Ludwig Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludwig Beck
Ludwig Beck
Ludwig Beck i 1937
Født 29. juni 1880
Keiserriket Tyskland Wiesbaden-Biebrich, Hessen-Nassau
Død 20. juli 1944 (63 år)
Tyskland Berlin
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1944
Tjenestetid 18981944
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer Oberkommando des Heeres
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorset
Königlicher Hausorden von Hohenzollern med brilkanter
Wehrmacht tjenestemedalje fjerde klasse

Ludwig August Theodor Beck (født 29. juni 1880 i Wiesbaden-Biebrich, død 20. juli 1944 i Berlin) var en tysk general. Han var generalstabssjef for fra 1933 til 1938, og var en del av den militære motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Beck kom fra en gammel hessisk offisersfamilie, og var sønn av industriherre. Etter abitur i Wiesbaden i 1898, gikk han 12. mars samme år inn i som fahnenjunker i et feltartilleriregiment i Strassburg i det prøyssiske hær. De følgende to årene gikk han på krigsskole i Neisse, og ble 18. august 1899 utnevnt til løytnant.

I årene 1902-1903 gikk han på en artilleri- og ingeniørskole i Berlin-Charlottenburg, og årene 1908 til 1911 gikk han på Preußische Kriegsakademie i Berlin. Mellom disse skoleoppholdene, og etter 1912 var han ved regimentet i Strassburg fram til han ble overført til generalstaben som hauptmann fra 1. oktober 1913, og tjenestegjorde her ved utbruddet av første verdenskrig.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig tjenestegjorde Beck i ulike generalstabsfunksjoner på Vestfronten. 16. mai 1916 giftet han seg med Amelie Pagenstecher, men hun døde rett etter at hun hadde født datteren Gertud 30. januar 1917.

Ved krigens slutt var Beck major.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Beck som generalløytnant tidlig på 1930-tallet

Weimarrepublikken[rediger | rediger kilde]

Da første verdenkrig sluttet, tjenestegjorde Beck i generalstabens utviklingsavdeling, og ble i 1919 som følge av bestemmelsene i Versaillestraktaten overført til det sterkt reduserte Reichswehr. Mellom 1919 og 1922 hadde han troppekommando og var også på egne oppdrag for sjefen for generalstaben, general Hans von Seeckt.

1. oktober 1922 ble han sjef for et artilleriregiment i Münster i Westfalen. Et år senere, og for de følgende to årene var han sjef for lederutdannelsen, som den tidligere krigsskolen i Münster ble kalt.

Deretter var han i fire år sjef for staben for Wehrkreiskommando IV («distriktskommandoen») i Dresden. Etter at han ble utnevnt til oberst 1. februar 1929, ble han i de kommende to årene sjef for 5. artilleriregiment i Fulda.

Under nasjonalsosialistene[rediger | rediger kilde]

Ludwig Beck i 1936

I 1934 erstattet han Wilhelm Adam som sjef for Truppenamt som i realiteten var generalstaben, men måtte kamufleres siden Versaillestraktaten eksplisitt forbød dette.

Etter skandalene med Werner von Blomberg og Werner Freiherr von Fritsch i 1938 søkte Beck å organisere en motstand mot Hitlers krigsplaner, og måtte derfor ta sin avskjed. Etter dette engasjerte han seg sterkt i den konservative motstanden. Høsten 1939 var han i kontakt med flere andre offiserer og embedsmenn, blant dem general Franz Halder, Hjalmar Schacht, Carl Friedrich Goerdeler, Wilhelm Canaris og Hans Oster for å diskutere muligheten for et kupp mot det nasjonalsosialistiske regimet.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1940 ble det enighet om at Beck i tilfelle et vellykket kupp skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander, frem til monarkiet kunne gjenopprettes. Beck brukte mye tid på å diskutere med Goerdeler, Hassell og Witzleben hvem av Hohenzollern-prinsene som burde plasseres på tronen.

I 1943 planla Beck to forsøk på å drepe Hitler med en bombe, men ingen av forsøkene kunne fullføres. I mai 1944 skrev generalfeltmarskalk Erwin Rommel i et memorandum at hans deltagelse i kuppet forutsatte at Beck ville bli statsoverhode etter kuppet. Beck var en av de sentrale personene bak 20. juli-attentatet, sammen med Goerdeler og Claus von Stauffenberg. Kuppforsøket mislyktes imidlertid. Han ble arrestert av hjemmehærens sjef, general Friedrich Fromm (som også deltok i kuppforsøket, men forsøkte å redde sitt eget skinn), og ble gitt muligheten til å begå selvmord (en mer ærefull måte å dø på enn å bli henrettet). Beck, som var ute av balanse, klart å skade seg selv betydelig, men etter to selvmordsforsøk måtte en sersjant gå inn og skyte ham.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

I filmen Valkyrie fra 2009 spilles Beck av Terence Stamp. I filmen var Beck en viktig del av 20. juli-attentatet. Etter avsløringene ønsker Beck en pistol for sin personlige sikkerhet. Like etter at han har fått overlevert den, begår han selvmord.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Wilhelm Adam 
Sjef for OKH (generalstabssjef)
Etterfølger:
 Franz Halder