Dronningens gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dronningens gate
20060923T144627-Oslo Dronningens gate.jpg
Dronningens gate (Oslo) sett fra Biskop Gunnerus' gate
Basisdata
Navn Dronningens gate (240)
Strøk Kvadraturen
Bydel Sentrum
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1700-tallet
Tilstøtende Myntgata, Revierstredet, Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Karl Johans gate, Biskop Gunnerus' gate, Storgata


Dronningens gate (3–25, 2–40) er en gate i Oslo sentrum.

Gaten går fra Myntgata ved Grev Wedels plass til Storgata ved Basarene.

Dronningens gate fikk sitt navn på 1700-tallet. Da Christiania ble anlagt i 1624, var dette den ytterste gaten mot havnen og Bjørvika. Den skal opprinnelig ha vært kalt Strandgaden. Langs denne ble de største kvartalene i den opprinnelige byplanen stukket ut, slik at de ledende kjøpmennene her kunne få tildelt de største byggetomtene så nær havnen som mulig.

Det våtlendte terrenget i strandkanten gjorde det nødvendig med omfattende fundamenteringsarbeider for å stabilisere byggegrunnen. Under flere av gårdene er det påvist gamle bolverkskar av kryssende tømmerstokker. Den langgrunne sjøbunnen gjorde at det måtte bygges lange utstikkere ut i havnen for at skipene kunne få bryggeplass. De ble lagt i forlengelsen av de tilstøtende gatene Raadhusstræde og Vaterstræde.

Tilmudring og avfallsdeponering gjorde sitt til at stranden utenfor ble oppfylt, og i 1657 ble strandarealene lagt ut til byggetomter, mot at byggherrene selv gjorde dem bebyggelige. I tidens løp kom det bebyggelse langs tre parallelle gater utenfor Dronningens gate, Skippergata og Store og Lille Strandgade.

Lille Voldport eller Vaterlands port, som var en av tre byportene i byvollen, lå omtrent i krysset mellom Dronningens gate og Karl Johans gate. Den nærmeste delen av Dronningens gate kaltes derfor i årene omkring 1700 Lille Voldportgade.

Kvartalene langs Dronningens gate har fremdeles byens tetteste konsentrasjon av store kjøpmannsgårder fra 1600-tallet, særlig mellom Rådhusgata og Tollbugata. Hele den fredede husrekken her er helt eller delvis er oppført rundt 1650: Rådhusgata 7, Dronningens gate 11 (Magistratsgården), Dronningens gate 13 og Tollbugata 10 (Krigsskolen). Det tidligere Posthuset på Dronningens gate 15 ble reist på tomtene etter to andre gamle kjøpmannsgårder. Den ene, Departementsgården, var lokale for Oslo katedralskole før den etter 1814 ble tatt i bruk for Stortinget og forskjellige departementskontorer.

Gaten har ellers bebyggelse fra mange perioder, men er særlig preget av bygårder fra 1800-årene og 1930-årene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aften (29. august 2006). «dagens gate – Dronningens gate». Aftenposten.