Amaurobiidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Amaurobiidae
Amaurobius ferox, hann,  Foto: Fritz Geller-Grimm
Amaurobius ferox, hann,
Vitenskapelig(e)
navn
:
Amaurobiidae
Thorell, 1870
Norsk(e) navn: vindusedderkopper
Hører til: Entelegynae, Neocribellata, Araneomorphae, edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Antall arter: ca. 680,
72 i Europa,
3 i Norge[1]
Habitat: på vegger, trestammer, under steiner etc.
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:
  • Se systematisk inndeling

Vindusedderkopper (Amaurobiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De er ganske store og kraftige edderkopper som ofte kan observeres sittende på murvegger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Callobius sp., hunn.

Små til ganske store (4-20 mm), kraftige edderkopper. På forkroppen er hode-delen tydelig avgrenset fra resten, med åtte øyne fordelt på to tverr-rader. Beina er vekselvis lyse og mørke. Bakkroppen er eggformet med en mørk tegning i midten som kan minne om et vindu, derav det norske navnet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse edderkoppene produserer såkalt cribellat silke, som presses ut fra en silplate (cribellum) foran de egentlige spinnvortene, og gres ut ved hjelp av kammer (calamistrum) på det bakerste beinparets nest-ytterste ledd. Denne silken er svært fintrådet, krusete og blålig når den er nyspunnet. Edderkoppen lager et silkekledt skjulested, rundt dette er svært uryddig spinn av cribellat silke. Denne silken er ikke klebrig, men et insekt som beveger seg inn på den vil svært lett vikle seg inn i de fine trådene. Spinnene lages om natten, men edderkoppen vil komme ut for å hente fangete byttedyr til alle tider. Den kan lokkes ut med en stemmegaffel som gir lyd som tilsvarer vibrasjonene et fanget insekt lager. Hunnene holder seg stort sett ved spinnet sitt, hannene vandrer rundt på leting etter hunner. Han kommer i kontakt med hunnen inni ved å tromme på nettet med palpene og bakkroppen. Etter parringen legger hunnen et sett med egg inne i gangen, deretter dør hun gjerne og blir senere spist av de nyklekte ungene, som deretter sprer seg. Nettene kan finnes rundt hull i murer og barken på trær, under steiner og mellom løvstrø.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien er utbredt i alle verdensdeler, men magler i mesteparten av Afrika og mye av Australia.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Familiens utbredelse

Familien er regnet som en forholdsvis primitiv gruppe innen Entelegynae, ikke nært beslektet med noen av de andre familiene i denne gruppen. Totalt er det beskrevet over 70 slekter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 9. februar 2011)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]