Otto Strasser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Otto Strasser (født 10. september 1897, død 27. august 1974) var en av de revolusjonære lederne på venstrefløyen i NSDAP. Han var bror av Gregor Strasser.

Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Otto Strasser var født i Windsheim i Tyskland. Han studerte jus, og var en stund tilhenger av sosialdemokratene, men meldte seg inn i NSDAP i 1925. Han var også med i frikorpset Freikoprs Epp under ledelse av Franz Ritter von Epp.

Politisk løpebane og senere liv[rediger | rediger kilde]

I NSDAP var han med på å bygge opp en radikal, proletarisk fløy sammen med sin eldre bror, Gregor Strasser, og den unge Joseph Goebbels. Otto Strasser bekjente seg til de 25 punktene i NSDAPs opprinnelige partiprogram, og la vekt på det sosialistiske innholdet i disse. Han kom således på kollisjonskurs med Adolf Hitler.

I 1926 ble Otto Strasser redaktør for Berliner Arbeiterzeitung. Han var også leder for Kampfverlag og propagandasjef i den nord-tyske delen av NSDAP. Disse stillingene dannet en sterk maktbase for hans anti-kapitalistiske propaganda. Oppgjøret med Hitler var uunngåelig, og 4. juli 1930 ble Otto Strasser ekskludert fra NSDAP. Han dannet da Unionen av revolusjonære nasjonalsosialister, bedre kjent som Die Schwarze Front. Selv om Strasser hevdet at Die Schwarze Front hadde over 10 000 medlemmer, var organisasjonens anti-hitlerske propaganda uten virkning. Otto Strasser og noen av hans tilhengere gikk i eksil i Praha hvor de gav ut avisen Die Deutsche Revolution. I den kritiserte de Hitlers nye diktatur, men fortsatte å propagandere for nasjonalsosialismen. Otto Strassers versjon av nasjonalsosialismen var like rasistisk og antisemittisk som Hitlers.

Etter hvert som den annen verdenskrig utviklet seg, dro Otto Strasser videre til Sveits og senere til Canada. Han fortsatte å publisere bøker og artikler der han propaganderte for sin versjon av nasjonalsosialismen. Etter hvert bekjente han seg til det han kalte solidarisme, og som han definerte som en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Etter at Otto Strasser fikk tilbake sitt tyske statsborgerskap dro han til Vest-Tyskland på 1950-tallet, hvor han forsøkte å vinne tilhengere for sitt syn. Det lyktes i liten grad. På mange måter fremstod han som en mann som intet hadde lært, og han fortsatte å spre demagogiske, antisemittiske hatytringer i sine journalistiske publikasjoner.