Wilhelm Canaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Canaris
Wilhelm Canaris
Wilhelm Canaris i 1940
Født 1. januar 1887
Keiserriket Tyskland Aplerbeck ved Dortmund i Nordrhein-Westfalen
Død 9. april 1945 (58 år)
Tyskland Flossenbürg konsentrasjonsleir i Bayern
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1944
Tjenestetid 19051944
Rang Admiral
Enhet Det tyske krigsflagget Den tyske keiserlige flåte
Weimarrepublikken Reichsmarine
Det tyske krigsflagget Kriegsmarine
Kommandoer Abwehr
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Æreskorset
Jernkorsets ridderkors
Det tyske kors

Wilhelm Franz Canaris (født 1. januar 1887 i Aplerbeck ved Dortmund i Nordrhein-Westfalen, død 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk admiral under andre verdenskrig. Han var fra 1935 leder for Abwehr-avdelingen (kontraspionasjen) i OKW (Oberkommando der Wehrmacht).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Canaris vokste opp i Duisburg, hvor han gikk på Steinbart-gymnaset. I 1905 gikk han inn i Den tyske keiserlige flåte. Han tjenestegjorde under første verdenskrig som etterretningsoffiser til sjøs, og etter å ha rømt fra fangenskap i Chile i 1915, ble han sendt på etterretningsoppdrag i Spania hvor han blant annet slapp unna et britisk attentat. Ved krigens avslutning tjenestegjorde han som sjef på en u-båt i Middelhavet.

I 1919 var Wilhelm Canaris medlem av krigsretten, hvor frikorpsmedlemmene anklaget for mordene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht måtte svare for seg. Bare press på sosialdemokratisk side fikk myndighetene til å forfølge saken. Løytnant Kurt Vogel hadde skutt Luxemburg i hodet og slengt henne, ennå levende, i Landwehrkanal. Dommen for mordet lød på beskjedne to år og fire måneder – for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Canaris hjalp også morderen til å rømme fra soning. 17. mai 1919 dukket nemlig Canaris opp i Berlins Moabit-fengsel, forkledd som «løytnant Lindemann», med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han fikk med seg løytnant Vogel, og dommeren hadde dermed hjulpet den dømte til å rømme fra sin straff. For dette lovbruddet fikk Canaris selv ingen straff – tvert om ansatte riksvernminister Gustav Noske ham som kommunikasjonsmann, noe Noske selv fikk unngjelde for: Våren 1920 stolte Noske på ham da Canaris forsikret at hæren ikke utgjorde noen fare, og ble dermed fullstendig overrumplet av Kappkuppet. Dette kostet Noske stillingen, mens Canaris ble frikjent av en kommisjon og deretter forflyttet til Kiel.[1]

Han deltok i en rekke kuppforsøksplaner mot nasjonalsosialistene. Han sørget blant annet for at Danmark, Nederland og Norge ble varslet om angrepet 9. april, uten at verken nordmennene eller andre trodde på det eller tok forholdsregler i henhold til varslingen. I februar 1944 ble han fritatt for tjenesten i OKW, senere plassert under husarrest. Denne husarresten gjorde at han ikke kunne delta i planleggingen og utførelsen av 20. juli-attentatet. Likevel fant sikkerhetspolitiet Gestapo bevis for at han var knyttet til konspirasjonen, og han ble henrettet ved hengning sammen med Dietrich Bonhoeffer og Hans Oster 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir, kort tid før verdenskrigens slutt.

Den danske etterretningsoffiseren Hans Lunding, som var siktet for spionasje,[2] satt i nabocellen i Flossenbürg, og de to kommuniserte i morse. Om kvelden 8. april 1945 morset Canaris til ham: «Var ingen landsforræder. Gjorde min plikt som tysker.» Hans siste hilsen var: «Brakk nesen under siste avhør. Hils min kone hvis De skulle overleve.»[3] I grålysninger neste morgen hørte Lunding nøklene klirre da celle nr. 22, der Canaris satt fanget, ble åpnet. Canaris ble ført ut som den første av fem dødsdømte - naken for å kveles med pianostreng. En SS-mann som overvar henrettelsen, sa at Canaris led lenge: «Han ble dratt opp og ned et par ganger.» Samme dag falt Kaliningrad i øst, mens amerikanerne i vest rykket frem mot Elben.[4]

Vest-tysk høyesterett frikjente i 1956 Otto Thorbeck for medvirkning til drap av Canaris. I 1996 ble dommene opphevet av herredsretten i Berlin.[5]

Canaris stammet fra en gresk familie som hadde slått seg ned i Lombardia. Han anså seg selv for å være fjernt beslektet med den greske admiralen og frihetskjemperen Konstantin Kanaris (17931877),[6] men den genealogiske sammenhengen er uklar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 284-5), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
  2. ^ udfordringen.dk
  3. ^ Time Magazine
  4. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 278)
  5. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 329)
  6. ^ Google books

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]