Øvre Anárjohka nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Anárjohka nasjonalpark
Øvre Anárjohka nasjonalpark
LandNorge Norge
OmrådeFinnmark
Nærmeste byKarasjok
Areal1 409 km²
Opprettet1975
Øvre Anárjohka nasjonalpark

Øvre Anárjohka nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger sørøst på Finnmarksvidda; langs elven Anárjohka, ved grensen til Finland. Parken ble opprettet i 1975[1], for å «å bevare et stykke av Finnmarksvidda med et representativt utvalg av de naturtyper som forekommer der, så som furuskog, bjørkeskog og vidde med kratt, myr, vatn, elver og låge fjell. Dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt uten menneskelig påvirkning. »[2] og den dekker et område på 1409 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene Karasjok og Kautokeino; og den grenser opp til Lemmenjoki nasjonalpark i Finland. Innfallsportene til nasjonalparken ligger i Karasjok kommune.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Øvre Anárjohka utgjør en del av Finnmarksvidda og preges av bjørkeskog og furumoer, store myrer og mange vann. Vidda utgjør et flatt platå med flere rolige, lave høgdedrag. Myr, vann og skogløs vidde utgjør halvparten av nasjonalparken. Myrene kan være flere kilometer lange, og er da et hinder for ferdsel.

Gavdnjajávri er den største innsjøen i området, og det er i alt over 700 vann. Flere elver har sitt utspring her. De største elvene fra nasjonalparken er Skiehččánjohka, Anárjohka, Gorsjohka, Bávttajohka og Kárášjohka som alle renner ned og forbi Karasjok og danner Tanaelva.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken har stort innslag av østlig vegetasjon, såkalte «Sibir-arter»: storveronika, sibirturt, finnmarksfrøstjerne, russefrøstjerne, lappflokk, lappsoleie og dvergmaigull, i tillegg til brannmyrull.

Fuglelivet er rikt og variert, og også dette er delvis østlig orientert.

Elgen er det største pattedyret i området og er å finne i området hele året. Elgen har sine vinterbeiteområder i Anarjok og Gorsjokdalen der den de senere år har økt i antall og tildels kommer i konflikt med reindrifta i området. Bjørn overvintrer og yngler her og jerv finnes som streifdyr og har også yngling i området. Rødrev, røyskatt og smågnagere er vanlig. Musearten rødmus, som ellers har sin vanligste utbredelse i Sibir, har en av få norske bestander her.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Området har vært brukt av samene til veiding og reindrift så langt tilbake som man kjenner kilder. Det er også dokumentert boplasser fra steinalderen langs Anárjohka.

En ikke drivverdig gullgraving på 1960-tallet er en parentes i områdets historie.

Adkomst, forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken er lite tilrettelagt for friluftsliv, men det finnes noen turmuligheter. Elvene Anárjohka og Gorsjohka er lakseførende og krever eget fiskekort for Tanavassdraget. Ellers er adkomst til nasjonalparken via tettstedet Karasjok, derfra går turen 17 kilometer mot Finland og tar av oppover langs Anarjokhka på norsk side. Her følges en grusvei 7 mil oppover dalen der veien slutter, herfra er det omtrent 5 kilometer å gå inn til nasjonalparkgrensa. Et annet alternativ er å ta av fra Anarjohkveien oppetter elva Gorsjohka eller langs veien som går ca. 12 kilometer oppover Gorsjokdalen. Fra veis ende i Gorsjokdalen er det ca. 15 kilometer til nasjonalparkgrensa og er da oppe på fjellet Galmmat.

I nasjonalparken er det vinterbeiteområde for reindrifta.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Parken ble vedtatt opprettet 19. desember 1975, men vedtaket trådte først i kraft 1. april 1976; derfor kan begge årstall forekomme i omtale av nasjonalparken
  2. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
Litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]