfilisprofessorene Carl Wilhelm Boeck (1808–1880) og Johan G. Conradi (1835–1919).

Han ble i 1852 gift med Marie Johanne Benneche (1827–99), datter av en kjøpmann Christian Schultz Benneche i Kristiania. De ble forresten foreldre til Cecilie Thoresen (1858–1911) som i 1882 ble første norske artianer. Samme året bosatte de seg i Eidsvoll, der Nils fikk fast jobb som badelege ved Eidsvolds bad i tillegg til å drive egen praksis og være fattiglege i Hurdal. I 1873 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling der han studerte nettopp syfilis, hvorvidt det kunne spores noen sammenheng til Phthisis, et arkaisk navn på tuberkulose.[3] Det var i 1878 han ble distriktslege i Ullensaker som ligger like ved, så han fortsatte å bo der, på Marienlyst gård. Han ga seg i 1901.

Ifølge lokalhistoria var han en ivrig skiløper som på 1870-tallet inspirerte til at man etablerte Eidsvolds Skiforening. Fordi han var telemarking og hadde lært skikunsten i oppveksten i Morgedal, kunne han ha vært barndomsvenn av Sondre Norheim (1825–1897).[4]

I 1886 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1890 ga de ham en St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søren Laache (1911). Norsk medicin i hundrede aar. Kristiania: Trykt i Steen'ske Bogtrykkeri. 
  2. ^ Ifølge skihistorikeren Torjus Loupedalen var faren sønn av Tore Gunnsteinsson (1739–1789) og Aslaug Hakjesdatter. At faren var skolegløgg ble først oppdaget av den danske Nils Windfeldt (1735–1810) som var sogneprest i Kviteseid fra 1765. Se Nordheim, Otto (1953). Folk og hendinger. Eidsvoll.  og Kviteseid seminar av Svein Olav Thoresen, 1979
  3. ^ Thoresen, Nils W. i Norsk Forfatter-Leksikon.
  4. ^ Nordheim, Otto (1967). Eidsvoll: bygdebok for ungdom. Eidsvoll.