Rote Kapelle

Østtysk frimerke fra 1983 som viser Arvid Harnack, Harro Schulze-Boysen og John Sieg.

Die Rote Kapelle (Det røde orkesteret) var Gestapos betegnelse for motstandsgrupper på tysk jord som ble mistenkt for å ha en kommunistisk bakgrunn. Ettersom uttrykket ble til på et tidspunkt da man ikke hadde særlig oversikt over grupperingene man lette etter, favnet Gestapo i sin leting i virkeligheten også grupperinger som ikke var kommunistisk orientert. Men det var uansett to viktige motstandsnett i det tredje rike med tilknytning til kommunismen.

Etter andre verdenskrig ble Rote Kapelle også benyttet som selvidentifikasjon av overlevende fra en rekke store og små tyske motstandsgrupper.

Gestapos bruk av betegnelsen Rote Kapelle gjaldt til å begynne med en krets som man senere identifiserte som Schulze-Boysen/Harnack-gruppen, en anti-Hitlergruppe i Tyskland med forbindelser både til USA, Sovjetunionen og andre land. Gestapos uttrykk favnet også rent kommunistiske spiongrupper som sovjeternes GRU-kontrollerte Trepper-gruppe. En annen gruppe i Berlin opererte uavhengig av forbindelser østover.

Navnet Rote Kapelle hadde sammenheng med at den tyske kontraspionasjen Abwehr omtalte spionenes radiosender som «musikkboksen» og deres agenter for «musikanter». «Rød» stod for kommunismen.

Gestapo opprettet en Sonderkommission Rote Kapelle som skulle sprenge de antatt sovjetiske spionnettverkene.

Trepper-gruppen ble sprengt i 1943, mens gruppen i Berlin var operativ inntil 1944.